Høygravid!

I dag er det 40 dager igjen til termin, så det vil vel si at jeg herved er høygravid? :) Bølla i magen er en kraftkar. Han driver å tar spenntak i den ene siden min, og på butikken i dag gikk jeg nesten ned på kne, det gjorde så vondt!! Han har drevet og sparka fra på samme punkt i to dager nå, så jeg har blåflekk-vondt der!
Sånn bortsett fra når han sparker akkurat der, så er det ellers bare kjempedeilig å tenke på og kjenne på den superaktive gutten i magen. Snaaart er han her. Lykke! <3

Sara og jeg starta dagen i dag med å krangle litt, som vanlig. På morgenene er som regel det dårligste tidspunktet for meg sånn kroppsmessig. Våkner ofte med hodepine og vonde bihuler, vondt bekken fordi jeg ligger meg forderva og er generelt uggen. På kveldene kan jeg derimot boble over av energi. Det kommer seg liksom litt gradvis utover dagen. Problemet vårt for tiden er at Sara ALDRI vil gå på badet for å ta morgenstellet. Jeg har prøvd mye forskjellig, men uansett om vi tar det med en gang, venter litt, spiser først, tuller litt, tar med leker, synger en sang eller hva enn det er, så er det PYTON kjedelig. Jeg prøver fortsatt hver morgen, for det SISTE jeg ønsker er å starte dagen på dette viset, men det hender ikke at vi bare kan gå på badet, stelle, og være ferdig med det, uten kamp. Jeg prøver jo å fortelle henne at vi ALLTID må stelle, morgen og kveld, uansett hva hun sier, og at alt går så mye fortere og enklere om hun bare vil samarbeide, men snuppa som stort sett alltid forstår hva jeg sier forstår IKKE disse ordene! Jeg er så lei av å krangle.

Denne morgenen var intet unntak... På vei med seg ut av rommet i dag hadde hun med gåbilen sin. Jeg prøvde  å si at jeg forstod at hun hadde lyst til å kjøre bil, og at det skulle hun få låv til med eeeeeen gang vi var ferdig med å skifte bleie. Det gikk jo som det måtte gå det... En halvtime med øredøvende hyling så ille at hun brakk seg flere ganger. Huttetu! Det hele endte som det bruker. Jeg prøver å overse å la henne skrike fra seg, det skjer ikke, så jeg prøver å trøste og snakke med henne om det, hjelper aldri det heller... Så jeg skifter på henne mens hun raser og slår og sparker etter meg. Så fort hun er vasket og har fått på ny bleie så går jo alt over og hun slutter å skrike. Enn om hun hadde spart seg utbruddet? Alt er jo over på under 5 minutter. Jeg forstår det bare ikke...

I dag ble Håvar og jeg enig om, for min mentale helses del, at han på ett eller annet vis skal justere en arbeidsdag eller to i uka de siste ukene før lillebror kommer nå, slik at han kan levere snuppa i barnehagen før han drar på jobb, eller kanskje også bare få stelt henne før han evt. drar. Vi skal snakke litt mer om det og hva som passer best og blir mest praktisk. Jeg blir så utrolig sliten av det, og gråter ofte samtidig som Sara sitter og raser, fordi jeg vet ikke min arme råd for å få henne til å stoppe. Det gjør vondt å høre henne skrike sånn og det er utrolig frustrerende. Det er nok enda en av disse berømte periodene, og det kommer sikkert til å gå over, men nå som jeg er så gravid som jeg er med alt som følger med det, så må jeg bare si at jeg ble så glad at jeg GREIN litt av tanken på å få slippe å takle denne perioden bare en og annen morgen... Det skal bli fantastisk deilig! Det verste er jo at jeg omtrent kan banne på at hun ikke kommer til å krangle med pappa'n sin om dette. :p


Derimot så var det bare såå herlig å hente henne i barnehagen i dag. Da jeg kom mot avdelingen hennes åpnet plutselig døra seg og Sara kom stormende ut i boblejakka si, tøfler, og ropte "MAMMAAAAA", og strålte av glede over å se meg! Hun hadde sett meg i vinduet og åpnet døra selg og løpt avgårde. En fantastisk følelese å bli møtt slik! <3
Boblejakken som Sara fikk av mormora og morfaren sin i fjord vinter passer fortsatt til både min og Saras store glede. Nå vet hun jo å sette større pris på fine klær også, og synes hun selv er sååå fin når hun har på seg den jakken, så i barnehagen i dag, før jeg hentet henne, hadde hun bare sittet og holdt i den jakka en god stund, før hun fant ut at hun ville ha den på seg! Jeg kom like etterpå, så det var derfor hun omtrent var ferdig påkledd da hun kom løpende mot meg. :)


Håvar har fortsatt ikke kommet hjem, for han har vært på kamp nå i kveld, så det ble ikke noe å gjøre på å komme hjem etter arbeid. Sara og jeg har bare kost oss i ettermiddag. Ingen krangling i det heletatt. Deilig. :) Vi har vært på butikken, sett litt tv, Sara har lekt litt, jeg har rydda litt, vi har skrudd litt på tripptrapp-stolen fordi Sara har vokst masse og det var på tide å justere platene litt, vi har spist kvelds, stelt, pussa tenner, lest bok og en av oss har sovnet uten en lyd. <3

Jeg hadde egentlig tenkt å vaske litt klær nå i kveld, men her sitter jeg gitt...jeg får opp å røre litt på kroppen og se om det hjelper. :)

Ha en finfin kveld. :)

Slitenhelg!

Far i huset er på jakt i helga, så Sara og jeg har rømt til Fevåg. Jeg er sliten, for Sara har for tiden VELDIG selektiv hørsel, og jeg føler jeg gnager hull i hodet på henne fordi jeg må mase sånn på henne for å i det hele tatt få kontakt! Og når jeg har fått kontakt, så er det som regel bare for å gi beskjed om at hun uansett ikke er interessert i å gjøre det jeg ber henne om, enten det er å bli med på badet for å skifte bleie, kle på, spise mat eller bli med ut i bilen... Det er kun nei å få fra den kanten om dagen, og jeg føler jeg må kjempe for å få gjennom den minste lille ting. PERIODER! Jeg vet det er en periode. Trøster meg med at det går over...

Sara har også blitt aaaalt for stor jente til å sove i sprinkelseng! Hun har jo hatt storjenteseng hjemme en god stund nå, og det går kjempebra! Likevel har hun jo sovet i sprinkelseng her. IKKE lenger nei! I går måtte jeg legge henne i senga jeg skulle ligge i for å få henne til å sovne... Etter hun hadde sovna flytta jeg henne over i sprinkelsenga, og det gikk fiiiint det, helt til jeg skulle legge meg. Da brøt "helvete" løst. Det hele endte med at jeg i frustrasjon og med tårer i øynene måtte skifte rom, etter å virkelig ha prøvd å få henne til å sovne igjen i sprinkelsenga, og Sara fikk senga jeg skulle ligge i. Mormoren tok over, leste litt bok og la ned i storesenga..der sovnet hun uten en lyd og sov godt natta igjennom! SÅ stor har hun blitt! <3 I dag fiksa jeg storjenteseng til henne, og jada, det gikk som en drøm å legge rampetrollet. Ble stille med en gang og sovnet i løpet av minutter! :)

Innimellom alt i dag så har Sara og jeg vært ute å kjørt et par turer. Vi har henta tante Jannike på ferja, vi har vært på shopping på Cubus hvor jeg fikk 50% rabatt på det jeg handla, JEIIIII!!!! Og vi har vært tilbake i Rissa igjen på besøk.

Nå ser vi Skal vi danse, og heier selvfølgelig på Atle Pettersen. Finnes det noe den karen ikke er god til, liksom?

Snakkes! :)

Troll!

Ja, det finnes mange slags troll. Selv har jeg ett lite ett, ett rampetroll! Sånn ser det ut:

 Jeg skal nå fortelle en bitteliten røverhistorie om dette trollet.

Det var en gang, en torsdags kveld. Det var like før trollet skulle legge seg. Trollet hadde fått mat, stelt seg, pusset tenner, og sett sin faste halve time med barne-tv for kvelden. I det mammaen fortalte trollet at det nå var tid for legging, så kjente trollet at dette var det da slettes ikke enig i. 

Det er ofte da rampen dukker opp, rampetrollet.

Denne kvelden var det en stakkars plante som fikk gjennomgå. Ja, det er også ofte sånn, at når rampetrollet dukker opp, så MÅ noe få gjennomgå! 

Trollet stilte seg ved den fiiineste og største planten som mammaen hadde i hus, og tusket den skikkelig!

Mammaen ble streng og gav klar beskjed om at det DER var IKKE greit. Trollet bare flirte, og fortsatte så blomstene fløy!

Mamman måtte reise seg for å få stoppet det hele, og da trollet så det, så lo hun hysterisk og syntes det hele var helt forferdelig spennende!! Planten til mammaen lå til slutt langflat på gulvet av den intense tuskingen, og flere blomster hadde falt av, og innen mammaen kom seg bort til planten hadde trollet rømt! Hele dramaet utspant seg i løpet av sekunder. Mammaen er ikke så rask, da hun fortiden er svær som ett fjell, noe trollet VET å benytte seg av. 

Da mammen omsider fikk fatt i trollet lo hun fortsatt hysterisk! Mammen kokte!

Streng beskjed om å si godnatt til pappaen, null lesing, null sang, rett i seng, lyset av og godt natt! Ikke mere dikkedarier og tull!! Ferdig!

 Om trollet ble trist og leit for å ikke få lese bok, og ikke få synge sang? Om trollet syntes det var dumt at mammaen var sinna? ÅÅÅNeida...mammaen ble hånledd av, heeeeeele veien ut av soverommet!! HYSTERISK! HAHAHAHAHAHAHAHAHAHAAAAAA!!!!!!!!!!!!!!!

Da døren ble lukket ble trollet stille.

Det sovnet omtrent med det samme.

Og snipp, snapp, snute, så var det bittelille eventyret om trollet og planten ute!

<3

Reder!

Jeg vet hva ongene ønsker seg til juuuuul! :)

Ser her!

Får de med både rosa og blå bakgrunn, og de id-båndene som Sara og jeg fikk på sykehuset da hun ble født har jeg jo tatt vare på. :) 

Så, over til redingen. Jeg gjør alt jeg sier jeg ikke skal om dagen. Nå har jeg gått løs på soverommet vårt! Ikke det at det ikke trengtes da, og med 6 uker igjen til termin må jeg nok fint vaske der en gang til før gutten kommer, men i dag har jeg i tillegg til å vaske av alle flater jeg kunne finne, kastet alle klærne mine ut av kommoden og sortert. Det meste må en runde i vasken, fordi av en eller annen grunn lukter det kommode av klærne min hvis de ligger i den i mer enn to uker... Irriterende. Kommodene er jo forholdsvis nye, de er vaska flere ganger, og klærne som blir lagt i kommoden lukter i utgangspunktet herlig tøymykner...skjønner IKKE hva det er som gjør det... Iallfall, nå har jeg vasket den, IGJEN, og klærne får en ny runde i maskina. Noe skal legges bort, noe må kastes, også har jeg en helt egen "dunge" for klær som kan pakkes i sykehus-bagen, som helt sikkert blir en stor dunge når alle klærne mine er ferdig med vaskerunden ;) Følte jeg måtte renske opp skikkelig i klærne nå, for å se hva jeg kan pakke ned og ta med. 

Tenk det, alt det styret for ett par dager og netter på sykehuset. Hoho! :p

 Klesvask for ett par dager! ;)

 Soverommet. Senga midt på gulvet...

 Mangler å vaske over gulvet nemlig. Ble litt sliten i bekkenet, så jeg kjente jeg trengte en liten time-out.

Her er senga til lillegutt. Har dekket over sengeklærne for å unngå støv og annen dritt. 

Har fjerna den ene sida, for den skal jo sitte fast i senga vår. :)

 Mors hjørne. :)

Her er min utsikt til guttemagen!

<3

Jeg får løfte på stumpen igjen så jeg får vaska over gulvet der inne nå. Må stikke en tur til Rissa etterpå.

Snakkes! :)

34 uker på vei!

 Bilder tatt i kveld!

Deeen magan!

:)

Guttongen i magen er hyper om dagen, og klemmer på nerver nedentil som gjør at det stikker som nåler!! AU!!

Hatt intens hodepine nå i ettermiddag og kveld. To paracet hjalp ingenting, så jeg skal finne senga og satse på at det hjelper bedre.

I morgen har jeg ingen planer annet enn en snartur til Rissa for å levere noen papirer. Resten av dagen skal jeg sove tenker jeg...og kanskje vaske bagen...plukka fram den i dag, og den trenger en runde med en klut. Ja..det spørs om det er gjort nå når den står framme. Hoho! 

PAKKEPAKKEPAKKEPAKKEEEEE!!!!!

Kanskje jeg greier å vente litt til...kanskje!?

Skal jo bort i helga, så det vil være upraktisk å pakke noe særlig før det..

Vi får se hvor rastløs jeg blir de neste dagene. :p

God natt! :)

Aha-opplevelse!

Ja, nei, det var ikke en veldig stor en altså, men etter koppevask, litt rydding og klesvask, så skjønte jeg jo hvorfor trangen til å være superhusmor ikke har vært så påtrengende de siste dagene. Jeg ligger visst litt på etterskudd når det kommer til...overskudd! Etter en liten time med husmoraktiviteter ble jeg uvel, fikk hjertebank og begynte å svette intenst.. Så må jeg visst lære å lytte eeeeeenda mer til kroppen da, og gjøre bare bittelitt husarbeid i gangen... Kroppen er så kravstor og needy, syns jeg! Går overhode ikke overens med hva JEG har lyst til! Jeppjepp, sånn er det.

Og de kynnerne jeg etterlyste, de kom som bestilt. Hatt masse i kveld, i tillegg til en hyperaktiv liten krabat i magen. Skal bli himla godt å finne litt søvn i kveld! :)

har forresten hatt besøk i kveld, av Renathe. :) Som bestilt våknet jo Sara midt under Greys og holdt det gående LENGE! Det er jammen ikke ofte hun er så rasende og utrøstelig (og egen!), men det slår jo aldri feil at det skjer når det passer dårligst! Enten når Håvar er borte og jeg er gravid, sliten og frustrert, helst også midt på natta, eller når vi har besøk! Trivsel! Håvar fikk omsider roa henne...klart det var han som fikk det til...hun må jo merke det på meg hvor dårlig jeg takler at hun er sånn nå...det er virkelig tøft for en hormonell, sliten og utålmodig kropp å håndtere så mye STÅLvilje alene, det må jeg bare få si, og som jeg sa, hun merker det helt sikkert. Jeg har faktisk til gode å gi meg enda, men om dere visst hvor nær jeg har vært mange ganger.... Vet ikke hva jeg skulle gjort uten min kjære. Han er verdens flinkeste pappa! <3

I helga skal den flinke pappaen på jakt hele helga, så da får jeg søke hjelp ett annet sted. Jeg tror IKKE jeg ser råd for å begi meg ut på en hel helg alene med snuppsiSara i min tilstand. Det kan bli MEGET kjedlig for Sara, siden jeg orker lite nå, og det kan bli veldig slitsomt for meg, siden hun orker så sinnsykt mye... Såeh, mamma? Pappa? Lyst på besøk i helga?? :p

Jeg tok en paracet litt tidligere i dag, fordi jeg har funnet ut at det hjelper på hjertebanken min, på ett eller annet vis. Iallfall så innbiller kroppen min seg det nok til at den forsvinner, og det holder for meg, men nå er den på tur tilbake, så jeg tror jeg må finne senga nå, så får vi håpe lillebror er enig!

I morgen er jeg 34 uker på vei, og det er 46 dager igjen til termin! Oh yes, jeg teller ned ja! Kribler INTENST etter å starte å pakke bag, men herlighet..jeg kan ikke ha en masse klær liggende i bagen i 6 uker!! Kan jo hende jeg har lyst til å bruke dem i mellomtida! Nei! Nå må jeg bare styre meg litt! Jeg har lovt meg selv at jeg kan pakke bagen når jeg er 36 uker på vei...må da klare å vente til da, vel?? Kanskje....

God natt! ;)

Lat-tirsdag!

Herlig å være lat, gitt. Har mista litt den der trangen til å gjøre noe hele tida...kan komme av at jeg egentlig har alt klart nå, til lillebror kommer. Det som gjenstår er å pakke sykehusbagen, vaske rundt på soverommet og montere fast barnesenga i vår, og det gjør vi av praktiske grunner litt nærmere termin. :)

I dag har jeg sittet godt i sofaen min og sett film. En veldig bra en, "Thor". Anbefales! Virkelig! :) Etter filmen hadde jeg jordmortime. Alt står bra til med både lillebror og meg, og han vokser godt...ja, jeg og forsåvidt. Jeg syntes å huske at vekstkurven til Sara da hun lå i magen var litt i rykk og napp...eller mest i rykk...rett opp, så jeg måtte bare finne igjen papirene da jeg kom hjem i sted. Check it out:

 Her er målene da jeg gikk med Sara.

Her er målene med lillebror.

Litt mer stabile, men han er på god tur rett opp han her også nå. :p

Skal bli spennende å se om det har flatet ut litt om to uker når jeg skal tilbake. Jordmor sa det ikke var sikkert, det kom an på om han la seg lenger ned i bekkenet og festet seg, (for han var visst langt ifra festet enda, selv om han ligger med hodet ned nå..) Da vil magen synke og bli litt mindre... Gjør han ikke det så kan det godt være han fortsetter samme vei på vekstkurven som nå, og tydeligvis uten at det betyr at han blir veldig stor altså...det kommer an på hvordan han ligger også.

Jeg er ikke så veldig bekymret med tanke på størrelsen foreløbig da. Sara, med de målene øverst her, kom ut på termindagen og veide bare 3215 g, var 49 cm og 34 cm rundt hodet. Slettes ingen stor baby i det hele tatt, selv om til og med ultralyd tilsa at hun skulle bli 8% OVER gjennomsnittet. 

Ellers var det litt gøy å se kommentarene jordmor hadde skrevet forrige gang. Jeg sa til henne i dag at jeg trodde jeg hadde mye mer kynnere forrige gang enn nå...siden kynnere hjelper til med å presse baby ned i bekkenet, og hjelper til på modning, så har jeg tenkt litt på det...kanskje jeg går over denne gangen, siden jeg ikke har så mye kynnere som hjelper til med alt? Men så ser jeg i papirene at kynnere ikke er nevnt før jeg var hos jordmor i uke 36. Der står det "mye kynnere". Jordmor sa: "Bare vent! De kommer! Du kommer til å våkne på natta av kynnere." Og jeg bare: "Jeiiiii....heh..." jeg husker jo at det var pes, men da visste jeg at kroppen jobba knallhardt med å gjøre seg klar, så på ett vis var det greit også. Siden alle sier at fødslene kan bli totalt forskjellige, så kjenner jeg jo at jeg vil være i rute..jeg vil ikke gå over termin..jeg VIL at ting skal bli nesten som forrige gang! Jeg bare ønsker at selve fødselen skal gå litt raskere..eller en DEL raskere...kan godt kutte helt ut de 11 timene jeg brukte på å greie å få til 3 cm åpning forrige gang..da følte jeg virkelig at jeg ikke kom noen vei en stund der.

Men altså, jeg har trua! :) Kynnerne kan bare komme og kaste seg på, jeg har jo ikke noe jeg skulle ha gjort likevel. Fødselen kommer til å starte SENEST på termindagen, den kommer til å gå MYE fortere denne gangen, og den der "utdrivningsfasen" som de så fint kaller det, som jeg sleit litt med å fordøye etter forrige runde, den kommer ikke til å bli så vond som sist i det hele tatt! Ja, og alt kommer til å skje i badekaret så klart. :)

 Jeg liker helst å få viljen min, så la oss bare krysse fingrene for at det er akkuraaat sånn det blir! 

Jeg skulle egentlig ringt fysio i dag for å høre når de starter opp med gravidsvømming igjen, med det glemte jeg...jeg må skrive det opp i kalenderen for morgendagen!

Nå skal jeg se om jeg får ånden over meg til å gjøre noe småtteri her hjemme. Koppvask og klesvask sier jeg bare!

Ha en finfin tirsdag, og glem for all del ikke Greys i kveld! ;)