Mat?

Da dere, har jeg NOKK EN GANG lagt om kostholdet. Jeg har tenkt masse på det, og jeg har prøvd flere ganger siden Januar, men pga stoffskiftet har jeg blitt så innmari dårlig flere ganger når jeg har prøvd lavkarbo. Jeg har vært så utrolig lei meg for det, for det er jo lavkarbo jeg kan, det er det jeg vet jeg klarer og som jeg vet virker, så når ikke kroppen min har hengt med, så har det føltes håpløst.

Jeg var hos min endokrinolog (tror jeg det heter), for et par uker siden og nevnte det med stoffskiftet og kost, og spurte hva han trodde om lavkarbo, og han gav grønt lys, så jeg bestemte meg for å gi det ETT forsøk til nå.

Jeg starta på mandag, dette er altså dag fem, og jeg føler meg så BRA!! Jeg er rett og slett overlykkelig!
Tidligere har jeg følt meg dårligere allerede på dag to. Da snakker vi hjertebank, svetting, trøtthet og dårlig form. Ingen tegn til noe av dette denne gangen, og jeg er så glad for det. :)

Merker jo at jeg i min fjernhet er litt fersk igjen da, og trenger å jobbe litt med tankegangen, for i dag var jeg ute på cafe, og kjøpte meg vårruller og ris, spiste alt med livets lyst, og tenkte ikke TANKEN en gang, før jeg var på tur hjem!!!! At det går an... Men depper ikke av den grunn, må jo bare le litt oppgitt av meg selv. :) Jeg har spist lavkarbo hele resten av dagen, og fortsetter med det i morgen. En dag av gangen. :) Jeg føler meg så mye lettere til sins og mer opplagt allerede. Ja, og det til tross for at jeg er opp før fem hver morgen...akk, disse barna...

I kveld har jeg lest blogginnlegg fra samme tid for to år siden..da hadde jeg gått ned 20 kg på lavkarbo, og jeg blir så utrolig inspirert og motivert av meg selv. Hehe, jeg kan vel si det? Jeg vil dit igjen!! Jeg vil se sånn ut, komme inn i de klærne, føle meg så bra, passe i den kjolen igjen, og jeg skal klare det. :) Gleder meg allerede!!

Jeg skal i bryllup om 6 uker, innen den tid satser jeg på å ha gått ned 5 kg. Jeg satser litt smått nå til å begynne med, for jeg aner ikke hvor lett kroppen vil kvitte seg med kiloene denne gangen, men DET skal jeg klare. Jeg ønsker å føle meg litt bedre i en kjole innen den tid, og jeg ser frem til det også. Det er mitt første delmål. :) Totalt snakker vi vel drøye 35 kg som må bort nå... Men det er langt fram i tid...neste jul kanskje :)

Barna har det bra, de trives i barnehagen begge to, Emil har begynt å gå så smått og klatrer omtrent oppetter veggene nå, for en aktiv liten kar. :) I tillegg har han begynt å prate litt også. Sier Hei, Hadet (og vinker), Natta, Mamma og pappa, og borte, også mjauer han hver gang han ser katta. :) Sara har kommet i "Hvorfor-alderen", og lurer på ALT for tiden. Hun er så søt: "koffer d da mamma? Koffer det? Koffer det?" Det ender jo som regel i at jeg ikke helt vet...da kommer: "Koffer veit itj du d da mamma?" Hehe...det vil jo ingen ende ta. Men det at hun er så nysjerrig er jo baare positivt. :) Håper hun fortsetter med det, da lærer hun jo masse. :)

Nå er det alt for seint, så jeg må legge meg umiddelbart!!

Sees pluteslig. :)

Barnehagestart for minstemann!

I morgen skal Emil i barnehagen. Kun for noen timer, og med meg der hele tiden akkurat i morgen, men tenk - nå er han barnehagegutt. Hadde han visst hva som venter han i morgen hadde han nok gledet seg vilt. :) Han elsker folk, nye leker og at ting skjer konstant, så for han vil nok barnehagehverdagen være som å komme til himmelen. Skjønningen min! :)

Han har jo begynt å prate litt også nå. Han sier hei, hadet (og vinker), mamma og natta. Han eeeer jo så flink!! :) Og ikke nok med det, har har ved flere anledninger GÅTT to skritt! :D Jeg så det første gang på tirsdag. Den gutten løper nok rundt her før vi vet ordet av det. Er så utrolig stolt! Har jeg forresten fortalt at han omsider har fått tenner? Det har kommet to store framtenner oppi. :) Det herlige rampefjeset ble om mulig enda mer rampete. ;)

Og når vi snakker om ramp....

SOT fra ovnen + bebis = Svarte merker i hele stua!!!!

Sara-vår har det litt vanskelig for tiden, og det er veldig tøft for oss alle. Hun bryter nærmest sammen hver gang hun ser meg, og blir en stor klump med mye følelser, frustrasjon, sutter og gråt. Jeg gråter med henne... Det gikk faktisk overraskende bra i dag da barna kom hjem hit igjen etter å ha vært hos pappan sin siden onsdag kveld. Jeg har jo vært på besøk hos dem hver dag, så det går jo aldri lange tiden mellom vi ses. Vi koste, lekte, lo masse, krangla litt, så gikk det over og vi lo igjen. Legging gikk over all forventning. En fin kveld, og utroolig godt å få dem hjem igjen. :)

Håper at hun sover godt i natt og at vi får en fin dag i morgen også. 

Nå er to barnehagesekker pakket og klar for morgendagen. Jeg skal begynne å tenke på å komme meg i seng, for disse barna er jo morgenfugler og er sikkert klar for ny dag rundt seks tenker jeg. 

Ha en fortsatt fin kveld. :)

Ongene har jo vokst og forandra seg MYE siden sist jeg la ut noen bilder, så her kommer noen litt nyere. De øverste er nyest. :) 

Her er Sara hjemme i leiligheten vår, klar for første gang på Allidrett. :) Vanskelig å få til et bilde hvor hun sittet i ro og smiler, hun er alltid i farta, og hun har enten ikke tid, eller så blir det bare masse grimaser. :p

faktisk et av få ekte smilebilder det under her. :)

 Bølla mi! :) Nå kommer jeg å tar deg!!! :D

 Emil sovna før vi rakk oss i bhg en dag. Sånn er det når man er tidlig på'n! :)

 Nydelige snuppa mi!

 Sara hadde ikke tenkt å se i kameraet, nei...

 TV-slaver. ;)

 Hæhæ! :)

 Radarparet. ;)

 Her er bølla før vi tok håret. Masse herlig lyst hår. Hjertet mitt gråt da jeg stod der med barbermaskina...

Emil har jo atopisk eksem, også i hodebunnen, og han klødde så fælt. Vanskelig å få smurt disse kremene godt ned i hodebunnen med så mye hår.

Eda et bilde av han med masse hår. :)

En kjempeglad gutt, tro mot navnet sitt.. ;) Gjør masse "hyss"! ;)

Også kan jeg vel slenge med et bilde av "sjøla". ;)

I kveld får jeg kveldsmat-besøk av 3 herlige jenter. Gleder meg. :)

Ha en fin tirsdag alle. :)

Nytt liv!

Velkommen!

Det har skjedd så mye siden sist jeg skrev, at jeg føler nesten for å presentere meg på nytt.

Mitt navn er June. Jeg er ei jente på straks 26 år. Jeg er singel mamma til to skjønne barn, Sara Victoria som blir 3 år den 3. oktober, og Emil Andreas som blir 1 år den 20. oktober.

Vi har bodd for oss selv i ny leilighet i snart en mnd, og vi trives godt her. . :)
Barna er hos pappaen sin annenhver helg og en dag i uka, og ellers så er han på besøk her nesten hver dag frem til de har lagt seg, og jeg er der når barna er hos han. Vi er gode venner, det meste går knirkefritt, og vi merker jo at barna setter stor pris på at vi er tilstede begge to når vi kan, så dette fungerer fint for oss. :)

Permisjonstiden min går mot slutten nå. Neste uke starter vi med tilvenning i barnehagen for Emil, og uka etter er det tilbake i jobb igjen for fullt. Jeg gleder meg. Selv om jeg har kost meg mye med å gå hjemme, så er ikke jeg noen hjemmeværende-husmor-type, så å komme tilbake i jobb, og få en mer rutinert hverdag, det skal bli DEILIG! :)

De få frikveldene jeg har bruker jeg stort sett sammen med gode venner. Venner som har betydd utrolig mye for meg den siste tiden. De skulle bare visst!

Ting føles litt bedre nå enn de har gjort en stund. Jeg har i lenger perioder vært mer som et følelsesmessig vrak...samlivsbrudd er vanskelig og tungt, ikke minst når det er to små som blir så veldig berørt av det hele. De to som betyr aller mest for meg i hele verden! Det gjør utrolig vondt.. Likevel føler jeg at vi har taklet ting på en bra måte, og vi har skjermet barna så godt som det har latt seg gjøre i en slik situasjon.

Merker ingenting på Emil, hvis vi ser bort fra at han ikke var vant til å sove noe annet sted enn hjemme hos pappan før jeg flytta, og da han skulle begynne å sove her, så var ikke han så interessert i det.. Jeg har sittet utallig mange timer inne på rommet sammen med han, både kvelder og netter, og holdt i den bittelille gutteneven for at han skal føle seg trygg, ikke føle at alt er fremmed og skremmende.. Nå går ting veldig mye bedre. Han sovner selv, som regel med storesøster Sara i senga ved siden av. :) Nettene er et annet kapittel, men nå har han nettopp fått sin første tann, og jeg tror det er mye av grunnen til at vi har strevd en del med nattesøvnen. Det har tæret bra på stakkars meg, som har gått rundt som en zombie de siste ukene, men bare en eller to netter med litt mer sammenhengende søvn gjør at jeg er back in buisness, så det går på et vis likevel. :)

Sara merkes det litt bedre på. Hun er litt mer sårbar og nærtagende, spesielt hvis jeg irettesetter henne...eller egentlig uansett hvem som gjør det. Hun takler det generelt dårlig for tiden, og hun er blitt veeeldig mammajente. Hun har derimot sovet godt fra første dag. Disse episodene hvor hun våkner på kveldene og nettene og bare hyler og skriker har roet seg betraktelig, det gjordet det før vi flyttet altså, men det har heldigvis fortsatt i riktig retning. :) Nå er det som regel Emil hun våkner av. Ulempen med å ha de på samme rom, men her finnes ingen andre alternativer med mindre en av dem flytter inn til meg, og det er ikke aktuelt. Sara sover inne hos meg noen kvelder eller deler av noen netter hvis Emil er veldig urolig, men det vil vel gå seg til etter hvert. Vi ser også at hun trives her, så det er ikke det som er problemet. De to små løper rundt her og finner på fantestreker dagen lang, og de har begynt å leke så godt sammen at det er en fryyd. :) De tuller og ler masse. :) Hun kjenner nok litt på disse forandringene, og forstår vel ikke alt helt. Vanskelig for henne å sette ord på alt... Vi er veldig nøye på å forklare henne ting da, sånn som f.eks. de dagene vi har bytte, da snakker vi om det på forhånd, og det er det siste vi prater om før hun legger seg dagen før. Vi går gjennom hvem som bringer i bhg, hvem som henter, om mams eller paps kommer på besøk etter jobb og hvor hun skal sove. Jeg spør ofte om hun vil at vi skal ta det en gang til også, og da gjør vi som regel det. Virker som det trygger henne veldig, og ting blir jo mer forutsigbart. :) Hun kommer nok fint ut av dette den lille jenta mi, trenger nok bare litt tid.

Så her har dere det. Min nye hverdag.

Her er jeg!

Wow...

Jeg vet ikke en gang hvor jeg skal starte!

Sara er blitt 2,5 år, Emil blir 6 mnd i neste uke, utrolig mye har skjedd!

Noen oppramsing av de siste mnd får dere ikke, men litt status pr i dag må jeg greie å få til. :)

I dag våknet Sara kvart over fem! KVART OVER FEM!! Det måtte jo bare bli slik at jeg som er verdens B'este menneske skulle få A-barn! Inntil nå nylig har vi kunne lurt henne til å legge seg og sove igjen, nå er det ikke snakk om. Fikk drøya tiden litt da, så vi stod ikke opp før halv sju, men den tiden brukte jeg ikke på å hvile for å si det sånn. Emil våknet å ville ha mat. (Ja, han våkner som regel en gang pr natt/tidlig morgen og vil ha mat fortsatt). Han var riiimelig våken da, jammen ikke ofte han sover helt til kvart over fem før han våkner og skal ha nattmaten, så han følte seg sikkert uthvilt. Etter ca tre kvarter sov han igjen og sov til sju. Sju er helt greit. Jeg liker sju! 

Siden prinsessa driver og våkner senest halv seks for tiden har jeg litt halvdesperat nå bestilt denne:

http://www.lilleprinsen.no/product/576439/BabyZoo_Apekatten-MOMO-sovntrener.html

Jeg bestilte den i dag, og den kan virkelig ikke komme i hus fort nok. Setter nå all min lit til at denne apa skal redde morgensøvnen min! 

Emil-baby ligger i skrivende stund og råler på gulvet. Han ruller. Rundt og rundt. utom teppet og bortover gulvet. Han er blitt så flink. Så gøy å se hvor forskjellige ongene utvikler seg. Sara lærte aldri den rullinga. Hun lå i ro på magen veldig lenge før hun lærte å snurre rundt seg selv, og på den måten kom hun seg framover på sitt vis. Noe treigere enn det lillebror gjør nå, men hu fikk tak i det hun ville på den måten. 

Emil har til nå trivdes utrolig godt med bare å ligge der på ryggen han.. Han rulla rundt fra rygg til mage for første gang da han var 3,5 mnd, og har siden den gang gjort det sånn innimellom, men har som jeg sa trivdes best på ryggen elle liggende på sida. Fra ca 5 mnd lærte han å rulle fra magen til ryggen, og da han 5,5 mnd gammel fant ut at det kanskje ikke var så verst å ligge på litt magen likevel, så tok det virkelig av. Siden nå i helga så har han virkelig fått dreisen på den der rundt og rundt rullinga.

Her er røverne mine! :)

Er de ikke fine? ;)

Ellers kan jeg vel fortelle at du har funnet ut hva som feiler meg, ENDELIIIG! Etter tre år med plager som har kommet og gått, så har de funnet noe.

Jeg har for høyt stoffskifte. Har jo vært inne på dette før, men nå etter enda flere runder hos fastlegen min, (han har, bare for å ha sagt det, ant dette hele veien og prøvd å få meg inn på sykehuset flere ganger for utredning, men jeg har fått avslag fordi blodprøvene mine, ifølge de på St.Olavs, var for "normale"(?)) 

Denne gangen, etter enda flere blodprøver som viste det samme som de har gjort hele veien , etter å ha krangla med dem på telefonen, så endte det rett og slett med at han bare sendt meg inn på "akutt-tur" til sykehuset, så hadde de på St.Olavs ikke hadde annet valg enn å legge meg inn å sjekke det ut. Jeg lå der natta over og det ble tatt flere prøver. 

Jeg ble da sendt hjem med et skriv fra en overbærende, nyutdannet lege, hvor det stod at dette var forbigående og svangerskapsrelatert og alt det der...hørt det før!!! Prøvesvarene ville jeg ikke få før etter en uke, men han var heeelt sikker på at de svarene kom til å vise akkurat det han hadde konkludert med, men da ville de iallfall være helt sikre! Beskjed om å ta nye blodprøver ca en gang i mnd framover for å sjekke at alt ble som det skulle. Kjente at jeg var i tvil, men tenkte at nå hadde de da iallfall sjekka, nå kan jeg vel ikke gjøre mer.

Etter en uke ringte de fra legekontoret, måtte komme inn dagen etter. Overlegen på Endokrinologi-avdelinga hadde ringt og beklaget seg VELDIG!!! Fastlegen min har hatt rett hele veien, og jeg har ganske sikkert Graves Sykdom! Takk for det!

Dette er en autoimmun sykdom. Det vil si at mitt eget immunforsvar har skylden i dette, og det har fått skjoldbruskkjertelen min til å overprodusere fritt tyroksin. Skjoldkjertelen min er (eller har vært) moderat forstørret, fordi den vokser når den går i overproduskjonsmodus. Det er ingenting jeg kunne ha gjort for å forhindre eller forebygge dette..det bare skjer.

Jeg har nå gått på medisiner for å senke den overproduksjonen i en mnd i dag, og allerede etter en uke kjente jeg store forandringer.

Jeg hadde en god del symptomer som var VELDIG plagsomme, og ikke minst helt forferdelig slitsomme med to små. Flere ganger satt jeg i bilen nærmest på gråten etter å ha levert Sara i barnehagen, fordi jeg allerede da var så utrolig sliten av dagen.. Fra begynnelsen av Januar og til midten av Februar var nok de verste 6 ukene i mitt liv. Da prøvde jeg lavkarbo igjen for å få opp humør og energi, jeg var jo helt helt tom, og selvfølgelig for å gå ned i vekt, men kjørte meg selv helt ned i grøfta! Det funka jo så fantastisk bra for meg sist jeg prøvde, så jeg gikk på med godt mot denne gangen også, men sykdommen hadde nok kommet en del lenger denne gangen en sist, så det ble for stor påkjenning for kroppen. Det ble tyngre å gå opp trappa her hjemme nå med 10 kg mindre på kroppen enn da jeg gikk høygravid med Emil...Jeg var matt, svett, kraftløs, sliten og trøtt, irritabel, gråt mye, og på det verste hadde jeg en del skjelvinger også. Følte meg innimellom nesten deprimert, jeg fungerte jo knapt, og her satt jeg meg to barn som trengte en velfungerende mamma.

Nå som jeg er i mye bedre form, får medisiner og stoffskiftet nærmer seg normalen kommer jeg til å prøve lavkarbo igjen. Går nok mye bedre denne gangen, og jeg gleder meg. :)

Nå skal jeg skifte bæsjebleie og stelle i stand litt frukt og drikke som vi kan ha med oss ut på en liten tur. Ska straks hente Sara i bhg, så da må vi finne på noe nå i ettermiddag så hun ikke slokner på sofaen. Prøve å kutte ut duppen nå for å se om hun legger seg lettere på kveldene, og om hun sover lengre på morningene er jo det ett pluss, men jeg regner ikke egentlig med det.

Ha en fin dag!
<3

O' Hellige Kveld!

Da var hverdagen her igjen, en uke med jobb, barnehage og hjemmeværende mamma-dager er allerede over.

Som planlagt starta vi på lavkarbo igjen på mandag. Jeg har sirlig veid og notert og regnet ut karboinnhold hele uka. Jeg har som må å ligge på mellom 15-20 g pr dag, og greier det fint. :) Motivasjonen er på topp og det går forholdsvis grei med matlagingen..må bare komme litt inn i det med tanke på mengde osv, men det har kommet seg denne uka. I tillegg tar jo disse måltidene litt tid, og med en liten Emil som gjerne tar all min tid så kan det være det som er mest utfordrende med dette, å få tid til å lage et måltid, men som sagt, så har det gått veldig greit likevel. Emil har blitt så mye mer våken nå og synes det er festlig å ligge under babygymmen, så det blir i slike stunder jeg får spist. :)

Da jeg veide meg i morres så viste vekta 1,8 kg mindre enn da jeg starta på mandag, så dette ble da en riktig så god start. :) Måler cm også, men der få jeg oppdatere etter å ha sjekka på mandag. Har så vidt sjekka rundt magen og ser at det har forsvunnet noen cm, så det blir spennende å se. :)

Formen har vært litt så som så denne uka da. Karbo-detox er ikke bare bare. Hodepine, ullete i hodet, sløv og slapp, konstant sulten og "sugen" på noe, både søtt og salt og annen mat.. Det har gradvis avtatt utover uka da, så i dag har formen vært rimelig grei, bortsett fra at jeg fortsatt har litt underskudd når det kommer til overskudd... (haha) Men der kan jeg vil ikke skylde alt på det nye kostholdet. Det er nok en medvirkende faktor at ongene våkner i hytt og pine noen netter, jeg er ikke sååå flink til å ta igjen tapt søvn..og Emil gjør det forresten ikke særlig enkelt heller. Jeg har aldri funger særlig i det hele tatt uten nok søvn, og slik er det fortsatt, så jeg kan godt innrømme at jeg noen morgener rett og slett må ta meg litt sammen...jeg er morgengretten... I tillegg kjenner jeg litt på at det alltid er det ene eller det andre. Det gjør vel alle mødre i perioder, og kanskje spesielt nå i starten hvor vi ikke har NOEN SOM HELST rutiner inne med lillegutt (selv om vi prøver altså, men du vet, han er så liten enda..), og vi må ta alt som det kommer til en hver tid.. Skal ikke den ene ongen ha mat så skal den andre ha det, da er det bare å krysse fingrene for at den som ikke spiser er glad og fornøyd så lenge det varer...og at den som spiser er fornøyd også så klart..det er heller ingen selvfølge for noen av dem..Også er det bæsjebleier her og bæsjebleier der, og gjerne begge to samtidig etter vi har kledd på oss og er klar til å dra i barnehagen. Det er stas. Hiv med ett trassanfall, litt mageknipe, og en pappa som jobber overtid, og kjenn litt på det! Ble du litt svett?? Jeg ble svett bare av å skrive dette... Men herregud for en gave det er å få barn! <3
Hehe, ja jeg skjønner jo at det ikke virker sånn, men jeg mener selvfølgelig det. Jeg hadde ikke ville vært bæsjebleier og trassanfall foruten for noe annet i verden. ;)

Ellers så går amminga fortsatt greit og Emil vil fortsatt ha masse mat. Jeg har ikke nok mat til han på kveldene, så da får han erstatning. det varierer litt om det blir en eller to flasker. Kommer vel an på dagsformen og om han sover mye på ettermiddagen og kvelden eller ikke. Han sover som regel mellom 4-5 timer i strekk nå når han tar kveld, men fortsatt er det en liten utfordring å få han til å sovne for natta. Han blir så lett overtrøtt, og da er det liksom gjort. Når han ikke er overtrøtt så er han derimot verdens godeste og blideste gutt. Han smiler og pludrer og sjarmerer. <3 Så nydelig en liten gutt. :)

I kveld er første kvelden hvor jeg prøver å gjøre leggingen litt annerledes enn hva vi har gjort til nå. I utgangspunktet har jeg tenkt at jeg ikke gidder å bruke timer inne på soverommet hver kveld på en gutt som ikke vil sovne før rundt midnatt uansett, men i kveld bestemte jeg meg for å prøve likevel. Han sovna på meg etter amming og har egentlig sovet ganske mye i kveld. I halv ti tiden våknet han til, så da gav jeg han erstatning med en gang, og gikk rett og la han. Tanken er at jeg må legge han før han blir trøtt, for da blir han grinete, og da finner han ikke roen. Jeg la han ned i senga si og satte på den nye appen på mobilen min som har forskjellige lyder som skal virke søvndyssende. Bl.a. lyden av en støvsuger, hårføner, bølgeskvulp og regn. I dag ble det lyden av bølger. Han lå og sprellet en liten stund og var bare blid og fornøyd, men etter 15 min ca så ble han litt ensom og trist, så jeg tok han opp og satte meg i senga med han og bysset litt mens vi hørte på bølgesuset. Etter ti min så sov han så godt at jeg kunne legge han fra meg igjen i senga, og siden har han sovet. :)

Jeg tenker at det at han sovner i hendene mine, det får jeg ta fatt i en annen gang. I kveld har jeg fått han i seng så "tidlig" jeg har fått litt tid for meg selv, og i tillegg fikk jeg han til å sovne godt for kvelden uten å måtte amme eller flaske han i søvn, og uten at han vår overtrøtt og lei seg. Det er to (eller tre) viktige ting i min bok. Kan ikke ta alt på en gang! ;)

Huff, lille Emil har jo fått atopisk eksem, og i perioder hvor vi smører med kortison, og en liten stund etterpå så blir og er han helt fin så lenge vi fortsetter å smøre med fet fuktighetskrem hver dag. Nå har det imidlertid blomstret opp igjen i hodebunnen og øverst i pannen. I natt har han klødd så ille at han hadde flere småsår i panna og hodebunnen, og til og med blødd litt. Bare en bitteliten dråpe altså, men sånt tåler ikke mammahjertet i det hele tatt!! I dag har han badet i olje, har smurt hodebunnen i babyolje, smurt med kortison jevnt i dag (tre ganger som anbefalt) og i tillegg fet krem innimellom. Håper virkelig den kløen går over fort. Stakkar lille babyen min!! Han gråt så sårt tidligere i dag, og selv om han ikke styrer hendene sine helt enda, så var det mer som reflekser som styrte hendene opp til der det klødde og han klødde litt klossete, men infernalsk og desperat. Da trillet det en tåre. Prøvde å klø litt for han da, uten å bruke neglene, så han ikke kløna seg opp, men det så ikke ut til at det hjalp særlig... :( Skulle så innmari ønske at jeg kunne få den kløen i stedet for han... <3

Nå er jammen meg klokka blitt godt over midnatt, så nå skal jeg finne senga. Jeg tipper at Emil våkner i tretiden og vil ha mat igjen. :)
Jeg skal skrive litt mer om den skjønne toåringen min neste gang. <3 hun er så kul!! Smart også. :)

Nattaa! :)

Bilder av ungene sånn avslutningsvis dette året!

De neste fire bildene er tatt i dag. Storesøster synes det er så kos å ligge sammen med lillebror når han ligger på gulvet. :)

Her er årets julekortfotografering! :) Kjempefornøyd med bildene. Jeg har så fine onger! ;)

Dagene er fortsatt hektiske. Jeg skjønner ikke hvordan folk med TRE barn får dagene til å gå rundt jeg...jeg føler at jeg kaver og svetter meg igjennom dagene stort sett hver dag, fortsatt. En ting som har gjort dagene litt lettere nå er at ammingen endelig har blitt bra. Jeg har hatt vondt under amming siden Emil ble født og fram til for en 4-5 dager siden. Starten er jo vond for alle, men det gikk liksom aldri over. Litt pga at vi amma så innmari ofte tror jeg, lufttørka ikke ofte nok heller, jeg var sår og øm lenge, og til slutt fikk både jeg og gutten sopp. Rett og slett et smertehelvette under ammingene, tårene spratt og jeg gråt mye og ofte. Fikk vondt i magen hver gang han skulle ha mat fordi jeg grudde meg, og ikke minst så var det så innmari vondt i langlang tid etter vi var ferdig med ammingene også. Han fikk flaske innimellom da det stod på som verst for å avlaste meg selv litt, og jeg var veldig nær å gi opp hele amminga. Var hos lege som gav meg penicillin..det kan jo gjøre sopp værre, så aplaus til han for det. Etter å ha ringt igjen, to dager på rad og ikke fikk komme inn hos lege dro jeg på apoteket og kjøpte corsodyl. Et tips jeg fikk av av andre mødre som har hatt det samme. Etter å ha vaska brystvorter å munnen til Emil med det før og etter amming i to-tre dager så var jeg bra! ENDELIIIIG! <3

Emil Andreas er fortsatt VELDIG glad i mat og spiser ofte, sover ikke så lange dupper med mindre han får sove PÅ MEG, han er fortsatt vanskelig å få til å sove på kveldene, så vi sitter gjerne oppe seint. Forskjellen nå er at han sover på nettene. DEILIG! han sover som regel 4-6 timer i strekk nå, får litt mat, så nye 2-5 timer...varierer veldig den der andreøkta. Kommer vel an på hvor mye mat han får i seg før han sovner igjen. Han begynte å sove over da han runda 8 uker. Lik søstra si som gjorde det samme fra rundt 7 uker. :)

Sara Victoria er ei tullejente som finner på nye sprell hele tida. :) Hun elsker lillebror og koser masse med han, men skjønner ikke at han ikke tåler så mye, så jeg kan aldri slippe dem av synet. Samtidig så kan hun være innmari trassig, særlig til meg, så klart. :p Hun er så gøyal, prater som en foss og dikter sanger dagen lang, og samtidig så driver hun meg til vanvidd innimellom. <3 Hun har hatt en lang periode nå hvor hu har vært vanskelig å legge, men nå ser det ut som at det holder på å gå over. Samtidig så sover hun plutselig bedre på kveldene og nettene, og våkner som regel etter kl 07 nå. halv ni i dag faktisk, men det er leenge siden sist det.

Selv om jeg kaver og svetter meg gjennom dagene så er tilværelsen som tobarnsmamma helt fantastisk. Øyeblikk som når Sara kommer løpende mot meg, slår armene rundt meg og gir meg en klem så hard som bare hun kan, og som når Emil ser på meg og lyser opp i verdens største og nydligste smil, og ikke minst øyeblikk hvor storesøster og lillebror koser og smiler til hverandre, det får hjertet mitt til å nesten eksplodere av mammastolthet og lykke! Haha, bare tanken på det gjør at jeg må svelge en ekstra gang her nå! :p

Jeg vet ikke helt når jeg skal klare å få til noe regelmessig blogging igjen..vi får se litt hvordan hverdagen UTEN juleforberedelser og farting hver dag blir. Gleder meg til det. :)

Jeg kan jo fortelle dere en ting da.. Den siste mnd har jeg kobla fullstendig ut hva kosthold angår, og det har jeg gjort bevisst. Hadde stort behov for en liten utkobling og nullstilling i forhold til mat etter å ha vært sånn halvveis på og halvveis av lavkarbo i nesten et år. Det har vært VELDIG godt!!
Nå er jeg derimot klar til dyst igjen. På mandag 02. januar så kjører vi i gang. Nå skal jeg være streng med meg selv. Bli kvitt søtsug, få mer energi, begynne å trene litt igjen og forhåpentligvis sakte men sikkert komme meg tilbake til der jeg var før jeg ble gravid. Det er en laang vei å gå, men jeg har det ikke travelt. :) Jeg har satt meg et første delmål: Jeg skal på Metallica-konsert i mai. Da skal jeg ha kvitta meg med 10 kg!! Det skal være grei skuring med ca to kg i mnd fram til mai. Jeg velger å ikke være for ambisiøs her, ikke fordi jeg har planer om å være slarkete, men fordi jeg aner ikke hvor "villig" kroppen blir med på det denne gangen, og jeg ønsker å lykkes med dette første delmålet mitt. :) Jeg GLEDER meg!

Nå må jeg finne senga. Er trøtt, lillbror våkner nok og vil ha litt mat om noen timer, og jeg skal stå opp med begge små i morgen tidlig da H er på fest i kveld. Trenger timene mine. :)

God natt!

Harikketid!

Dagene er hektiske, og det lille av alenetid jeg har benyttes på en varm, etterlengtet dusj, eller langflat på sofan! Eller på husarbeid, som alle sier at jeg må nedprioritere, husk å ta vare på meg selv.. Håvar tar vare på meg! :) Han henter drikke til meg, lager mat til meg, holder rundt og trøster meg, sier fine ting til meg, får meg til å smile og le, og tar vare på barna! Fine kjæresten min. :) Jeg har det veldig bra jeg! <3

Likevel skal jeg ikke gjemme under en stol at denne perioden her, barseleperioden, er ganske så slitsom. Jeg var jo mer forberedt på hva jeg hadde i vente denne gangen, men man slipper ikke unna slitet av den grunn. Det er tøft med en liten baby som bare vil ha pupp, hele tiden..jeg føler meg tidvis helt tom! Tom for melk naturligvis, men også helt tømt for energi. Det er nesten så kroppen dirrer...merkelig følelse. Kan nok også ha noe med mangel på søvn å gjøre... I tillegg har vi toåringen, skjønne Sara! Ah...hun er verdens beste! Hun ELSKER lillebror! Hun vil kose og holde og styrke og trøste, hele tiden! <3 For ei herlig og god jente. Hun sliter likevel litt med å dele oppmerksomheten fortsatt, og det fyller meg med utrolig mye dårlig samvittighet. Og de enorme raserianfallene hun får ovenfor meg når sjalusien setter inn er helt forferdelig å takle riktig når kroppen dirrer fra før.. Sånn er det bare! Man greier det man må, selv om det er slitsomt... Jeg hadde ikke bytta dette for alt annet i verden da. ;) Jeg flommer over av morslykke og kjærlighet for ongene, og Håvar så klart! Hehe..Kliss! ;)

Bloggingen kommer nok ikke til å ta seg opp ordentlig riktig enda med andre ord..dagene er hektiske.

Kan slenge med her da, at lillebror vokser enormt fort! (Kanskje ikke så veldig rart med tanke på hvor mye han spiser.) Han var 1 mnd gammel i går, og vi har allerede begynt å ta i bruk noe klær i str 62! Han har forresten begynt å smile også! :) Herlig prins!!

God mandag! :)

Og hvordan gikk det..??

Vel..det gikk ikke akkurat kjempebra, for å si det sånn!

Det gikk fint en stund da. Emil Andreas sov da Sara Victoria våknet, så han fikk ligge i senga si mens jeg stod opp med snuppa, stelte henne, slo på barne-tv og pakka henne inn i ett pledd. Morgenkos! :) Jeg lagde frokost til henne som jeg satte fram på kjøkkenet, så gikk jeg for å vekke lillebror. Han var trøtt og var ikke så interessert i å spise med en gang, så Sara Victoria ble med på badet for å ta morgenstellet på han. Hun liker å se på at jeg steller han. :) Alt gikk fint, helt til vi skulle gå fra badet. Jeg aner ikke hva som gikk galt, men det var da verden raste sammen rundt snuppa.

Lillebror begynte å bli sulten og urolig, og Sara Victoria lå på badegulvet og raste. Svett!! Jeg prøvde å prate med snuppa, prøvde å få henne til å høre på meg og finne en løsning. Jeg foreslo frokost, det var uinteressant, det var også barne-tv. Jeg sa at hun godt kunne få ligge på badet om hun ville det, så fikk hun komme på stua og se tv sammen med oss om hun ville, eller spise frokost om hun heller ville det. Nå måtte puppen fram! Under hele ammingen raste snuppa! Hun kom inn på stua etter hvert og la seg til på gulvet her. Lillebror tok seg ufattelig god tid, og jeg prøvde innimellom å roe furien på gulvet. Jeg gav opp til slutt (da må jeg innrømme jeg var både sint og frustrert...ikke en ideell sinnstilstand for å roe ett enda sintere og mer frustrert barn for å si det sånn) og innså at jeg måtte bare amme ferdig mens hun fortsatte å rase. Skulle jeg komme gjennom skallet der så måtte jeg ned på gulvet sammen med henne, og bort fra lillebror.

Da lillebror omsider sa seg ferdig med maten så var det Sara sin tur. Vi pratet litt, Sara gråt litt mer, hun ville og ville ikke og ville og ville ikke...begynner å bli kjent fakte dette nå. Det ble litt barne-tv i armkroken til mammaen, og så frokost. "Uheldigvis" våknet lillebror til mens vi var på kjøkkenet, og han kjente på det at han ikke var mett nok. Jeg forklarte Sara at hun kunne kose seg med maten, så skulle lillebror få litt mat igjen han også. Det var stille lenge på kjøkkenet, og prinsen ble fort forsynt denne gangen heldigvis. Da jeg kom ut på kjøkkenet igjen så ble det igjen bare tull! Da ville hun ha mat, og ville ikke ha mat...samme med melka. Jeg forstår at hun er frustrert og forvirret, og at det må føles sårt for henne å måtte dele meg, så derfor prøver jeg i det lengste å finne en løsning uten at jeg må være streng, og at det ender i gråt, men etter å ha gnagd om den brødskiva og den melka fram og tilbake utallige ganger, så føler jeg at nok må på en måte være nok også... Hun får beskjed om at nå er det siste sjanse til å faktisk spise opp og drikke, hvis hun da fortsatt nekter, så tar jeg det bort. Da er frokosten ferdig. Denne framgangsmåten har ikke "funka" foreløbig, men hun er iallfall forberedt, selv om hun blir RASENDE når jeg faktisk tar maten bort.

Etter litt mer raseri så fikk jeg pakka sekken til tuppa og kledd på lillebror og satt han i bilstolen. Lillebror på den ene hånden og furien under den andre, og ned i gangen med oss. Da roa hun seg heldigvis. Hun gikk rundt og sa at hun ikke ville i barnehagen, og fortsatte å si det helt til vi faktisk var der. Påkledning og bilturen gikk veldig bra, og da snuppa omsider var inne i barnehagen, og vi hadde fått av yttertøy, så løp hun inn til de andre ongene, og ropte et overlykkelig "HAAAADEEEEE" til meg med et stooort glis rundt munnen. NÅ var alt bra, og jeg kunne puste lettet ut over at om ikke annet så gikk da selve leveringen i barnehagen som en drøm! :)

Jeg får bare håpe at morgendagen går noe lettere... Det kan jo på en måte ikke bli så mye verre enn det vi fikk til i dag...

Lillebror våkna kl 01 og 04 i natt også, som natta før. I kveld derimot har jeg sittet med puppene ute i hele kveld, og legging kl 22 var utelukket, så han var i seng litt over halv tolv. Økekveld...nesten 5 timer i strekk, bare oppholdt av ett bad, en bæsjebleie og en og annen kortkort dupp. Det var en lettelse å kunne legge han ned nå i kveld og endelig kunne bevege meg litt fritt igjen...bli jo liksom litt lenket til sofaen på sånne kvelder. Jeg føler meg litt oppspist og tom nå.. Jeg bare krysser fingrene veldig mye for at det ikke starter på igjen i natt jeg...Jeg trenger søvn. Jeg trengte også litt mammatid etter denne dagen, så den siste timen her har vært deilig, men nå skal jeg finne senga før øynene mine tørker inn.

Snakkes! :)

Herlig baby og smerter!

Emil Andreas er en herlig gutt. Han sover, spiser og bæsjer. 

Han har et par våkenperioder i løpet av dagen, men da også er han bare blid og fornøyd. Merker nå da, at det omsider er blitt lengre mellom bæsjebleiene. Litt godt, spesielt på natta. 

Amminga går veldig fint og har gjort det hele veien. Jeg har ikke glemt gamle kunster, og gutten lærte fort. Vi ammer mye. Tar som regel en time minst før han blir ordentlig førnøyd og kan sove godt igjen. Det er medberegnet de der småduppene ved puppen og de minuttene han ligger i vogga si før han våkner igjen og innser at han sovne litt for tidlig. 

De fire siste kveldene har vi sett at han slokner i 22-tiden og går inn i en lengre søvnperiode, så i går ble han stelt mellom kl 20-21, så satt vi og koste oss med "kveldsmaten" fram til rundt 21.30, og kl 22 la jeg han i senga si på rommet. Der sov han som en stein til kl var 01 i natt. :) Da var det jeg som vekte han litt, fordi jeg la meg så seint, så jeg tenkte vi kunne puppe litt før jeg sovnet så jeg slapp å være så innmari trøtt..

Puppinga inkl bleieskift tok en times tid som det gjerne gjør, og så sov han til 05.

Liker denne utviklingen, og håper det fortsetter slik.

Vi har gjentatt rutinen i dag også, og han var i seng kl 22. Nå, en halvtime senere sover han fortsatt, så jeg føler at det er håp om at han i en alder av hele 11 dager har fått seg en leggetid. :) Jeg var veldig forberedt på urolige kvelder og baby som var våken til godt over midnatt i flere måneder framover, for sånn var det med Sara, men når han på egen hånd "legger seg selv" i denne tida, så er det bare å henge på! :)

Sara er kjempeflink storesøster med masse godhet og omsorg for lillebroren sin. Hun liker å se på han, stryke på han, trøste han når han (en sjelden gang) gråter, og hun deler gjerne ut både kyss og klem. Først skal hun kose, så må mamma kose, så må pappa kose. Lillebror skal få masse kos! Likevel sliter hun nok litt med omstillingen. Hun reagerer spesielt ovenfor meg. Hun kan bryte fullstendig sammen og begynne å krangle over den minste lille ting, og da går det for det meste i at det er noe hun vil ha, når hun får det vil hun IKKE ha det, når jeg da tar det bort vil hun ha det likevel, når hun får det tilbake vi hun IKKE ha det, og sånn fortsetter vi... Hun er nok både forvirret og frustrert, og når det står på så river og sliter den dårlige samvittigheten i meg. Det er MIN feil at hun har det sånn, det er min feil at hun sliter litt nå, og at hun har følelser i seg som er vanskelig for henne å kjenne på. Da hender det seg at jeg også gråter litt for jenta mi. Den skjønne nydelige snille jenta mi! <3

MEN!

Likevel så må jeg si at mesteparten av tiden går alt heelt fint altså! :) Sara koser seg i barnehagen og det er nok godt for henne å få være der, og når vi er hjemme bruker jeg så mye tid på henne som jeg kan. Lillebror sover jo mye, så med mindre vi ammer så er jeg stort sett der for henne, og pappaen er jo også tilgjengelig at all times, så som regel er hun en lykkelig liten frøken som er seg selv lik. Masse humør, humor, vilje, testing og rampestreker! Akkurat som vi kjenner henne. Sara og jeg har også tatt oss et par turer på butikken bare vi to. Det er nok fint for henne å få meg helt på tomannshånd en gang i blant også. Nå skal det sies at første butikkturen vår endte noget katastrofalt med raserianfall gjennom halve butikken og til lenge etter vi kom hjem, men den andre turen vår gikk helt smertefritt. :)

Og apropos smerter...ah!! Jeg har siden den dagen vi kom hjem fra sykehuset gått å kjent på smerter jeg antok var fødselsrelatert. Merkelig plassert, men fortsatt der nede..ikke i sårene men på den ene siden...vond å stå, gå og sitte. Vondt når jeg ligger også, men noe bedre da... Bankende, stikkende og ilende og konstan! Økende og innimellom nesten uutholdelig! Jeg har tenkt at jeg bare må bite tennene sammen, for det MÅ jo bli bedre...Det går jo over! 

På lørdagskvelden toppa det seg. Etter å ha skifta bleie på Emil Andreas, noe som tok meg ca to minutter, så knakk jeg sammen på sofaen etterpå og hulket. Det gjorde så vondt, og det føltes så håpløst! Skulle det ALDRI gi seg? Eller i det minste vise noe tegn til å avta?? 

Håvar mente at nå var edt på tide å ringe jordmor, og etter en prat med henne ringte jeg legevakta, som kunne ta mot meg med det samme. 

Der fikk jeg en rask sjekk for å se at ingenting var betent, og det så bra ut, men på urinprøven var det mye utslag, så jeg har nok en infeksjon. Urinveisinfeksjon muligens... helt uforståelig at det er det, for det har jeg hatt før, og vondtet har jo satt seg på et helt merkelig sted, men det er visst mulig! Jeg dro iallfall derfra med antibiotika og voltaren. Smertestillende hjalp ikke en pøkk, men jeg kjente allerede bare over natta at antibiotikaen hadde hatt effekt. Bedre i dag også, men langt i fra helt bra... Det er en stor lettelse at det er begynt å bli bedre, for det var utrooolig slitsomt og hemmenede i hverdagen å gå å ha så vondt. Får bare håpe at antibiotikaen jeg har fått tar helt knekken på det.

Emil Andreas og jeg har hentet Sara i barnehagen to ettermiddager nå, og det har gått veldig bra. I morgen er det på tide å prøve seg på å stå opp med to barn, sjonglere morgenstell, frokost, amming, påkledning og levering i barnehagen. Det blir spennende. Greit å ha prøvd det noen morgener mens Håvar fortsatt er hjemme også, sånn at om det skulle gå helt galt, så er han der og kan hjelpe til. Da får vi bare prøve på igjen neste morgen med friskt mot å håpe at vi har lært av våre feil dagen før. :) (Evt JEG har lært av mine feil...) :p

Når jeg tenker meg om er det kanskje på høy tid at jeg finner senga mi da, så jeg kanskje er litt opplagt... Ikke for det, ingen vet hva natten bringer her for tiden...får bare krysse fingrene for gode søvnperioder, null bæsjebleier og at han spiser fort, blir god og mett, og sovner godt igjen etterpå! ;)

God natt! :)

Emil Andreas

Gutten vår har omsider fått ett navn, og det ble Emil Andreas! <3

Er han ikke nydelig?

Jeg svetter litt og er sulten, så det får bli med dette nå.

Kanskje jeg ser råd for å skrive litt mer i morgen. 

God kveld. :)

Lillebror!

ENDELIG!! <3

Den 20. oktober kl 20.47 kom lillebror til verden, 9 dager før termin.

Han var 3830 g og 54 cm lang. 

Vi kom hjem fra sykehuset i dag. Deilig. Lillebror, som foreløbig ikke har fått noe navn, spiser og sover og er ellers stort sett fornøyd nå. Det andre døgnet hadde han mye vondt i magen sin, men det ga seg heldigvis, så nå er vi mer avslappa alle sammen. Har ikke sovet så veldig mye selv enda, for på nettene vil han gjerne puppe mer, og han er ikke så glad i å ligge alene. Samsoving blir enklere nå som vi har kommet oss hjem, så forhåpentligvis får vi noen timer på øyet i natt.

Storesøster Sara besøkte oss på sykehuset da lillebror var 1 dag gammel. Hun syntes han var veldig fin, og var så god med han. Ingen negative reaksjoner i det hele tatt, og det var også helt greit å bli med hjem til farmor igjen uten oss. Hun fikk storesøstergave fra lillebror som ble veldig stas, og mesteparten av besøket brukte hun vel strengt tatt i heisen sammen med pappaen. Heis er kult! ;)

Vi var hjemme rundt kl 13 i dag, og i 16.30 tiden kom Sara hjem. Jeg har grått hver gang jeg har tenkt på Sara i hele dag. Jeg har vært sliten og veldig fokusert på lillebror de første dagene, men i dag kom savnet. Jeg visst vi snart skulle få henne hjem, og det ENORME savnet rev fælt, i tillegg til masse hormoner og en god porsjon dårlig samvittighet for det ene og det andre... Jeg klarte ikke å holde tårene tilbake da hun kom hjem heller selvfølgelig. Det var så herlig å se henne igjen, og å få en stooor god klem fra godjenta. Hun har vært helt propell i hele kveld. Mamma og pappa og to av søstrene mine har vært her på besøk, Sara har fått enda flere pakker og masse oppmerksomhet, og også fått kost litt med lillebror som hun er så fantastisk god med. Hun har delt ut kos og klem, og hun har delt druer, smokken sin og kosebamser med han. <3 Foreløbig går alt kjempe bra! I morgen skal hun i barnehagen igjen. Blir godt for henne med litt hverdag, og det blir godt for oss (iallfall meg) med en rolig dag hjemme. I morgen skal jeg benytte alle lillebrors dupper til å ta igjen litt tapt søvn selv, så formen kanskje stiger litt.

Formen er etter forholdene bra altså, men jeg kjenner at det mangler noen timer på øyet for å si det sånn...

Bilder får komme i morgen. :)

39 uker!

♥ Termin ~ 29. oktober.

♥ På vei ~ 39 uker.

♥ Igjen til termin ~ 10 dager.

♥ Kjønn ~ En lillebror.  <3

♥ Utålmodig ~ Ja! Veldig...

♥ Hodet festet ~ Ja, nå har han festa seg.

♥ Aktivitet i magen ~ Ja, selv om bevegelsene er litt mer glidende og mindre oppsiktsvekkende merkbare, så er det ofte bevegelser å kjenne fra lillebror. En og annen dag tar han helt av og holder hulefest hele dagen fortsatt! <3 

♥ Bestemt navn ~ Nå står det plutselig mellom Jørgen og Emil. Blir det Emil blir det sannsynligvis et mellomnavn også. Jeg har hele tiden likt Emil og ikke helt klart å legge det bort...nå er det med i vurderingen igjen. Gleder meg til han kommer så får vi se hva som passer han. :)

♥ Vektøkning ~  Pass...

♥ Barnerom ~  Det har vi. :)


♥ Utstyr ~ Har alt vi trenger nå.

♥ Mangler av utstyr - ...

♥ Vann i kroppen ~ Ja, nå begynner det å samle seg opp. Jeg kommenterte til Håvar i går at føttene mine har samla så mye vann at tærne min ser valkete ut! :S Jaiks! De kjennes godt nå både i hender og føtter, og fødeansiktet er på plass.. Jeg fikk føde-nese sist, og synes jeg ser skremmende likheter...huff! :(

♥ Melk i brystene ~ Jepp.

♥ Om fødselen ~ Gleder meg fortsatt. Har jo gått i dagevis og trodd at nå er det i gang, nei nå er det i gang, nei NÅ er det i gang!! Tror jeg blir så glad at jeg kommer til å HULKE når det endelig faktisk ER i gang!

♥ Plager ~  Den økende mengden med vann i kroppen begynner faktisk å bli litt plagsom nå ja, halsbrannen er en trofast følgesvenn så klart, bekkenløsningen som varierer fra dag til dag ut i fra hvordan jeg har ligget på natta og hvor mye jeg gjør i løpet av dagen, og hjertebanken. 

Nå kan jeg jo legge til rier, murringer og nedpress her også!

♥ Strekkmerker ~ Ja, har mye fra før, men lurer på om jeg har ca en halv cm helt nytt fra denne graviditeten. Ikke noe å grine over for å si det sånn. :p

♥ Oppegående ~ Ja, men nå kunne jeg tenkt meg å bare bli sengeliggende til han bestemmer seg for å komme ut. Sara holder meg oppegående vet dere. Ingen bønn. ;)

♥ Sulten ~ ja, naturlig nok er jeg det innimellom. Har dager hvor jeg er litt uggen og kvalm nå da, så da er det dårligere stelt..

♥ Høygravid ~ Jepp.

♥ Matkikk ~ Nope. Hadde ekstremt lyst på Litago sjokolademilkshake i forrige uke, så jeg drakk noen, men det er gått over igjen.

♥ Kynnere ~ Ehm...ja. Mener fortsatt det var mer av de forrige svangerskap, men jeg er jo så heldig at jeg har rier innimellom i stedet, så JEII for det!

♥ Tungt ~ Ja!!! 

♥ Mage bilde ~ Vet ikke om jeg orker å gå å ta noen bilder av min råflotte kropp, såeh...næh!

10 dager til termin!

Det nærmer seg veldig lillebrors ankomst nå. Jeg både håper og har litt tro på at han kommer før termin, av forskjellige grunner, så til dere som er tandre og ikke liker å høre om slimpropper og pirking i underlivet osv. Bare la være å lese dette innlegget! ;)

Natt til lørdag i forrige uke sov jeg forferdelig dårlig. Jeg hadde smerter i magen, rundt symfysen og i lysken uansett hvordan jeg lå, og ett enormt nedpress. På lørdag gikk slimproppen. Jeg ble både overrasket og veldig glad og tenkte at hehey, KANSKJE kommer lillebror ganske snart! :) (man kan jo håpe, selv om man hører om de som mister slimproppen både to og tre uker før det kommer noen baby.) Jeg ringte jordmor for å spørre litt om forskjellig, og da foreslo hun at hun kunne komme innom og pirke litt, for å se om det ville trigge kroppen til å sette i gang en fødsel. Herlighet, jeg var så spent, og jeg hadde virkelig trua på at det kunne bli bebis denne helga. Jordmor kom og tok en sjekk. Der var det halvannen cm åpning, og ganske modent, men det var fortsatt litt "kant" som kunne vært mindre og mykere. Hun røsket litt (AU), prata litt og dro. Kvelden seg på med følgende nedpress, murringer og jeg fikk til og med regelmessige rier, men som gav seg...To ganger skjedde dette, og jeg må si jeg var litt skuffet da jeg gikk til sengs den kvelden uten å egentlig kjenne på noen ting plutselig. Den natta sov jeg bedre enn jeg hadde gjort på evigheter! På søndag hadde jeg litt murringer, kynnere og noen smårier på morgenen og formiddagen, men resten av dagen kjente jeg egentlig ikke på noe spesielt. Natt til mandag sov jeg også veldig godt.

Mandag våkna jeg tidlig av Sara. Da vi stod opp så jeg at hun hadde prikker på føttene, og jeg kjente jeg ble litt småpanisk. Vannkoppene florerer i barnehagen. Det ble så jeg ringte helsestasjonen for å høre om en helsesøster der ville ta en titt. Jeg ville være sikker! Heldigvis sa helsesøster at det IKKE var vannkoppene, så Sara fikk dra i barnehagen, og jeg fikk dra hjem for å sove mer. Hele denne mandagen var formen superduper!! Jeg hadde masse energi og humør, og det var utrolig deilig å kjenne på. Lenge siden sist jeg følte meg så opplagt. :) Kanskje var det kroppen som hadde lada godt opp til hva jeg hadde i vente...?

Mandagskvelden kom murringene, nedpresset og de kraftige kynnere tilbake. I tre timer den kvelden herjet det, og jeg hadde også en runde med regelmessige rier. Det ga seg selvfølgelig til jeg la meg igjen, og da jeg sovna var det INGENTING på gang lenger.... SKUFFA! Natt til tirsdag tok det seg derimot opp igjen. I halv fire-tiden måtte jeg bare stå opp og gå litt rundt. Kraftige murringer, regelmessige rier osv. Jeg la meg igjen etter en stund, med det fortsatte i flere timer. Minus de regelmessige riene som ble uregelmessige igjen...Vondt var det uansett. Håvar måtte levere Sara i barnehagen, for jeg ante ikke hvilken vei dette ville ta, selv om jeg antok at det ville gi seg, og det gjorde det naturligvis... Fikk et par timer søvn til før jeg måtte stå opp pga hofter og bekken...er det ikke det ene så er det det andre. :p

I går hadde jeg time hos jordmor igjen, og jeg kjente forventningene kom igjen. Lillebror har det veldig fint i magen, masse liv, fin hjertelyd, blodtrykket mitt er bra osv. Hun tok en ny undersøkelse, 2 cm åpning, fortsatt litt "kant", men den var mye mykere, så hvis fødselen skulle sette i gang så kom nok den til å flate ut på null komma niks. Hun røska igjen, og jeg tenkte at etter reaksjonen jeg fikk sist, og etter den natta jeg nettopp hadde hatt så kom kroppen til å respondere bra på dette... Masse forventninger!! Ingenting skjedde!! På kvelden hadde jeg litt murringer innimellom og en og annen kynner... Da ingenting mer skjedde så ble jeg SKIKKELIG hormonell! Skuffa, lei meg, bare drittlei generelt egentlig. La meg nedpå for å prøve å sove en times tid for å roe hormonene litt, så kanskje humøret ble litt bedre også, men tankene og følelsene løp løpsk, så jeg ble liggende våken i senga i halvannen time å grine og banne i hytt og pine. Ikke en gang SØVN greide jeg å få til!!! Håvar var på trening da jeg prøvde å sove, og fikk ikke med seg det, men jeg lå fortsatt i senga da han kom hjem. Stakkar, han trodde jeg var sur på han for noe. Etter å ha fått trøst i verdens beste armer så stod jeg omsider opp igjen for å se Greys. Kan ikke gå glipp av det, hormonell eller ikke. Håvar fiksa mat til meg, og etterpå litt sjokolade og brus. Det hjalp litt på humøret. <3

Våkna flere ganger i natt, og kjente fortsatt ingenting..ikke før i halv fem-tida! Da våkna jeg med INTENST vondt i rygg og mage. Det var som en kjempkraftig megarie som ikke ville gå over. Her var det bare å karre seg ut av senga og opp å gå for å se om det ville gi seg, eller i det minste gå over til rier i stedet for konstant vondt. Jeg aner fortsatt ikke hva det der var, men det var så jævlig vondt at jeg ble helt sjelven og faktisk litt kvalm! Rier ble det ikke av det, men etter en halvtimes tid med litt fra-og-til-vondt så slapp det endelig helt taket.. Det kom ikke tilbake igjen... Jeg fikk en aha-opplevelse midt oppi dette vondtet da, for dette var sånn vondt jeg hadde under fødselen med Sara. Ikke sånn som disse tulleriene jeg har har hatt. De har vært både vonde og intense de også, men dette var på ett helt annet nivå...

I dag har jeg kjent på lite. Jeg har kynnere og murringer innimellom, men ikke noe som er verken særlig slitsomt eller veldig vondt... Lurer fælt på hvor dette skal ende, og om jeg skal gå sånn i halvannen uke til, eller kanskje han til og med kommer på overtid? Ganske frustrerende å gå å kjenne på så mye innimellom, også plutselig ingenting... Jeg VET jo at han kommer før eller seinere, han har jo ikke noe valg, men med tanke på omstendighetene så hadde det vært fint om han var klar for å komme ut snart nå. <3 Alt dette hjelper fryktelig lite på humøret og overskuddet mitt...

Det som derimot hjalp litt i dag var at Sarasnuppa mi sov helt til halv åtte for første gang på lenge. Det var utrolig deilig! <3 Herlige lille Sara. Hun får meg iallfall til å tenke på annet enn lillebror og fødsel, for hun krever sin plass i dette hjemmet, og det er deilig.

Har så klart sovet en solid dupp i dag også. Hvem vet om man får sove på natta liksom... Nå skal jeg spise litt, så får jeg høre med min kjære om han rekker å hente gullet i barenhagen. :)

Og til alle mine lesere: Kan dere ikke krysse fingrene og sende fødetanker og fødestøv min vei!!!???

Ha en fin onsdag! :)