Mammahjertet..

I dag er mammahjertet litt tungt...
Lille er ikke i form..hun er sliten og jeg er sliten.
Det endte med at jeg måtte felle noen frustrert og sliten-tårer i armene til min kjære nå i kveld..det gjorde godt.
Sara har vært i dårlig form i over en uke nå...starta med feber i forrige uke, og kraftig forkjølelse...det jeg trodde var reaksjon på vaksinen kan ha vært nettopp det, men i tillegg til at hun faktisk ble ordentlig syk.

I tillegg til å være syk og sliten liten bebis, så har hun begynt med raseri-anfall. Da snakker vi "hele-min-verden-raser-sammen-anfall"...Disse starta da jeg var hjemme med henne på torsdag.. Hele helga har vi hatt regelmessige "anfall" av sinne, jevnt fordelt utover dagene...og nettene. Hun har ALDRI vært sånn før, så til å begynne med ble jeg faktisk litt bekymra. Mammahjertet har det ikke godt når lille hylskriker tre kvarter i strekk, når man prøver ALT og ingenting hjelper. Vil ikke holdes, vil ikke bysses, vil ikke synges for, vil ikke trøstes, vil ikke ligge alene på gulvet å rase, vil ikke se tv, vil ikke høre musikk, vil ikke spise, vil ikke drikke, vil ikke sove, vil ikke være våken, vil ikke ligge i vogna, vil ikke ligge i senga, vil ikke, vil ikke, vil ikke!! Oppgittheten kommer sivende da altså... Disse raseri-anfallene trigges av små ting som å miste noe hun holder i gulvet...f.eks. smokken sin..thats it.

Der har dere grunnen til at jeg brått slutta å blogge igjen...overskudd, hva er det? Jeg kjenner nesten klumpen i halsen bare av å tenke på alt dette...det er så vondt å høre på henne skrike som hun gjør, det er nesten som å miste pusten, og med så mye vondt som jeg da får gjennom en lang dag og kveld, blir jeg helt kake.. Frustrasjonen er en annen ting som tar på...HVA skal jeg gjøre? Hvorfor er det INGENTING som hjelper?? Hva er det som skjer? Skal det bli sånn? Er det sånn hun har blitt, eller er det bare fordi hun er syk? Har hun egentlig vondt? Det er den vondeste tanken som ALLTID lurer seg med...hva om hun faktisk ha vondt da?

Nå i kveld la hun seg til vanlig tid, halv sju. Hun starta med en gang å protestere...vi var inne mange ganger, prøvde å la henne rase, prøvde å trøste...ingenting hjalp...til slutt ble hun vel bare sliten, så hun sovna likevel...så lenge det vara. Har hatt tre eller fire runder med det der nå i kveld. Tror klokka var rundt halv ti da det ble stille sist, og siden har hun sovet.

I morgen skal vi være hjemme igjen. Dagen i barnehagen i dag hadde vært slitsom for lille...hun er veldig tander og tåler ikke at noen av de andre ongene nærmer seg, og det er litt vanskelig å unngå med 12 unger løpende rundt...hun har det nokk best hjemme når hun har det sånn. Får bare håpe at en dag til hjemme hjelper litt på formen og humøret...men jeg må si jeg er spent. Skal finne senga nå, så får jeg bare krysse fingrene for at lille sover godt i natt, så vi har litt overskudd til å møte morgendagens utfordringer...

Hjertesukk fra sliten mamma.
God natt!

Langt innlegg, mye pjatt, følelser, legetime, tanker...blabla! ;)

I dag har jeg vært hos legen. Denne gangen hos min kjære fastlege. Har er den BESTE legen i hele verden, det er jeg overbevist om! Man får aldri akutte timer hos han, han er fullbooka minst en mnd i forveien, og med god grunn, så heldigvis er det verdt å vente. Uansett hva jeg går med til han, så går jeg alltid fra timen med ett stort smil. :)

Jaja...jeg var der på en oppfølgingstime for de blodprøvene jeg tok for noen uker siden...dere husker kanskje at jeg var litt svimmel før jul? Det er samme sak, fortsatt. Både da og denne gangen viste blodprøvene mine at en av tre(?) stoffskifteprøver er forhøya...det betyr ikke at jeg har høyt stoffskifte, og jeg husker ikke helt hva han sa, sikkert fordi jeg ikke forstod det helt, men jeg tror det er noe sånt som at det hormonet jeg har forhøya er det som "trigger" stoffskiftet...det skal jo gjøre det, men mitt trigger litt for mye..? Heh! Anyways, som legen sa "Jeg har tatt meg den frihet og allerede henvist deg til St. Olav, jeg." Greit for meg. Kanskje er jeg nå ett lite skritt nærmere å finne ut av hjertebankproblemet mitt også? Han mente nemlig, i motsetning til noen andre leger jeg har vært hos, at denne "forstyrrelsen" faktisk KUNNE gi symptomer som tretthet, slapphet, svimmelhet, hjertebank osv... JIPPIII!!! Jeg håper det er det her som er grunnen! Jeg vil jo bare vite, liksom! På St. Olav skal jeg på en avdeling jeg ikke husker hva heter, men de er vel eksperter på stoffskifte, og legen mente at det kunne være så enkelt som å gi meg en kur som stabiliserer dette hormonet mitt, men det får jeg vel vite sikkert da. :)

I tillegg tok jeg opp en del andre ting..bl.a. at jeg sliter en del med sennastrekk. Jajaja, sa han, det kan godt henge sammen med resten her...Okei, sa jeg. Også tok jeg opp at jeg hver dag siden før jul har hatt lemus rundt det ene øyet. Ja, sa han, det kan også ha tilknytning til dette med stoffskiftet og resten av plagene. Okei, sa jeg. :)

Det han ikke hadde tatt med i beregninga da jeg kom var at jeg har gått ned 20 kg siden sist. Han ble tydeligvis positivt overraska, for det første han sa da jeg kom inn var "Ja, man skal vel passe seg litt for hva man sier til folk, men jøss, så liten du er blitt!" :) Det han også sa var at siden jeg har gått ned så mye på så kort tid var at nå har kroppen fått litt "juling" av det også, så noe av disse plagene kan være relatert til vekttapet, og at kroppen prøver å fungere på et annet nivå enn før. Vel, hvis litt rykninger i øyekroken er den eneste "protesten" fra kroppen kan jeg leve med det, tenkte jeg. ;) Fikk uansett resept på b-vitaminer fordi det kunne hjelpe på sennastrekken og lemusen. Hjertabank har jeg jo hatt siden midtveis i svangerskapet med Sara, så det har iallfall ikkeno' med kostholdet mitt i dag å gjøre. Selv om det skal sies, det er mindre av det nå etter jeg starta på lavkarbo, og slår uten unntak til når jeg skjeier ut med sukker, i tillegg til sporadisk ellers.

En annen ting jeg tok opp er...magen min. Den er ett problemområde, og NEI, jeg kommer ALDRI til å flekke den ut på bloggen min! Det er vel kanskje det området på kroppen min jeg er mest..."flau" over. Jeg har vært minst 30 kg overvektig og bært fram et barn med denne overvekten, så ja...den er litt sigen.. Jeg er ikke flau over å si det til dere...eller noen. Sånn er det bare. At jeg har bært fram Sara gjør meg bare stolt, og det samme føler jeg ovenfor overvektsproblemet...ikke at jeg har vært/er det, men at jeg har greid å gjøre noe med problemet mitt. Hvis en hengende mage er resultatet, so be it, liksom. Jeg kan snakke om det...men å vise den fram er noe helt annet. Der stopper det opp for meg. Det gjør litt vond, fordi når jeg er i mål etter å ha gått ned 30 kg +/-, så er jo drømmen å kunne føle seg vel i bikini f.eks? Hadde ikke det vært en finfin premie for hardt arbeid og stålvilje?? Det synes jeg...men det kommer ikke til å skje.
Eller...??
Temaet for magen min var selvfølgelig mageplastikk. Legen var veldig positiv, og sa at har forstod meg, og selvfølgelig henger magen etter alle disse kg, og han sa at han skal hjelpe meg så godt han kan for at jeg skal få dekt en slik operasjon av magen, når den tid kommer. Det er jo en del kriterier som må oppfylles da, vet dere, for å få dekt noe slikt...Det kan dere google! Jeg kommer nemlig aldri til å få råd til å betale for en slik operasjon på egen hånd. Når jeg sier "når den tid kommer" så er det fordi at jeg fortsatt har en del kg til jeg vil ha bort, og i tillegg så tenker jeg at jeg bør være ferdig med å få barn når jeg tar denne operasjonen...

Akkurat der dveler jeg litt...jeg vet jo at jeg vil ha ett barn til, og at jeg gjerne vil kunne ta til meg ett forsterbarn om vi blir funnet "egnet" til en slik oppgave...men kan jeg da vite at nå er jeg ferdig? Jeg er jo så ung enda...hva om jeg i en alder av 32 år, ferdig operert med stramt skinn over magen, finner ut at jeg gjerne vil ha ett barn til, som jeg vil bære fram selv..?? Oh shit, liksom! :S
Nå sa jo legen at det var lurt å være ferdig med barna, og ikke at det var helt nødvenig da...resultatet blir vel kanskje at magen blir litt slapp igjen da... men det er kanskje mer ok i en alder av 32 enn 24? Hva vet vel jeg...Nå babler jeg bare...

Iallfall:
Jeg dro derfra, som sagt med ett smil rundt munnen, men også en resept på B-vitaminer, en anbefaling om å ta multivivitaminer med mineraler, en henvisning til St. Olav, og en god følelse av å bli hørt. :)

Detta ble langt gitt!! :O

Sara er fortsatt syk, så i morgen er det min tur til å være hjemme igjen. Liker ikke at hun er syk, men jeg MÅ si at siden jeg jobber så mye om dagen, og kjenner til det snevet av dårlig samvittighet for antall timer i barnehagen, så er det UTROLIG godt å ha en unnskyldning til å være hjemme med jenta mii! <3 Hun er veldig kos nå når hun er så slapp og har feber, så vi koser oss så masse.Vi synger, leser bøker, og ser litt tv...alt i fanget så klart. Når vi ikke koser er hun egentlig i grei form, og kan leke seg alene i lenger perioder, men vi kommer jo ikke unna feberen...Litt mamasyk er hun og, men det er bare greit. :) Da jeg kom fra jobb i dag så var hun nesten som limt på meg til hun la seg. Hehe. Søta. :) Det varmer jo mammahjertet da. (Joda, det kan være slitsomt også, men det er mest godt når man rekker å savne gullet i løpet av en arbeidsdag.)

Nå skal jeg prøve å få avslutta her...har visst skrivediaré i dag...hoh! Bare en ting til! Jeg har bestilt familiefotografering nå, her! En tilflyttet dame i vår bygd. Utrolig flink fotograf som mange jeg kjenner har vært hos, og som er KJEMPEfornøyde. Har sett bildene hennes både på fotografsiden hennes, bloggen hennes og facebooksiden til studioet, og jeg må si jeg gleder meg masse! :) Ut februar har hun kampanje på fotografering. 500 kr for fotoshoot (og bildene på cd, tror jeg), mot 1200 kr til vanlig. Hun er rimelig OG genialt flink..kan ikke bli bedre enn det. :)

Sånn, da var jeg ferdi, gitt! :)

Blogger sikkert en gang i morra...er visst kommet i siget igjen, så lenge det varer. ;)
Natta, dere! :)

Det gikk opp ett lys..

..nå vet jeg hvorfor lille har feber.

Forrige mandag var vi på helsestasjonen. Sara skulle vaksineres. Hun fikk en sprøyte i armen, og ble dødelig fornærmet. Det gikk fort over denne gangen heldigvis. :) Helsesøster sa at hvis hun skulle reagere på denne vaksinen, så kom ikke reaksjonen før rundt en uke senere...så der er grunnen. Hun har en reaksjon på vaksinen..

Nå sover lille søtt i vogna si. Jeg ha støvsugd litt, tent opp i ovnen, vasket litt klær og ryddet...ryddet akkurat det samme rotet jeg rydda i går, men sånn er det vel... En evig runddans det der. :p

Spekulerer på om jeg kommer meg avgårde på trening i dag.. Vet jeg bør, vet jeg gleder meg når jeg først har fått på meg treningstøyet, men her jeg sitter nå har jeg ikke NOE lyst...sånn er det alltid når det har gått for lenge siden forrige trening.

Vet ikke om jeg får mulighet heller da, for jeg må uansett vente til Håvar kommer hjem fra jobb, og han skal jobbe overtid.. men jeg har bestemt meg for at jeg SKAL hvis det er noe å gjøre på når han kommer hjem, OG hvis jeg får med meg noen.. :p

Nå er jeg sulten, så nå bør jeg vel orke å lage meg litt lunsj!

Et par bilder av skatten, først. :)

Begge bildene er tatt i jula. :)

Ha en fin dag. :)

Feber..

Sara har fått feber. Hun virka litt bedre nå i kveldinga, og hadde bare 37,8 før hun la seg, men hun har vært pjusk hele dagen i barnehagen, så vi holder oss hjemme i morgen og håper at den bedringen vi syntes vi så i kveld fortsetter.

Det har vært en helt vanlig mandag, så det er ikke så mye å skrive om egentlig... Vi har kost oss med lille pjusket, sett tv og lest bøker, sunget sanger og spist middag. Etter hun la seg har jeg tent opp, vaska klær, rydda og skrevet handleliste til i morgen...

Har jeg forresten nevnt at Sara er blitt kjempeflink til å drikke av glass helt på egen hånd? :) I den forstand at jeg setter glasset foran henne når hun er tørst, og setter det unna når hun er ferdigdrukket da, så klart....det kan ikke stå foran henne hele tiden...det er nemlig så utrolig gøy å drikke av glass selv, at hun helt glemmer å spise. :)
Måtte jo få det med her også, siden jeg prøver å dokumentere alt nytt hun gjør her, så jeg har det ett sted. :)

Kanskje jeg blogger igjen allerede i morgen?

Den som venter får se.. :)

God natt!

Søndag

Da er det søndag.

Min tur til å stå opp med lille. Lørdager er min sovedag nemlig. :) 

Lille våkna litt før halv åtte. Helt grei tid det altså..hadde jeg bare lagt meg litt tidligere enn halv to...

Kjenner jeg er rimelig trøtt og energiløs... 

Prøvde å sette på Dumbo, for å se om det kunne være noe for Sara, men hun er nok litt lita for disse Disney-filmene enda. Gleder meg til Sara vil se dem. :) ELSKER disse filmene!! Til nå har hun fire klassikere. Dumbo, Pinocchio, Tornerose og Snehvit. :)

Sara virker forresten ikke helt i form...hun er mammasyk, sutrete og trøtt... Kanskje hun burde ha sovet en time lenger hun også..? :p

Ble tidlig dupp iallfall..hun sover allerede søtt i vogna si, bare litt over to timer etter vi stod opp.

I dag skal vi i bursdag til Thomas på 8 år. Jeg skal lage lavkarbo sjokolademousse å ta med. Ingen vits i utskjeielser når man har så gode lavkarbo-alternativ. :) 

Kanskje jeg skal lage ostekake også....?

Hm...må se om jeg finner en fin oppskrift....

VEKT!

86,0 kg!!

Det er det minste jeg har veid nå etter jul, så jeg er superhappy! 

Bare 1 kg igjen til utgangspunktet.

Jeg telte forresten karber i ca 1 1/2 dag...

Jaja..

Litt nyttig var det jo, tross alt. Fikk et par aha-opplevelser, og det kan jo være litt til hjelp framover, forhåpentligvis. :)

Vel, jeg må vel begynne å se så smått på den moussen jeg, og om det er aktuelt å lage kake...tviler på det, siden vi sikkert ikke har det som trengs, og siden både Sara og Håvar sover akkurat nå så kan jeg ikke bare stikke på butikken heller. De må jo passe på hverandre. :)

Ha en fin søndag, dere. :)

(Hvis det er noen "dere" igjen der ute da, som har giddet å fortsette å følge med her etter en sååå lang pause... :p)

Klem!

Veiledning, mat, Sara og aha!

Sporadisk blogging blir det, men nå fant jeg det for godt skrive ned noen ord igjen, gitt... Lurer på når blogglysta skal ta seg opp igjen jeg... hm.

I kveld har Håvar og jeg vært på foreldreveiledning i barnehagen. Vi fikk tilbud om å bli med som en slags "prøvegruppe" for to nye veiledere, begge er barnehagetanter på avdelingen til Sara faktisk, og det meldte vi oss på med en gang. Vi har forskjellige tema hver gang, men alt bunner i å ha godt samspill med barnet. Veldig lærerikt, siden flere av de andre på gruppa har flere og eldre barn enn oss, så vi får masse tips til vanskelige situasjoner i hverdagen. 

F.eks stellesituasjonen med Sara...tror jeg har nevnt det tidligere...det er et mareritt. 

Det VAR et mareritt. 

Har prøvd å ta noen grep som til nå har hjulpet en del. Vi steller på gulvet nå, tar oss goood tid, og vi leiker litt med potta før vi tar på bleien f.eks. Sara gjør ikke noe på potta enda, men det er ikke poenget heller..det er kjempegøy å bare sitte på den, og å reise seg opp igjen..også sette seg på den igjen, for så å reise seg..og sånn kan vi holde på lenge. Det er om å gjøre å få til en god stemning rundt hele stellet, slik at det ikke blir helt pyton for Sara å stelle seg også.. 

God samspill, rett og slett. :) 

Bare ett eksempel. 

Vi har et par andre utfordringer også, og helt sikkert tonnevis i vente, så alt det vi prater om på disse kveldene vil nok komme godt med. Man blir mer bevisst på hvordan man håndterer forskjellige dagligdagse situasjoner, både gode og potensielt dårlige... Disse kursene anbefales for alle foreldre altså. :) 

Ble dette litt tørt? Jaja... 

Mat og vekt...lurer dere?

Jeg var på det meste oppe i 90 kg rett etter jul, hvor mye av dette var vann. Minst et par kg tror jeg...kjente jeg var helt stinn et par dager der. Starta som sagt på ny frisk 3. januar, og har hold meg til ketolyse helt til i helga. Gikk ned til 86,1 kg til da. I helga var vi i Sverige på julebord med jobben til Håvar, og nå er jeg oppe i over 88 kg igjen. :p Vi fikk altså servert både treretters middager to kvelder, og viner og annen drikke i lange baner, og jeg hadde seriøst gått rundt sulten om jeg skulle ha spist lavkarbo av det vi fikk servert, for her var ingen buffé..bortsett fra frokostene...da valgte jeg å spise stekt egg og bacon med litt ost og eggerøre til. ;) Hadde uansett bestemt oss for å skjeie ut denne helga..Gadd ikke lage en stor salat før vi dro, som skulle ha vart hele helga for å si det sånn. :p

I morgen skal jeg telle karber...får se hvor mange dager jeg gidder det da. Mest for å sjekke meg selv litt egentlig, for jeg regner med at det har sklidd ut litt, så det er greit å friske opp litt. :) 

Også er det jo greit å se at vekta går nedover og da..selv om jeg ikke er helt desperat der enda. Tror ikke jeg kommer til å bli det heller, men å komme meg ned under 85 igjen snart er jo ett ønske så klart. :)

Saramor! Lille, store Sara! <3

Mandag 17. januar var den dagen hvor jeg vil si at Sara virkelig begynte å gå. Hun har gått lenger avstander mellom oss siden før jul, så hun har vært flink og stødig, men denne dagen etter barnehagen tok det virkelig av. :) Da gikk og gikk hun, fra meg til Håvar, forbi meg og rundt i stua en runde før hun kom til meg igjen. Plutselig var vi der...etter det har hun bare fortsatt å gå overalt omtrent, og det er noe av det morsomste hun vet. Ser det i det lille, lure ansiktet hennes hvor stolt hun er der hun stabber rundt, hvor flink hun synes hun selv er. Hun er så herlig! :) 

Ellers så har vi begynt prosjekt "spise selv" så smått. Kveldsgrøten får hun spise selv nå, og jada...det flyr grøt utover hele kjøkkengulvet, vi finner grøt i både hennes og mitt hår, utover hele bordet og helt bort på kjøkkeninnredningen, men jeg har bestemt meg for at det får bare være...jeg er ikke noe særlig glad i sånn gris og søl, men skal jentongen lære seg å spise selv så må vi visst gjennom det.. Hun får litt inni munnen og da, så klart, hun er tidvis veldig flink. :) Hun spiser som regel kvelds når vi spiser middag, så hun får sitte å sulle med maten selv til vi er ferdige med å spise. Vinnvinn det..vi får spise maten uten å tenke på å mate henne, samtidig som hun koser seg utrolig med denne nye utfordringen..eller leken, som jeg tror hun ser det. 

 Når jeg er ferdig med å spise henter jeg en skje til, så får hun sitte med sin å "mate" seg selv, mens jeg også gjør det, så vi blir ferdige liksom.. Det går helt fint, i forhold til om jeg skulle tatt henne skje..Det er mildt sagt KRISE! Har prøvd. Hoho!

Hun har begynt å prate også. Russisk tror jeg.. Har ikke kommet dit hvor vi får gnagsår i ørene enda da, det er bare herlig. En del ord har hun inne, og greier å gjøre seg forstått med, f.eks. "tattn". Vi sier jo "vattn" til vann, og Sara bruker like gjerne "tattn" til all drikke. "Tatta" er katta, som Sara forguder! "Aiaboff" er Aiaiaiai Boff.. Du vet; "Når Trollmor har lagt sine elve små troll", osv. Hun elsker den sangen, og den har i det siste blitt fast inventar før legging, gjerne flere ganger, siden hun har begynt å spørre etter den. :) "Bebey" er baby. Vi sier baby til dukkene hennes, og dukkene, de liker hun. Hun kan sitte lenge å pusle med de, pirke på øyne, nese og munn, gå rundt å bære på de, kjøre rundt med de i gåbilen sin eller bare sitte å kose med de. Kosejenta mi! <3 

Under måltidene vil hun gjerne synge "Lille Petter Edderkopp". Da sitter hun plutselig med hendene rett ut foran seg og lager klatrebevegelser med hendene, hvis man kan kalle det det...vi skjønner iallfall hva hun mener, samtidig som hun prøver å synge. Utrolig søtt. Sangen er egentlig ikke mer enn litt monoton mumling av russiske regler, men hun har forstått at det funker, så vi synger ofte den sangen ved matbordet, til Saras store glede. :) 

Sara STORtrives i barnehagen nå, til MIN store glede. Jeg jobber fortsatt mye. Jobber 100% på Bunnpris nå, siden to stk fortsatt er sykemeldte der på ubestemt tid, og da kan det fort bli lange dager på Sara i barnehagen. Det er ikke egentlig så ønskelig fra min side..vil jo være mest mulig sammen med henne, men når situasjonen nå en gang er slik, så er det godt å vite at hun har det så utrolig bra der. :) Hun sover jo som regel et par timer der også, så dagene blir ikke så fryktelig lange for henne, egentlig. Jeg føler ikke jeg har råd til å takke nei til så mye ekstra inntekt, så jeg får bare jobbe nå som jeg har mulighet. Plutselig er en av dem tilbake på jobb, og da blir det mye mindre jobb på meg igjen. Man kan ikke få i pose og sekk..

Må bare fortelle om en episode fra i natt med det samme...

Er ikke sikkert dette er så interessant lesning for alle heller, men dette bli en litt sår aha-opplevelse for meg:

Sara våkna på natta, og var litt mer urolig enn vanlig...som regel setter vi inn smokk, går ut, og stille er det, men ikke i natt.. Hun lå og småsutra og småskreik ei stund, før jeg kom på at jeg skulle prøve Dentinox. Det kommer jo tenner på løpende bånd her nå, så det var jo verdt et forsøk. 

Vel..Hun beit meg! 

Jeg var trøtt og litt "grumpy" som jeg alltid er når jeg er trøtt, så jeg trakk brått til meg fingeren og sa "AU!!", litt sånn skarpt. 

Det var ikke sååå vondt at det var nødvendig da, men det var reaksjonen der og da.. 

Sara ble umåtelig trist og lei seg over min reaksjon, og begynte å HYYYYYLskrike!! 

Jeg skjønte det ikke der og da, så jeg ble litt irritert og lei over at situasjonen hadde gått fra vondt til mye værre "uten grunn", så jeg fikk Håvar til å gå inn å prøve å roe henne et par ganger, UTEN å lykkes, før det slo meg, og jeg fikk SÅÅÅ dårlig samvittighet! :( 

Hun var lei seg fordi jeg hadde blitt sint!!

Jeg gikk inn, tok henne opp, og begynte å forklare min 16 mnd gamle bebis, som HELT sikkert forsto ALT jeg sa, at jeg var så lei for det, og at jeg IKKE var sint, og at det er sånt som skjer, og at mamma overreagerte! Hehe. Hvor my tror dere hun skjønte av det jeg sa, egentlig? Jeg aner ikke, men resultatet var at jenta roa seg, så sang vi Trollmor en gang, jeg la henne ned og stille ble det. 

Jeg fikk virkelig bekrefta mistanken min i kveld, da jeg skulle ha på dentinox igjen, fordi hun våkna i kveld også og skreik mye. Hun elsker Dentinox og gaper velvillig, og smatter og smaker etterpå..til vanlig. I kveld torde hun ikke gape til meg... Hun smatta av det jeg hadde på fingeren litt sånn fort sånn, men ikke søren om jeg fikk pakke fingeren min inn i munnen på henne, nei... Det gikk med litt tålmodighet og forsikring om at det kom til å gå bra, så jeg fikk hatt det på, men det var under tvil, og at det satt sånn i henne, det som skjedde i natt, det hadde jeg ikke trodd.. En spontan reaksjon, og en SÅ lei seg baby.

Ja, det var litt sårt...

Hun forstår så mye, lille store Sara. Mye mer enn vi tror. :)

Og med dette sier jeg god natt. :)

Heii!

Godt nytt år! :)
Da sitter jeg her, 5min før jeg skal legge meg og finner ut at nå skal jeg blogge noen få ord.

Sara, nydelige fantastiske ongen min, er blitt 15 mnd. Hun prater tidvis som en foss. Mest uforståelig men det kommer stadig nye ord. Hun går, ikke aldeles helt alene, men hun kan gå langt mellom oss og til ting i rundt oss..veldig stødig er blitt.
Hun er i bhg hver dag nå, og trives der, heldigvis.

Jeg jobber mye for tiden. Har to jobber, og jobber dobbelt opp noen dager. Penger inn det...men det går utover tiden hjemme med mine kjære..begynner å kjenne på det nå. Heldigvis blir det litt roligere de neste ukene, så jeg får være mye hjemme på ettermiddagene sammen med de. :)

Det er da ikke så mye nytt egentlig. Vi har hatt ei finfin jul. Sara fikk masse fint, praktisk og gøyalt. Jeg og Håvar fikk også noen gaver, fornøyd med alt. :)

Vekta greide jeg å holde på 85 kg fram til 3. juledag. Da tok det litt av med godterispisinga, og det kom på noen kg. Starta på ketolyse igjen på mandag uten problemer da, og uten noen form for fanatisk veiing og oppgitthet over manglende resultater den første uka. :) Tar det hele med ett smil og tenker at det tar den tiden det tar. Jeg har sagt at jeg har ett helt år å gå ned de ti siste kg på, og det mener jeg. :)

Kort og greit uten bilder i dag...når jeg kommer tilbake igjen? Vetikke...

God natt. :)