Litt bedre..

Etter å ha fått ut litt frustrasjon her på bloggen for et par dager siden, så har Sara og jeg hatt litt bedre morninger.

I går våkna hun ,til mammans skrekk, halv seks! Jeg gikk inn og sa at det fortsatt var natt, og at hun måtte sove litt til. Utrolig nok la hun seg ned med kosen sin og sa "Nattaa", og stille ble det...helt til seks...Jeg gjorde akkurat det samme en gang til, og det gjorde hun og, men halv sju, da var det på tide å stå opp. :) Jeg prøvde en ny vri i går da, ikkeno stellebord, vi tok alt rett opp og ned, og vasken tok vi på fanget...det hjalp ikke veldig, sånn egentlig, men det begrensa mulighetene til å vri seg unna en del, så selv om rampen var en furie en liten stund der, så var det hele over mye fortere, heldigvis.

Denne morningen var det helt stille til klokka mi ringte halv sju, og hun pludra for seg selv til kvart på...helt til jeg innså at om vi skulle rekke alt til jeg skulle på jobb kl 08 så var det på tide å få rævva i gir. Å få sove helt til halv sju, og å få ligge å late meg i enda ett kvarter med fornøyd bebis på andre sida av veggen var veldig deilig. Etter å ha måttet stå opp rundt 06 i lenger tid, så kjenner jeg at det er utrolig hvor stor forskjell den halvtimen mellom seks og halv sju utgjør. :) Merker det også VELDIG godt på lille ramp at hun har såå mye bedre av å sove den halvtimen.. Hun var en helt annen onge denne morningen. Vi tulla og lo, lekte og kosa oss, og stellet gikk omtrent smertefritt, gitt. Litt protester ble det et øyeblikk der, men hun var i utgangspunktet i godt humør, så det var ikke vanskelig å overtale henne til å bare være blid. :) Fantastisk altså!! Vi hadde nok veldig behov for en slik mornings både hun og jeg nå. <3

Håvar er fortsatt på andre sida av fjorden, på vei hjem veldig snart forhåpentligvis..Han har vært på jobb i kveld. Jeg koser meg med tv, god mat, kattepusene, og litt pepsi max på box! :)

God kveld! :)

Stanger hodet i veggen!

Inspirert av med-mamma-blogger Marlen, bedre kjent som Lykkemamma, så tenkte jeg at jeg også skulle dele ett glimt av det virkelige livet som mamma...et glimt som ikke er rosenrødt og som en dans på roser... Jeg elsker å være mamman til Sara. Hun er verdens beste unge, og jeg elsker henne over alt på jord. Likevel er det ikke bare enkelt å være mamma....

Her har du ærlighet på et fat!

Sara og jeg stanger hoder HVER DAG for tiden. Hun har blitt hele 1og 1/2 halv år nå, og har mer vilje og egenhet i sin lille kropp enn jeg sikkert har hatt til sammen hele livet!! Jeg føler det er som å snakke til en vegg, likevel så VET jeg at hun forstår mye av det jeg sier, hun har bare bestemt seg for å overse meg og alt jeg sier når det ikke faller i smak. Hun får advarsler, med følger, jeg prøver å være konsekvent på akkurat dette. OG hun FORVENTER også å få en advarsel, og deretter en følge.. Hun gjør ting hun VET hun ikke får lov til, MENS hun ser på meg med det mest rampete blikket du kan forestille deg, og bare venter i spenning på reaksjonen min! Hun tester grenser så til de grader, og hun går ALDRI lei! La meg si det sånn...50% av oss er LEI!

Denne grensetestinga kommer sikkert aldri til å gå helt over, men jeg håper da for GUDS skyld at det roer seg LITT etter hvert? At noe går inn! Konsekvensene hennes er jo ikke så alt for alvorlige enda, men hun er så liten og... Jeg tar henne bort fra det hun ikke får lov til, og prøver å finne på noe annet. Avledning med andre ord. Det er dramatisk nok for lille i noen sammenhenger...hele hennes verden raser sammen! Raseriutbrudd man ikke trodde var mulig med en så lite kropp. Hun kan bli så sinna at hele hun RISTER!! 5 min senere kan hun gjøre AKKURAT det samme, med akkurat det samme rampeblikket. Andre ganger kunne hun ikke brydd seg minder..mer som at "det var ikke så gøy uansett, jeg gjorde det bare for å irritere deg!"

Når begynner man med litt mer "alvorlige" konsekvenser, og hva kan disse konsekvensene være?

En annen fantastisk ting er "mammalyden", som Håvar kaller den... Ta denne morningen som ett flott eksempel på hvordan man IKKE ønsker å starte dagen, men som vi desverre gjør litt for ofte..
Lille våkna ti på seks. Alt for tidlig for hennes B-mamma, men okei! Heldigvis lå hun tålmodig å prata med seg selv i nesten en halv time, så jeg fikk late meg litt mens jeg prøvde å våkne... vel, her stoppa også tålmodigheten, mine venner!! Sara var glad for å se meg i ca to sekunder før alt gikk galt. Hun ville ned på badegulvet, men da jeg satte henne ned og gikk på do ville hun opp, da jeg tok henne opp på fanget var det allerede for seint...hun fortsatte å gråte og hyle i protest. Jeg prøvde å avlede henne med ting og tang, men neh...Etter mye om og men, klovneri og avledningsmanøvere, så var det en LYPSYL som fikk henne til å roe seg en stakket stund...Hun elsker lypsyler, UTEN topp vel og merke, lypsyl med topp = raserianfall! Problemet er bare at hun rett og slett spiser de opp...vel, denne morningen var jeg villig til å ikke la DET være den viktige kampen...hun blir ikke syk av litt lypsyl. Lykken varte helt til jeg la henne på stellebordet...denne gangen hjalp ikke en gang lypsylen..har vel nevnt det flere ganger her inne, og stellebordet er fortsatt pyton.. Hun vil ikke ligge i ro når jeg kler av, tar av bleie, vasker eller tar på bleie igjen...ikke under NOEN omstendigheter, jeg har prøvd det meste. For ikke å snakke om å KLE PÅ! Så... Etter en 20 min kamp for å få en noget gretten unge til å være litt blidere,(forgjeves), så vi kunne komme oss igjennom morgenstellet, så hadde jeg på mirakuløst vis greid å få på henne både bleie og klær...hvordan? Ja, jeg måtte rett og slett blåholde. Jeg liker det ikke, det finnes HELT sikkert mange andre alternativer, men da jeg for 100'de morgen på rad måtte takle stellebordskrekken, så er var ikke forhandleren i meg sterk og tålmodig nok, dessverre...
Jeg er LEI av å måtte kjempe, LEI av å snakke til veggen, LEI av å prøve å avlede og av å være klovn, LEI av å innimellom nesten være på gråten fordi jeg ikke ser noen ende på dette...

Jeg skal på jobb, og jeg skal være borte fra datteren min i over 8 timer, for så å hente henne igjen, og tilbringe to timer med henne før hun skal legge seg..så er det en ny dag...det er helt forferdelig å måtte levere henne i barnehagen med dårlig samvittighet fordi jeg denne morgenen ikke hadde nok overskudd til å være enda litt mer tålmodig, til å prøve litt lenger å få på bleie og klær på annen måte enn å tvinge de på, prøve å ha en litt annen innstilling, prøve noe nytt og spennende... Altså..jeg har prøvd alternativer til stellebordet, men det er fortsatt pyton å stelle seg, uansett hvilke sprell JEG finner på, og denne krevende "mamma-skjønner-ingenting" gråten, den er jo der fordi jeg ikke forstår.. Alt jeg gjør blir liksom feil...

Det hører med i historien at hun er en helt annen unge til pappan sin. De ler og jubler på stellebordet, hun har ingen "pappalyd", og hun tester ikke hans grenser på samme måte som mine... det gjør det hele litt mer sårt...innimellom veldig sårt også..hva gjør han som ikke jeg får til? Er han flinkere enn meg? Er han "more fun"? Mer bestemt? What?
Nå skal det vel også sies at de står opp sammen en dag i uka. Pappan er alltid på jobb når vi står opp, så det er jeg som får hverdagen...Det er også som regel jeg som henter i barnehagen..kveldsmat og kveldsstell deler vi på. Det er kanskje mer spesielt å få tid sammen med pappan? Det kan jeg jo forstå..

Jeg vet jeg ikke er alene om å føle det slik, vi er mange mammaer som sliter med akkurat dette, og selv om jeg får det til å høres ut som ett mareritt å være mor, så er det utrolig hvor mye som er glemt når den lille skatten ikke kommer opp i armene fort nok når jeg henter i barnehagen, gjensynsgleden både hos henne og meg kan ikke beskrives..alt hun prøver å fortelle, på russisk, alt hun skal vise meg..hun smiler, babler og peker. Herlig! <3 Og for ikke å snakke om lykkerusen en mamma kan føle når lille kommer i mot deg med åpne armer, gnur snørrnesen sin mot din, gir deg verdens største smellkyss, helt uoppfordret, slenger armene rundt deg og gir deg en knuseklem som bare hun kan, mens hun hyler "Aaaaaaaaaaaaaaawh"!!!!!!!!! *sukk* Tenk at så lite skal til for å viske ut alt vi sliter med om dagen. Kjærlighet! <3 Det skal også sies at denne type spontan kjærlighet er det som regel jeg som får...

Bytur!

I dag skal jeg og noen venninner på bytur. Det blir et herlig avbrekk i hverdagen som fulltidsarbeider og mamma. Endelig en frilørdag! <3 Vi skal på "Toilldag" i Trondheim..masse salg overalt! Så skal vi ut å spise på Graffi Grill og Bar, og så blir det vel go cart og/eller bowling etterpå. :) Gleder meg. Sola titta fram her i sted, men nå er et litt grått ute...får håpe sola bestemmer seg for å komme tilbake.

Det her ble pinlig kort, men blogglysten er blitt borte igjen...heh.
Den blir nok bedre når våren kommer for alvor! Det bare vet jeg! ;)

Planleggingsdag!

I barnehagen. Så vi er hjemme i dag også. Dagen i dag har gått veldig fint så langt. Merker veldig godt at Sara begynner å bli sitt friske selv igjen, og GODT er det. :) Har fått oss en liten utfordring på kveldstid i stedet nå... Enkel å legge, fortsatt, men våkner på kvelden og vil ikke sove mer. Vi får vel dreisen på det der igjen. :)

Helga har gått alt for fort, denne gangen også. Jeg har vært sliiiten! Jobba 9-16 på lørdag også. 3. arbeidshelg på rad...Har faktisk bare hatt en frihelg så langt i år, og da var vi i Sverige... Etter jobb på lørdag var vi en tur i Rissa på besøk til min tante, som også hadde besøk av mine søskenbarn og to av Sara sine tremenninger. :)

På søndag var det min tur til å stå opp med Sara...min sovedag gikk bort i å stå opp kl 8 for å komme meg på jobb.. :S
Vi var iallfall oppe kl halv sju.. Jeg var trøtt hele dagen.. og Sara var trøtt hun også tror jeg...to morgengrettne tøtter resulterte i at pappan måtte stå opp i halv åttetia for å roe gemyttene litt...HEH! Han gikk å la seg igjen etter en liten stund, og jeg fikk en liten dupp da Håvar endelig stod opp. Ble vel ca en halvtime før Mamma og Mette kom hit for å se etter Sara mens vi hadde inn to paller med ved. Vi har feilberegnet vedbruken denne vinteren gangske kraftig. Hehe. Man kan da ikke gå tom i februar!! Resten av dagen var jeg sliten OG trøtt. For å si det sånn...JEG GLEDER MEG TIL FRIIIIIHELG NESTE HELG!!!! SOOOOVEEEEE!!!!! HVIIIIILE!!!! (Og fest og fanteri.) ;)

Nå sover lille, enn så lenge...jeg ser Oprah.

Snakkes! :)

Huff, nei....

Det tenkte jeg i går ang. Kettle Bells....OOOG i dag om Powerbox!!! Blæh!

Jeg kommer liksom ikke ordentlig i gang...det var litt enklere før da jeg jobba mindre og kortere dager. Mer overskudd på kveldene til å stikke en tur, og i tillegg kunne jeg dra en og annen formiddag, fordi jeg jobba en del kveld..Da hadde jeg jo også Sara mer hjemme hos meg, så jeg kjente ikke så mye på den at jeg ofra tida med henne for min egen del...nå tenker jeg sånn. Hun er i barnehagen hver dag...jeg jobber hver dag, og lange dager..

Nå er jeg jo ikke hjemme før tidligst halv fem, for jeg er som regel ferdig fire på jobb, og så skal Sara hentes i barnehagen. Det er ikke alltid gjort på en, to, tre...Ofte når jeg henter henne er det så mye hun vil vise meg. Hun er så søt da! Peker på ting vi må gå å se på, og forteller masse om den tingen..på russisk...så er det en ny ting vi må se på å prate om. :) Å kle på for å dra hjem er ikke såå kult lenger, men når klærne først er på, så er det greit, for det betyr at hun kan få gå ut til bilen. Hehe! Noen ganger så tenker jeg at jeg skjønner ikke hvorfor jeg begynte med det...det ender alltid med tårer. Men hun er jo så lykkelig på tur til bilen da, der hun går, enten og holder i en finger, eller helt alene. Det er stort, dere! Store jenta mi. :) Når vi nærmer oss bilen er hun veldig flink til å "løpe" i motsatt retning, for hun vil jo ALDRI slutte å gå, den jenta. Hun går til hun sovner om hun får lov hun, det er jeg sikker på.

I jula...lærer å gå. :)

Hoho, snakk om å snakke seg heelt bort da. Det som er poenget her er jo at jeg har et par-tre timer sammen med lille før hun skal legge seg igjen, og de er dyrebare nå. Når lille er lagt kl halv sju, så har jeg omtrent ikke sittet på rævva de siste 12 timene, siden klokka vår ringer halv sju for tiden, og da er det slag i slag hele dagen...synes det er ok å være litt sliten å lat jeg da.. Vanskelig å få med seg jentene jeg trener sammen med er det også...de har planer noen kvelder, onsdagskveldene er jeg opptatt, så det blir plutselig så lite kvelder igjen å ta av...

Jeg kommer jo til å fortsette å trene, og jeg VIL jo trene, men det blir vel litt sporadisk en periode nå, tror jeg...tar det litt som det kommer. :) 

Da jeg skulle stelle lille i kveld kjikka hun på meg med de store knallblå uskyldige øynene sine og sa "baabe"?? Jenta ville bade! :) Aawh! Det er så gøy når man oppdager at hun har lært seg nye ord! Selvfølgelig fikk hun bade! :) Hihi!

Her er "Miss"! Saras nye bestevenn. En liten kattepus, som ikke er så ulik katta vår, som Sara jo er veldig glad i. Må tro denne pusen ble populær! Den får bli med på alt! Egentlig bryr hun seg ikke nevneverdig om bamser, men denne og en til har hun lagt sin elsk på. :) Awh!

 Ved matbordet..

Og i godstolen til pappa. :)

Gjorde en annen ny oppdagelse i dag også. ThomasToget!! Det har vi ikke sett før, iallfall ikke Sara..Jeg har jo sett det på barne-tv da jeg var lita. For å si det sånn, tror jenta ønsker seg togbane! Hehe! Hun var HEEELT i ekstase! Hun var som ei sol i ansiktet, hun lo høyt, klappa i hendene, peka og prata om de, og hyla av glede. Har aldri sett ett sånn engasjement over et tv-program noen gang! (Bortsett fra når papsen ser fotball da, hehe.) For det første så har vi jo merket oss det tidligere at hun er veldig interessert i å se på bilene når det kommer besøk hos oss, og når pappan kommer hjem fra jobb, også gøy å leke med biler, og det er kjempegøy å se på når traktoren kommer å brøyter hos oss. Kanskje er hun rett og slett litt guttete sånn..hun har jo å slekte på. ;) For det andre så har Thomas og vennene hans mange fine, rare og morsomme ansiktsuttrykk. Hun fryder seg over grimaser for tida, så dette var nok midt i blinken der også. :)

Ang sinnet, så kan jeg melde om middag, fat og bestikk spredt utover hele kjøkkenet i dag, og en MEGET frustrert mamma...De har altså ikke gitt seg, men etter hvert som formen kommer seg, sakte men sikkert, så blir "anfallene" færre, de varer ikke like lenge, og de stikker nokk ikke såå dypt....og godt er det. Det hadde gått fint på bhg i dag også. 

Velvel..

Jeg begynner å bli kvitt det meste av vann i kroppen nå, tror jeg. Vært mye flinkere til å drikke vann de siste to dagene, og det funker. :) Renner på do til stadighet. Har også passa på å spise grønnsaker og mer fett. :) Har allerede fått litt uttelling, men nå skal jeg ikke bli så fanatisk at det kommer daglige vektoppdateringer her. 

I morgen skal jeg forresten lage innbakt svinefilet!! Se her! Ser grisegodt ut! Som tilbehør skal  vi ha løk-og soppstuing, og blomkålris som er stekt i panna med smør, paprika og litt løk. Hva tror du? ;)

M'mmmm!

Ha en fin kveld! :)

Enda en hjemmedag..

Jeg bestemte meg for å holde lille hjemme i dag også. Hun er fortsatt veldig forkjøla og blir fort trist og lei, så det var nok godt for henne. I motsetning til natta før, så sovna lille med en gang i går kveld, og sov til kl 07 i morrest. Kunne godt ha sovet til halv ni i dag også, for min del, men det at vi slapp noen sove-kamp i går kveld var så godt, så greit da. :)

Vektmessig så sliter kroppen fortsatt med fyllehelga mi. Jeg var i 40-årsdag til sjefen min på lørdag. Der var det fri bar..trenger jeg si mer?? Jeg holdte meg til "lovlig" drikke, og av snacks så spiste jeg bare noen få peanøtter, men likevel så gikk jeg opp nesten 2 kg over natta...hvorfor? Kroppen min ELSKER å samle på vann!! 

*smalesamlesamle* Mohahahaha!!! 

Djiiiises! Det er fire dager siden, og enda da jeg stod opp denne morningen så kjente jeg at jeg var hoven i føttene og i leddene mine...Bah! 

I morrest veide jeg 87,4 kg!!! Veide meg i sted og var da 87,2... Litt vann har jeg kvitta meg med så langt i dag da, men d tar sååå laaang tiiid! 

Jeg må vel inrømme at jeg har vært litt sløv matmessig i det siste også da...spiser Atkinsbarer, drikker brus, kanskje blitt litt lite grønnsaker, for lite vann, kanskje ikke nokk fett, osv... Jeg må vel ta ett grep her.

Jeg kan bare si det med en gang, at å kutte helt ut på brus og Atkinsbarer er ikke gjennomførbart, men å kutte litt ned på det kan jeg. Jeg må ha litt mer fokus på å drikke vann gjennom dagen, være flinkere til å spise grønnsaker og salat til måltidene mine, og tilsette litt mer fett i form av rømme, fløte og smør i rettene. 

DET klarer jeg. :)

Målte cm i går...INGEN forandring siden...ja, gud vet hvor lenge det er siden jeg hadde resultater å vise til der...Men samma det. :p

Jeg vet at det vil løsne før eller siden, og DA skal jeg stå klar med målebåndet igjen! ;)

Jeg har begynt å lese litt i "Slank med ketolyse"-boka mi igjen i dag. Litt oppfriskning skader ikke. Begrensa hvor mye man får lest når lille er våken da, for hun vil gjerne ha min fulle oppmerksomhet til en hver tid, og nå har jeg klart å rote bort 2 timer med dupping på...ja, jeg vet ikke...hun sover enda, så jeg må vel bare finne fram boka å se hvor langt jeg kommer.

Vurderer å prøve meg på KettleBells i dag...kjenner jeg er litt skeptisk...skal, skal ikke.. Da kan det hende jeg må droppe boxing i morgen..kommer an på om jeg greier å gå eller ikke. :p

Får se om jeg får med meg noen...

Ha en finfin dag. :)

Lettere i dag. :)

Lille sov fra halv ti i går kveld til halv ni i morres, så utgangspunktet for denne dagen var jo helt glimrende. :) Jeg var uthvilt og det var skatten også. :)

Vi tok en dusj og et bad da vi stod opp, og deretter spiste vi frokost. :) 

 Lille ved frokostbordet med smokk, kos og kattepus. :) 

Må mye kos til nå når man er syk..

Her kommer ett lite flashback fra gårdagen..litt kosligere ting som ikke ble nevnt.. :)

Fikk meg forsinka morsdagsgave fra lillegull i går. :) <3

Kjempefin blomst.

 Her er gårdagens middag og dagens frokost og lunsj! :D

Lavkarbopizza med rømmedressing!

Denne oppskrifta skal jeg dele med dere. Den er fantastisk! 

Kjempeenkel og knallgodt! :)

Min kjære <3

Fantastisk pappa og samboer! :)

Åsså tilbake til dagen i dag igjen. ;)

Mens mamman la sammen klær satt Sara i sofan med en kjeks å så tv. 

Ja, jeg skjemmer henne litt bort i dag. :)

 Det er verdt det da..

SE så glad hun er! :)

 Må vel bare legge til her også da, at vi hittil i dag har klart å unngå alle former for raseri-anfall! :)

 God'stolen til pappa er også fin å sitte i å se tv. :)

"Flytt deg da, mamma"

Neida, vi har ikke sett tv hele dagen... Vi har lest sikkert ti bøker, lekt på gulvet, spist enda mer og bare kost oss masse. Kan vel takke en godt natts søvn på både Sara og meg for at det har gått så smertefritt, men også litt fordi jeg var fast bestemt på at dette skulle bli en fin dag hjemme. Hun er jo syk, så litt sutring blir det, men likevel en fin dag. :)

Nå kom jeg plutselig på ett av Sara sine påkom... Hun vil helst drikke hostesaft til alle dagens måltider!!!

Hun har fått Bisolvon med kirsebærsmak for hosten sin. Nå får hun det når hun hoster mye, men tidligere i vinter fikk hun det som en tidagerskur etter anbefaling fra de på apoteket...anyways...Hun eeeelsker visst smaken, og blir kjempesint når hun ikke får drikke hostesafta i glass til brødskiva si. Hehe.

Nå skal jeg legge på plass litt mye klær, og kanskje sette på en ny maskin..

Lille har sovet i to timer straks.

Våkner vel snart. :)

Ha en fin dag. :)

(PS: beklager tankesprangene i innlegget i dag. :p)