Sporadisk blogging blir det, men nå fant jeg det for godt skrive ned noen ord igjen, gitt... Lurer på når blogglysta skal ta seg opp igjen jeg... hm.
I kveld har Håvar og jeg vært på foreldreveiledning i barnehagen. Vi fikk tilbud om å bli med som en slags "prøvegruppe" for to nye veiledere, begge er barnehagetanter på avdelingen til Sara faktisk, og det meldte vi oss på med en gang. Vi har forskjellige tema hver gang, men alt bunner i å ha godt samspill med barnet. Veldig lærerikt, siden flere av de andre på gruppa har flere og eldre barn enn oss, så vi får masse tips til vanskelige situasjoner i hverdagen.
F.eks stellesituasjonen med Sara...tror jeg har nevnt det tidligere...det er et mareritt.
Det VAR et mareritt.
Har prøvd å ta noen grep som til nå har hjulpet en del. Vi steller på gulvet nå, tar oss goood tid, og vi leiker litt med potta før vi tar på bleien f.eks. Sara gjør ikke noe på potta enda, men det er ikke poenget heller..det er kjempegøy å bare sitte på den, og å reise seg opp igjen..også sette seg på den igjen, for så å reise seg..og sånn kan vi holde på lenge. Det er om å gjøre å få til en god stemning rundt hele stellet, slik at det ikke blir helt pyton for Sara å stelle seg også..
God samspill, rett og slett. :)
Bare ett eksempel.
Vi har et par andre utfordringer også, og helt sikkert tonnevis i vente, så alt det vi prater om på disse kveldene vil nok komme godt med. Man blir mer bevisst på hvordan man håndterer forskjellige dagligdagse situasjoner, både gode og potensielt dårlige... Disse kursene anbefales for alle foreldre altså. :)
Ble dette litt tørt? Jaja...
Mat og vekt...lurer dere?
Jeg var på det meste oppe i 90 kg rett etter jul, hvor mye av dette var vann. Minst et par kg tror jeg...kjente jeg var helt stinn et par dager der. Starta som sagt på ny frisk 3. januar, og har hold meg til ketolyse helt til i helga. Gikk ned til 86,1 kg til da. I helga var vi i Sverige på julebord med jobben til Håvar, og nå er jeg oppe i over 88 kg igjen. :p Vi fikk altså servert både treretters middager to kvelder, og viner og annen drikke i lange baner, og jeg hadde seriøst gått rundt sulten om jeg skulle ha spist lavkarbo av det vi fikk servert, for her var ingen buffé..bortsett fra frokostene...da valgte jeg å spise stekt egg og bacon med litt ost og eggerøre til. ;) Hadde uansett bestemt oss for å skjeie ut denne helga..Gadd ikke lage en stor salat før vi dro, som skulle ha vart hele helga for å si det sånn. :p
I morgen skal jeg telle karber...får se hvor mange dager jeg gidder det da. Mest for å sjekke meg selv litt egentlig, for jeg regner med at det har sklidd ut litt, så det er greit å friske opp litt. :)
Også er det jo greit å se at vekta går nedover og da..selv om jeg ikke er helt desperat der enda. Tror ikke jeg kommer til å bli det heller, men å komme meg ned under 85 igjen snart er jo ett ønske så klart. :)
Saramor! Lille, store Sara! <3
Mandag 17. januar var den dagen hvor jeg vil si at Sara virkelig begynte å gå. Hun har gått lenger avstander mellom oss siden før jul, så hun har vært flink og stødig, men denne dagen etter barnehagen tok det virkelig av. :) Da gikk og gikk hun, fra meg til Håvar, forbi meg og rundt i stua en runde før hun kom til meg igjen. Plutselig var vi der...etter det har hun bare fortsatt å gå overalt omtrent, og det er noe av det morsomste hun vet. Ser det i det lille, lure ansiktet hennes hvor stolt hun er der hun stabber rundt, hvor flink hun synes hun selv er. Hun er så herlig! :)
Ellers så har vi begynt prosjekt "spise selv" så smått. Kveldsgrøten får hun spise selv nå, og jada...det flyr grøt utover hele kjøkkengulvet, vi finner grøt i både hennes og mitt hår, utover hele bordet og helt bort på kjøkkeninnredningen, men jeg har bestemt meg for at det får bare være...jeg er ikke noe særlig glad i sånn gris og søl, men skal jentongen lære seg å spise selv så må vi visst gjennom det.. Hun får litt inni munnen og da, så klart, hun er tidvis veldig flink. :) Hun spiser som regel kvelds når vi spiser middag, så hun får sitte å sulle med maten selv til vi er ferdige med å spise. Vinnvinn det..vi får spise maten uten å tenke på å mate henne, samtidig som hun koser seg utrolig med denne nye utfordringen..eller leken, som jeg tror hun ser det.
Når jeg er ferdig med å spise henter jeg en skje til, så får hun sitte med sin å "mate" seg selv, mens jeg også gjør det, så vi blir ferdige liksom.. Det går helt fint, i forhold til om jeg skulle tatt henne skje..Det er mildt sagt KRISE! Har prøvd. Hoho!
Hun har begynt å prate også. Russisk tror jeg.. Har ikke kommet dit hvor vi får gnagsår i ørene enda da, det er bare herlig. En del ord har hun inne, og greier å gjøre seg forstått med, f.eks. "tattn". Vi sier jo "vattn" til vann, og Sara bruker like gjerne "tattn" til all drikke. "Tatta" er katta, som Sara forguder! "Aiaboff" er Aiaiaiai Boff.. Du vet; "Når Trollmor har lagt sine elve små troll", osv. Hun elsker den sangen, og den har i det siste blitt fast inventar før legging, gjerne flere ganger, siden hun har begynt å spørre etter den. :) "Bebey" er baby. Vi sier baby til dukkene hennes, og dukkene, de liker hun. Hun kan sitte lenge å pusle med de, pirke på øyne, nese og munn, gå rundt å bære på de, kjøre rundt med de i gåbilen sin eller bare sitte å kose med de. Kosejenta mi! <3
Under måltidene vil hun gjerne synge "Lille Petter Edderkopp". Da sitter hun plutselig med hendene rett ut foran seg og lager klatrebevegelser med hendene, hvis man kan kalle det det...vi skjønner iallfall hva hun mener, samtidig som hun prøver å synge. Utrolig søtt. Sangen er egentlig ikke mer enn litt monoton mumling av russiske regler, men hun har forstått at det funker, så vi synger ofte den sangen ved matbordet, til Saras store glede. :)
Sara STORtrives i barnehagen nå, til MIN store glede. Jeg jobber fortsatt mye. Jobber 100% på Bunnpris nå, siden to stk fortsatt er sykemeldte der på ubestemt tid, og da kan det fort bli lange dager på Sara i barnehagen. Det er ikke egentlig så ønskelig fra min side..vil jo være mest mulig sammen med henne, men når situasjonen nå en gang er slik, så er det godt å vite at hun har det så utrolig bra der. :) Hun sover jo som regel et par timer der også, så dagene blir ikke så fryktelig lange for henne, egentlig. Jeg føler ikke jeg har råd til å takke nei til så mye ekstra inntekt, så jeg får bare jobbe nå som jeg har mulighet. Plutselig er en av dem tilbake på jobb, og da blir det mye mindre jobb på meg igjen. Man kan ikke få i pose og sekk..
Må bare fortelle om en episode fra i natt med det samme...
Er ikke sikkert dette er så interessant lesning for alle heller, men dette bli en litt sår aha-opplevelse for meg:
Sara våkna på natta, og var litt mer urolig enn vanlig...som regel setter vi inn smokk, går ut, og stille er det, men ikke i natt.. Hun lå og småsutra og småskreik ei stund, før jeg kom på at jeg skulle prøve Dentinox. Det kommer jo tenner på løpende bånd her nå, så det var jo verdt et forsøk.
Vel..Hun beit meg!
Jeg var trøtt og litt "grumpy" som jeg alltid er når jeg er trøtt, så jeg trakk brått til meg fingeren og sa "AU!!", litt sånn skarpt.
Det var ikke sååå vondt at det var nødvendig da, men det var reaksjonen der og da..
Sara ble umåtelig trist og lei seg over min reaksjon, og begynte å HYYYYYLskrike!!
Jeg skjønte det ikke der og da, så jeg ble litt irritert og lei over at situasjonen hadde gått fra vondt til mye værre "uten grunn", så jeg fikk Håvar til å gå inn å prøve å roe henne et par ganger, UTEN å lykkes, før det slo meg, og jeg fikk SÅÅÅ dårlig samvittighet! :(
Hun var lei seg fordi jeg hadde blitt sint!!
Jeg gikk inn, tok henne opp, og begynte å forklare min 16 mnd gamle bebis, som HELT sikkert forsto ALT jeg sa, at jeg var så lei for det, og at jeg IKKE var sint, og at det er sånt som skjer, og at mamma overreagerte! Hehe. Hvor my tror dere hun skjønte av det jeg sa, egentlig? Jeg aner ikke, men resultatet var at jenta roa seg, så sang vi Trollmor en gang, jeg la henne ned og stille ble det.
Jeg fikk virkelig bekrefta mistanken min i kveld, da jeg skulle ha på dentinox igjen, fordi hun våkna i kveld også og skreik mye. Hun elsker Dentinox og gaper velvillig, og smatter og smaker etterpå..til vanlig. I kveld torde hun ikke gape til meg... Hun smatta av det jeg hadde på fingeren litt sånn fort sånn, men ikke søren om jeg fikk pakke fingeren min inn i munnen på henne, nei... Det gikk med litt tålmodighet og forsikring om at det kom til å gå bra, så jeg fikk hatt det på, men det var under tvil, og at det satt sånn i henne, det som skjedde i natt, det hadde jeg ikke trodd.. En spontan reaksjon, og en SÅ lei seg baby.
Ja, det var litt sårt...
Hun forstår så mye, lille store Sara. Mye mer enn vi tror. :)
Og med dette sier jeg god natt. :)
en 
