I barnehagen. Så vi er hjemme i dag også. Dagen i dag har gått veldig fint så langt. Merker veldig godt at Sara begynner å bli sitt friske selv igjen, og GODT er det. :) Har fått oss en liten utfordring på kveldstid i stedet nå... Enkel å legge, fortsatt, men våkner på kvelden og vil ikke sove mer. Vi får vel dreisen på det der igjen. :)
Helga har gått alt for fort, denne gangen også. Jeg har vært sliiiten! Jobba 9-16 på lørdag også. 3. arbeidshelg på rad...Har faktisk bare hatt en frihelg så langt i år, og da var vi i Sverige... Etter jobb på lørdag var vi en tur i Rissa på besøk til min tante, som også hadde besøk av mine søskenbarn og to av Sara sine tremenninger. :)
På søndag var det min tur til å stå opp med Sara...min sovedag gikk bort i å stå opp kl 8 for å komme meg på jobb.. :S
Vi var iallfall oppe kl halv sju.. Jeg var trøtt hele dagen.. og Sara var trøtt hun også tror jeg...to morgengrettne tøtter resulterte i at pappan måtte stå opp i halv åttetia for å roe gemyttene litt...HEH! Han gikk å la seg igjen etter en liten stund, og jeg fikk en liten dupp da Håvar endelig stod opp. Ble vel ca en halvtime før Mamma og Mette kom hit for å se etter Sara mens vi hadde inn to paller med ved. Vi har feilberegnet vedbruken denne vinteren gangske kraftig. Hehe. Man kan da ikke gå tom i februar!! Resten av dagen var jeg sliten OG trøtt. For å si det sånn...JEG GLEDER MEG TIL FRIIIIIHELG NESTE HELG!!!! SOOOOVEEEEE!!!!! HVIIIIILE!!!! (Og fest og fanteri.) ;)
Nå sover lille, enn så lenge...jeg ser Oprah.
Snakkes! :)
mandag 21. februar 2011
torsdag 17. februar 2011
Huff, nei....
Det tenkte jeg i går ang. Kettle Bells....OOOG i dag om Powerbox!!! Blæh!
Jeg kommer liksom ikke ordentlig i gang...det var litt enklere før da jeg jobba mindre og kortere dager. Mer overskudd på kveldene til å stikke en tur, og i tillegg kunne jeg dra en og annen formiddag, fordi jeg jobba en del kveld..Da hadde jeg jo også Sara mer hjemme hos meg, så jeg kjente ikke så mye på den at jeg ofra tida med henne for min egen del...nå tenker jeg sånn. Hun er i barnehagen hver dag...jeg jobber hver dag, og lange dager..
Nå er jeg jo ikke hjemme før tidligst halv fem, for jeg er som regel ferdig fire på jobb, og så skal Sara hentes i barnehagen. Det er ikke alltid gjort på en, to, tre...Ofte når jeg henter henne er det så mye hun vil vise meg. Hun er så søt da! Peker på ting vi må gå å se på, og forteller masse om den tingen..på russisk...så er det en ny ting vi må se på å prate om. :) Å kle på for å dra hjem er ikke såå kult lenger, men når klærne først er på, så er det greit, for det betyr at hun kan få gå ut til bilen. Hehe! Noen ganger så tenker jeg at jeg skjønner ikke hvorfor jeg begynte med det...det ender alltid med tårer. Men hun er jo så lykkelig på tur til bilen da, der hun går, enten og holder i en finger, eller helt alene. Det er stort, dere! Store jenta mi. :) Når vi nærmer oss bilen er hun veldig flink til å "løpe" i motsatt retning, for hun vil jo ALDRI slutte å gå, den jenta. Hun går til hun sovner om hun får lov hun, det er jeg sikker på.
I jula...lærer å gå. :)
Hoho, snakk om å snakke seg heelt bort da. Det som er poenget her er jo at jeg har et par-tre timer sammen med lille før hun skal legge seg igjen, og de er dyrebare nå. Når lille er lagt kl halv sju, så har jeg omtrent ikke sittet på rævva de siste 12 timene, siden klokka vår ringer halv sju for tiden, og da er det slag i slag hele dagen...synes det er ok å være litt sliten å lat jeg da.. Vanskelig å få med seg jentene jeg trener sammen med er det også...de har planer noen kvelder, onsdagskveldene er jeg opptatt, så det blir plutselig så lite kvelder igjen å ta av...
Jeg kommer jo til å fortsette å trene, og jeg VIL jo trene, men det blir vel litt sporadisk en periode nå, tror jeg...tar det litt som det kommer. :)
Da jeg skulle stelle lille i kveld kjikka hun på meg med de store knallblå uskyldige øynene sine og sa "baabe"?? Jenta ville bade! :) Aawh! Det er så gøy når man oppdager at hun har lært seg nye ord! Selvfølgelig fikk hun bade! :) Hihi!
Her er "Miss"! Saras nye bestevenn. En liten kattepus, som ikke er så ulik katta vår, som Sara jo er veldig glad i. Må tro denne pusen ble populær! Den får bli med på alt! Egentlig bryr hun seg ikke nevneverdig om bamser, men denne og en til har hun lagt sin elsk på. :) Awh!
Ved matbordet..
Og i godstolen til pappa. :)
Gjorde en annen ny oppdagelse i dag også. ThomasToget!! Det har vi ikke sett før, iallfall ikke Sara..Jeg har jo sett det på barne-tv da jeg var lita. For å si det sånn, tror jenta ønsker seg togbane! Hehe! Hun var HEEELT i ekstase! Hun var som ei sol i ansiktet, hun lo høyt, klappa i hendene, peka og prata om de, og hyla av glede. Har aldri sett ett sånn engasjement over et tv-program noen gang! (Bortsett fra når papsen ser fotball da, hehe.) For det første så har vi jo merket oss det tidligere at hun er veldig interessert i å se på bilene når det kommer besøk hos oss, og når pappan kommer hjem fra jobb, også gøy å leke med biler, og det er kjempegøy å se på når traktoren kommer å brøyter hos oss. Kanskje er hun rett og slett litt guttete sånn..hun har jo å slekte på. ;) For det andre så har Thomas og vennene hans mange fine, rare og morsomme ansiktsuttrykk. Hun fryder seg over grimaser for tida, så dette var nok midt i blinken der også. :)
Ang sinnet, så kan jeg melde om middag, fat og bestikk spredt utover hele kjøkkenet i dag, og en MEGET frustrert mamma...De har altså ikke gitt seg, men etter hvert som formen kommer seg, sakte men sikkert, så blir "anfallene" færre, de varer ikke like lenge, og de stikker nokk ikke såå dypt....og godt er det. Det hadde gått fint på bhg i dag også.
Velvel..
Jeg begynner å bli kvitt det meste av vann i kroppen nå, tror jeg. Vært mye flinkere til å drikke vann de siste to dagene, og det funker. :) Renner på do til stadighet. Har også passa på å spise grønnsaker og mer fett. :) Har allerede fått litt uttelling, men nå skal jeg ikke bli så fanatisk at det kommer daglige vektoppdateringer her.
I morgen skal jeg forresten lage innbakt svinefilet!! Se her! Ser grisegodt ut! Som tilbehør skal vi ha løk-og soppstuing, og blomkålris som er stekt i panna med smør, paprika og litt løk. Hva tror du? ;)
M'mmmm!
Ha en fin kveld! :)
onsdag 16. februar 2011
Enda en hjemmedag..
Jeg bestemte meg for å holde lille hjemme i dag også. Hun er fortsatt veldig forkjøla og blir fort trist og lei, så det var nok godt for henne. I motsetning til natta før, så sovna lille med en gang i går kveld, og sov til kl 07 i morrest. Kunne godt ha sovet til halv ni i dag også, for min del, men det at vi slapp noen sove-kamp i går kveld var så godt, så greit da. :)
Vektmessig så sliter kroppen fortsatt med fyllehelga mi. Jeg var i 40-årsdag til sjefen min på lørdag. Der var det fri bar..trenger jeg si mer?? Jeg holdte meg til "lovlig" drikke, og av snacks så spiste jeg bare noen få peanøtter, men likevel så gikk jeg opp nesten 2 kg over natta...hvorfor? Kroppen min ELSKER å samle på vann!!
*smalesamlesamle* Mohahahaha!!!
Djiiiises! Det er fire dager siden, og enda da jeg stod opp denne morningen så kjente jeg at jeg var hoven i føttene og i leddene mine...Bah!
I morrest veide jeg 87,4 kg!!! Veide meg i sted og var da 87,2... Litt vann har jeg kvitta meg med så langt i dag da, men d tar sååå laaang tiiid!
Jeg må vel inrømme at jeg har vært litt sløv matmessig i det siste også da...spiser Atkinsbarer, drikker brus, kanskje blitt litt lite grønnsaker, for lite vann, kanskje ikke nokk fett, osv... Jeg må vel ta ett grep her.
Jeg kan bare si det med en gang, at å kutte helt ut på brus og Atkinsbarer er ikke gjennomførbart, men å kutte litt ned på det kan jeg. Jeg må ha litt mer fokus på å drikke vann gjennom dagen, være flinkere til å spise grønnsaker og salat til måltidene mine, og tilsette litt mer fett i form av rømme, fløte og smør i rettene.
DET klarer jeg. :)
Målte cm i går...INGEN forandring siden...ja, gud vet hvor lenge det er siden jeg hadde resultater å vise til der...Men samma det. :p
Jeg vet at det vil løsne før eller siden, og DA skal jeg stå klar med målebåndet igjen! ;)
Jeg har begynt å lese litt i "Slank med ketolyse"-boka mi igjen i dag. Litt oppfriskning skader ikke. Begrensa hvor mye man får lest når lille er våken da, for hun vil gjerne ha min fulle oppmerksomhet til en hver tid, og nå har jeg klart å rote bort 2 timer med dupping på...ja, jeg vet ikke...hun sover enda, så jeg må vel bare finne fram boka å se hvor langt jeg kommer.
Vurderer å prøve meg på KettleBells i dag...kjenner jeg er litt skeptisk...skal, skal ikke.. Da kan det hende jeg må droppe boxing i morgen..kommer an på om jeg greier å gå eller ikke. :p
Får se om jeg får med meg noen...
Ha en finfin dag. :)
tirsdag 15. februar 2011
Lettere i dag. :)
Lille sov fra halv ti i går kveld til halv ni i morres, så utgangspunktet for denne dagen var jo helt glimrende. :) Jeg var uthvilt og det var skatten også. :)
Vi tok en dusj og et bad da vi stod opp, og deretter spiste vi frokost. :)
Lille ved frokostbordet med smokk, kos og kattepus. :)
Må mye kos til nå når man er syk..
Her kommer ett lite flashback fra gårdagen..litt kosligere ting som ikke ble nevnt.. :)
Fikk meg forsinka morsdagsgave fra lillegull i går. :) <3
Kjempefin blomst.
Her er gårdagens middag og dagens frokost og lunsj! :D
Lavkarbopizza med rømmedressing!
Denne oppskrifta skal jeg dele med dere. Den er fantastisk!
Kjempeenkel og knallgodt! :)
Min kjære <3
Fantastisk pappa og samboer! :)
Åsså tilbake til dagen i dag igjen. ;)
Mens mamman la sammen klær satt Sara i sofan med en kjeks å så tv.
Ja, jeg skjemmer henne litt bort i dag. :)
Det er verdt det da..
SE så glad hun er! :)
Må vel bare legge til her også da, at vi hittil i dag har klart å unngå alle former for raseri-anfall! :)
God'stolen til pappa er også fin å sitte i å se tv. :)
"Flytt deg da, mamma"
Neida, vi har ikke sett tv hele dagen... Vi har lest sikkert ti bøker, lekt på gulvet, spist enda mer og bare kost oss masse. Kan vel takke en godt natts søvn på både Sara og meg for at det har gått så smertefritt, men også litt fordi jeg var fast bestemt på at dette skulle bli en fin dag hjemme. Hun er jo syk, så litt sutring blir det, men likevel en fin dag. :)
Nå kom jeg plutselig på ett av Sara sine påkom... Hun vil helst drikke hostesaft til alle dagens måltider!!!
Hun har fått Bisolvon med kirsebærsmak for hosten sin. Nå får hun det når hun hoster mye, men tidligere i vinter fikk hun det som en tidagerskur etter anbefaling fra de på apoteket...anyways...Hun eeeelsker visst smaken, og blir kjempesint når hun ikke får drikke hostesafta i glass til brødskiva si. Hehe.
Nå skal jeg legge på plass litt mye klær, og kanskje sette på en ny maskin..
Lille har sovet i to timer straks.
Våkner vel snart. :)
Ha en fin dag. :)
(PS: beklager tankesprangene i innlegget i dag. :p)
(PS: beklager tankesprangene i innlegget i dag. :p)
mandag 14. februar 2011
Mammahjertet..
I dag er mammahjertet litt tungt...
Lille er ikke i form..hun er sliten og jeg er sliten.
Det endte med at jeg måtte felle noen frustrert og sliten-tårer i armene til min kjære nå i kveld..det gjorde godt.
Sara har vært i dårlig form i over en uke nå...starta med feber i forrige uke, og kraftig forkjølelse...det jeg trodde var reaksjon på vaksinen kan ha vært nettopp det, men i tillegg til at hun faktisk ble ordentlig syk.
I tillegg til å være syk og sliten liten bebis, så har hun begynt med raseri-anfall. Da snakker vi "hele-min-verden-raser-sammen-anfall"...Disse starta da jeg var hjemme med henne på torsdag.. Hele helga har vi hatt regelmessige "anfall" av sinne, jevnt fordelt utover dagene...og nettene. Hun har ALDRI vært sånn før, så til å begynne med ble jeg faktisk litt bekymra. Mammahjertet har det ikke godt når lille hylskriker tre kvarter i strekk, når man prøver ALT og ingenting hjelper. Vil ikke holdes, vil ikke bysses, vil ikke synges for, vil ikke trøstes, vil ikke ligge alene på gulvet å rase, vil ikke se tv, vil ikke høre musikk, vil ikke spise, vil ikke drikke, vil ikke sove, vil ikke være våken, vil ikke ligge i vogna, vil ikke ligge i senga, vil ikke, vil ikke, vil ikke!! Oppgittheten kommer sivende da altså... Disse raseri-anfallene trigges av små ting som å miste noe hun holder i gulvet...f.eks. smokken sin..thats it.
Der har dere grunnen til at jeg brått slutta å blogge igjen...overskudd, hva er det? Jeg kjenner nesten klumpen i halsen bare av å tenke på alt dette...det er så vondt å høre på henne skrike som hun gjør, det er nesten som å miste pusten, og med så mye vondt som jeg da får gjennom en lang dag og kveld, blir jeg helt kake.. Frustrasjonen er en annen ting som tar på...HVA skal jeg gjøre? Hvorfor er det INGENTING som hjelper?? Hva er det som skjer? Skal det bli sånn? Er det sånn hun har blitt, eller er det bare fordi hun er syk? Har hun egentlig vondt? Det er den vondeste tanken som ALLTID lurer seg med...hva om hun faktisk ha vondt da?
Nå i kveld la hun seg til vanlig tid, halv sju. Hun starta med en gang å protestere...vi var inne mange ganger, prøvde å la henne rase, prøvde å trøste...ingenting hjalp...til slutt ble hun vel bare sliten, så hun sovna likevel...så lenge det vara. Har hatt tre eller fire runder med det der nå i kveld. Tror klokka var rundt halv ti da det ble stille sist, og siden har hun sovet.
I morgen skal vi være hjemme igjen. Dagen i barnehagen i dag hadde vært slitsom for lille...hun er veldig tander og tåler ikke at noen av de andre ongene nærmer seg, og det er litt vanskelig å unngå med 12 unger løpende rundt...hun har det nokk best hjemme når hun har det sånn. Får bare håpe at en dag til hjemme hjelper litt på formen og humøret...men jeg må si jeg er spent. Skal finne senga nå, så får jeg bare krysse fingrene for at lille sover godt i natt, så vi har litt overskudd til å møte morgendagens utfordringer...
Hjertesukk fra sliten mamma.
God natt!
Lille er ikke i form..hun er sliten og jeg er sliten.
Det endte med at jeg måtte felle noen frustrert og sliten-tårer i armene til min kjære nå i kveld..det gjorde godt.
Sara har vært i dårlig form i over en uke nå...starta med feber i forrige uke, og kraftig forkjølelse...det jeg trodde var reaksjon på vaksinen kan ha vært nettopp det, men i tillegg til at hun faktisk ble ordentlig syk.
I tillegg til å være syk og sliten liten bebis, så har hun begynt med raseri-anfall. Da snakker vi "hele-min-verden-raser-sammen-anfall"...Disse starta da jeg var hjemme med henne på torsdag.. Hele helga har vi hatt regelmessige "anfall" av sinne, jevnt fordelt utover dagene...og nettene. Hun har ALDRI vært sånn før, så til å begynne med ble jeg faktisk litt bekymra. Mammahjertet har det ikke godt når lille hylskriker tre kvarter i strekk, når man prøver ALT og ingenting hjelper. Vil ikke holdes, vil ikke bysses, vil ikke synges for, vil ikke trøstes, vil ikke ligge alene på gulvet å rase, vil ikke se tv, vil ikke høre musikk, vil ikke spise, vil ikke drikke, vil ikke sove, vil ikke være våken, vil ikke ligge i vogna, vil ikke ligge i senga, vil ikke, vil ikke, vil ikke!! Oppgittheten kommer sivende da altså... Disse raseri-anfallene trigges av små ting som å miste noe hun holder i gulvet...f.eks. smokken sin..thats it.
Der har dere grunnen til at jeg brått slutta å blogge igjen...overskudd, hva er det? Jeg kjenner nesten klumpen i halsen bare av å tenke på alt dette...det er så vondt å høre på henne skrike som hun gjør, det er nesten som å miste pusten, og med så mye vondt som jeg da får gjennom en lang dag og kveld, blir jeg helt kake.. Frustrasjonen er en annen ting som tar på...HVA skal jeg gjøre? Hvorfor er det INGENTING som hjelper?? Hva er det som skjer? Skal det bli sånn? Er det sånn hun har blitt, eller er det bare fordi hun er syk? Har hun egentlig vondt? Det er den vondeste tanken som ALLTID lurer seg med...hva om hun faktisk ha vondt da?
Nå i kveld la hun seg til vanlig tid, halv sju. Hun starta med en gang å protestere...vi var inne mange ganger, prøvde å la henne rase, prøvde å trøste...ingenting hjalp...til slutt ble hun vel bare sliten, så hun sovna likevel...så lenge det vara. Har hatt tre eller fire runder med det der nå i kveld. Tror klokka var rundt halv ti da det ble stille sist, og siden har hun sovet.
I morgen skal vi være hjemme igjen. Dagen i barnehagen i dag hadde vært slitsom for lille...hun er veldig tander og tåler ikke at noen av de andre ongene nærmer seg, og det er litt vanskelig å unngå med 12 unger løpende rundt...hun har det nokk best hjemme når hun har det sånn. Får bare håpe at en dag til hjemme hjelper litt på formen og humøret...men jeg må si jeg er spent. Skal finne senga nå, så får jeg bare krysse fingrene for at lille sover godt i natt, så vi har litt overskudd til å møte morgendagens utfordringer...
Hjertesukk fra sliten mamma.
God natt!
onsdag 9. februar 2011
Langt innlegg, mye pjatt, følelser, legetime, tanker...blabla! ;)
I dag har jeg vært hos legen. Denne gangen hos min kjære fastlege. Har er den BESTE legen i hele verden, det er jeg overbevist om! Man får aldri akutte timer hos han, han er fullbooka minst en mnd i forveien, og med god grunn, så heldigvis er det verdt å vente. Uansett hva jeg går med til han, så går jeg alltid fra timen med ett stort smil. :)
Jaja...jeg var der på en oppfølgingstime for de blodprøvene jeg tok for noen uker siden...dere husker kanskje at jeg var litt svimmel før jul? Det er samme sak, fortsatt. Både da og denne gangen viste blodprøvene mine at en av tre(?) stoffskifteprøver er forhøya...det betyr ikke at jeg har høyt stoffskifte, og jeg husker ikke helt hva han sa, sikkert fordi jeg ikke forstod det helt, men jeg tror det er noe sånt som at det hormonet jeg har forhøya er det som "trigger" stoffskiftet...det skal jo gjøre det, men mitt trigger litt for mye..? Heh! Anyways, som legen sa "Jeg har tatt meg den frihet og allerede henvist deg til St. Olav, jeg." Greit for meg. Kanskje er jeg nå ett lite skritt nærmere å finne ut av hjertebankproblemet mitt også? Han mente nemlig, i motsetning til noen andre leger jeg har vært hos, at denne "forstyrrelsen" faktisk KUNNE gi symptomer som tretthet, slapphet, svimmelhet, hjertebank osv... JIPPIII!!! Jeg håper det er det her som er grunnen! Jeg vil jo bare vite, liksom! På St. Olav skal jeg på en avdeling jeg ikke husker hva heter, men de er vel eksperter på stoffskifte, og legen mente at det kunne være så enkelt som å gi meg en kur som stabiliserer dette hormonet mitt, men det får jeg vel vite sikkert da. :)
I tillegg tok jeg opp en del andre ting..bl.a. at jeg sliter en del med sennastrekk. Jajaja, sa han, det kan godt henge sammen med resten her...Okei, sa jeg. Også tok jeg opp at jeg hver dag siden før jul har hatt lemus rundt det ene øyet. Ja, sa han, det kan også ha tilknytning til dette med stoffskiftet og resten av plagene. Okei, sa jeg. :)
Det han ikke hadde tatt med i beregninga da jeg kom var at jeg har gått ned 20 kg siden sist. Han ble tydeligvis positivt overraska, for det første han sa da jeg kom inn var "Ja, man skal vel passe seg litt for hva man sier til folk, men jøss, så liten du er blitt!" :) Det han også sa var at siden jeg har gått ned så mye på så kort tid var at nå har kroppen fått litt "juling" av det også, så noe av disse plagene kan være relatert til vekttapet, og at kroppen prøver å fungere på et annet nivå enn før. Vel, hvis litt rykninger i øyekroken er den eneste "protesten" fra kroppen kan jeg leve med det, tenkte jeg. ;) Fikk uansett resept på b-vitaminer fordi det kunne hjelpe på sennastrekken og lemusen. Hjertabank har jeg jo hatt siden midtveis i svangerskapet med Sara, så det har iallfall ikkeno' med kostholdet mitt i dag å gjøre. Selv om det skal sies, det er mindre av det nå etter jeg starta på lavkarbo, og slår uten unntak til når jeg skjeier ut med sukker, i tillegg til sporadisk ellers.
En annen ting jeg tok opp er...magen min. Den er ett problemområde, og NEI, jeg kommer ALDRI til å flekke den ut på bloggen min! Det er vel kanskje det området på kroppen min jeg er mest..."flau" over. Jeg har vært minst 30 kg overvektig og bært fram et barn med denne overvekten, så ja...den er litt sigen.. Jeg er ikke flau over å si det til dere...eller noen. Sånn er det bare. At jeg har bært fram Sara gjør meg bare stolt, og det samme føler jeg ovenfor overvektsproblemet...ikke at jeg har vært/er det, men at jeg har greid å gjøre noe med problemet mitt. Hvis en hengende mage er resultatet, so be it, liksom. Jeg kan snakke om det...men å vise den fram er noe helt annet. Der stopper det opp for meg. Det gjør litt vond, fordi når jeg er i mål etter å ha gått ned 30 kg +/-, så er jo drømmen å kunne føle seg vel i bikini f.eks? Hadde ikke det vært en finfin premie for hardt arbeid og stålvilje?? Det synes jeg...men det kommer ikke til å skje.
Eller...??
Temaet for magen min var selvfølgelig mageplastikk. Legen var veldig positiv, og sa at har forstod meg, og selvfølgelig henger magen etter alle disse kg, og han sa at han skal hjelpe meg så godt han kan for at jeg skal få dekt en slik operasjon av magen, når den tid kommer. Det er jo en del kriterier som må oppfylles da, vet dere, for å få dekt noe slikt...Det kan dere google! Jeg kommer nemlig aldri til å få råd til å betale for en slik operasjon på egen hånd. Når jeg sier "når den tid kommer" så er det fordi at jeg fortsatt har en del kg til jeg vil ha bort, og i tillegg så tenker jeg at jeg bør være ferdig med å få barn når jeg tar denne operasjonen...
Akkurat der dveler jeg litt...jeg vet jo at jeg vil ha ett barn til, og at jeg gjerne vil kunne ta til meg ett forsterbarn om vi blir funnet "egnet" til en slik oppgave...men kan jeg da vite at nå er jeg ferdig? Jeg er jo så ung enda...hva om jeg i en alder av 32 år, ferdig operert med stramt skinn over magen, finner ut at jeg gjerne vil ha ett barn til, som jeg vil bære fram selv..?? Oh shit, liksom! :S
Nå sa jo legen at det var lurt å være ferdig med barna, og ikke at det var helt nødvenig da...resultatet blir vel kanskje at magen blir litt slapp igjen da... men det er kanskje mer ok i en alder av 32 enn 24? Hva vet vel jeg...Nå babler jeg bare...
Iallfall:
Jeg dro derfra, som sagt med ett smil rundt munnen, men også en resept på B-vitaminer, en anbefaling om å ta multivivitaminer med mineraler, en henvisning til St. Olav, og en god følelse av å bli hørt. :)
Detta ble langt gitt!! :O
Sara er fortsatt syk, så i morgen er det min tur til å være hjemme igjen. Liker ikke at hun er syk, men jeg MÅ si at siden jeg jobber så mye om dagen, og kjenner til det snevet av dårlig samvittighet for antall timer i barnehagen, så er det UTROLIG godt å ha en unnskyldning til å være hjemme med jenta mii! <3 Hun er veldig kos nå når hun er så slapp og har feber, så vi koser oss så masse.Vi synger, leser bøker, og ser litt tv...alt i fanget så klart. Når vi ikke koser er hun egentlig i grei form, og kan leke seg alene i lenger perioder, men vi kommer jo ikke unna feberen...Litt mamasyk er hun og, men det er bare greit. :) Da jeg kom fra jobb i dag så var hun nesten som limt på meg til hun la seg. Hehe. Søta. :) Det varmer jo mammahjertet da. (Joda, det kan være slitsomt også, men det er mest godt når man rekker å savne gullet i løpet av en arbeidsdag.)
Nå skal jeg prøve å få avslutta her...har visst skrivediaré i dag...hoh! Bare en ting til! Jeg har bestilt familiefotografering nå, her! En tilflyttet dame i vår bygd. Utrolig flink fotograf som mange jeg kjenner har vært hos, og som er KJEMPEfornøyde. Har sett bildene hennes både på fotografsiden hennes, bloggen hennes og facebooksiden til studioet, og jeg må si jeg gleder meg masse! :) Ut februar har hun kampanje på fotografering. 500 kr for fotoshoot (og bildene på cd, tror jeg), mot 1200 kr til vanlig. Hun er rimelig OG genialt flink..kan ikke bli bedre enn det. :)
Sånn, da var jeg ferdi, gitt! :)
Blogger sikkert en gang i morra...er visst kommet i siget igjen, så lenge det varer. ;)
Natta, dere! :)
Jaja...jeg var der på en oppfølgingstime for de blodprøvene jeg tok for noen uker siden...dere husker kanskje at jeg var litt svimmel før jul? Det er samme sak, fortsatt. Både da og denne gangen viste blodprøvene mine at en av tre(?) stoffskifteprøver er forhøya...det betyr ikke at jeg har høyt stoffskifte, og jeg husker ikke helt hva han sa, sikkert fordi jeg ikke forstod det helt, men jeg tror det er noe sånt som at det hormonet jeg har forhøya er det som "trigger" stoffskiftet...det skal jo gjøre det, men mitt trigger litt for mye..? Heh! Anyways, som legen sa "Jeg har tatt meg den frihet og allerede henvist deg til St. Olav, jeg." Greit for meg. Kanskje er jeg nå ett lite skritt nærmere å finne ut av hjertebankproblemet mitt også? Han mente nemlig, i motsetning til noen andre leger jeg har vært hos, at denne "forstyrrelsen" faktisk KUNNE gi symptomer som tretthet, slapphet, svimmelhet, hjertebank osv... JIPPIII!!! Jeg håper det er det her som er grunnen! Jeg vil jo bare vite, liksom! På St. Olav skal jeg på en avdeling jeg ikke husker hva heter, men de er vel eksperter på stoffskifte, og legen mente at det kunne være så enkelt som å gi meg en kur som stabiliserer dette hormonet mitt, men det får jeg vel vite sikkert da. :)
I tillegg tok jeg opp en del andre ting..bl.a. at jeg sliter en del med sennastrekk. Jajaja, sa han, det kan godt henge sammen med resten her...Okei, sa jeg. Også tok jeg opp at jeg hver dag siden før jul har hatt lemus rundt det ene øyet. Ja, sa han, det kan også ha tilknytning til dette med stoffskiftet og resten av plagene. Okei, sa jeg. :)
Det han ikke hadde tatt med i beregninga da jeg kom var at jeg har gått ned 20 kg siden sist. Han ble tydeligvis positivt overraska, for det første han sa da jeg kom inn var "Ja, man skal vel passe seg litt for hva man sier til folk, men jøss, så liten du er blitt!" :) Det han også sa var at siden jeg har gått ned så mye på så kort tid var at nå har kroppen fått litt "juling" av det også, så noe av disse plagene kan være relatert til vekttapet, og at kroppen prøver å fungere på et annet nivå enn før. Vel, hvis litt rykninger i øyekroken er den eneste "protesten" fra kroppen kan jeg leve med det, tenkte jeg. ;) Fikk uansett resept på b-vitaminer fordi det kunne hjelpe på sennastrekken og lemusen. Hjertabank har jeg jo hatt siden midtveis i svangerskapet med Sara, så det har iallfall ikkeno' med kostholdet mitt i dag å gjøre. Selv om det skal sies, det er mindre av det nå etter jeg starta på lavkarbo, og slår uten unntak til når jeg skjeier ut med sukker, i tillegg til sporadisk ellers.
En annen ting jeg tok opp er...magen min. Den er ett problemområde, og NEI, jeg kommer ALDRI til å flekke den ut på bloggen min! Det er vel kanskje det området på kroppen min jeg er mest..."flau" over. Jeg har vært minst 30 kg overvektig og bært fram et barn med denne overvekten, så ja...den er litt sigen.. Jeg er ikke flau over å si det til dere...eller noen. Sånn er det bare. At jeg har bært fram Sara gjør meg bare stolt, og det samme føler jeg ovenfor overvektsproblemet...ikke at jeg har vært/er det, men at jeg har greid å gjøre noe med problemet mitt. Hvis en hengende mage er resultatet, so be it, liksom. Jeg kan snakke om det...men å vise den fram er noe helt annet. Der stopper det opp for meg. Det gjør litt vond, fordi når jeg er i mål etter å ha gått ned 30 kg +/-, så er jo drømmen å kunne føle seg vel i bikini f.eks? Hadde ikke det vært en finfin premie for hardt arbeid og stålvilje?? Det synes jeg...men det kommer ikke til å skje.
Eller...??
Temaet for magen min var selvfølgelig mageplastikk. Legen var veldig positiv, og sa at har forstod meg, og selvfølgelig henger magen etter alle disse kg, og han sa at han skal hjelpe meg så godt han kan for at jeg skal få dekt en slik operasjon av magen, når den tid kommer. Det er jo en del kriterier som må oppfylles da, vet dere, for å få dekt noe slikt...Det kan dere google! Jeg kommer nemlig aldri til å få råd til å betale for en slik operasjon på egen hånd. Når jeg sier "når den tid kommer" så er det fordi at jeg fortsatt har en del kg til jeg vil ha bort, og i tillegg så tenker jeg at jeg bør være ferdig med å få barn når jeg tar denne operasjonen...
Akkurat der dveler jeg litt...jeg vet jo at jeg vil ha ett barn til, og at jeg gjerne vil kunne ta til meg ett forsterbarn om vi blir funnet "egnet" til en slik oppgave...men kan jeg da vite at nå er jeg ferdig? Jeg er jo så ung enda...hva om jeg i en alder av 32 år, ferdig operert med stramt skinn over magen, finner ut at jeg gjerne vil ha ett barn til, som jeg vil bære fram selv..?? Oh shit, liksom! :S
Nå sa jo legen at det var lurt å være ferdig med barna, og ikke at det var helt nødvenig da...resultatet blir vel kanskje at magen blir litt slapp igjen da... men det er kanskje mer ok i en alder av 32 enn 24? Hva vet vel jeg...Nå babler jeg bare...
Iallfall:
Jeg dro derfra, som sagt med ett smil rundt munnen, men også en resept på B-vitaminer, en anbefaling om å ta multivivitaminer med mineraler, en henvisning til St. Olav, og en god følelse av å bli hørt. :)
Detta ble langt gitt!! :O
Sara er fortsatt syk, så i morgen er det min tur til å være hjemme igjen. Liker ikke at hun er syk, men jeg MÅ si at siden jeg jobber så mye om dagen, og kjenner til det snevet av dårlig samvittighet for antall timer i barnehagen, så er det UTROLIG godt å ha en unnskyldning til å være hjemme med jenta mii! <3 Hun er veldig kos nå når hun er så slapp og har feber, så vi koser oss så masse.Vi synger, leser bøker, og ser litt tv...alt i fanget så klart. Når vi ikke koser er hun egentlig i grei form, og kan leke seg alene i lenger perioder, men vi kommer jo ikke unna feberen...Litt mamasyk er hun og, men det er bare greit. :) Da jeg kom fra jobb i dag så var hun nesten som limt på meg til hun la seg. Hehe. Søta. :) Det varmer jo mammahjertet da. (Joda, det kan være slitsomt også, men det er mest godt når man rekker å savne gullet i løpet av en arbeidsdag.)
Nå skal jeg prøve å få avslutta her...har visst skrivediaré i dag...hoh! Bare en ting til! Jeg har bestilt familiefotografering nå, her! En tilflyttet dame i vår bygd. Utrolig flink fotograf som mange jeg kjenner har vært hos, og som er KJEMPEfornøyde. Har sett bildene hennes både på fotografsiden hennes, bloggen hennes og facebooksiden til studioet, og jeg må si jeg gleder meg masse! :) Ut februar har hun kampanje på fotografering. 500 kr for fotoshoot (og bildene på cd, tror jeg), mot 1200 kr til vanlig. Hun er rimelig OG genialt flink..kan ikke bli bedre enn det. :)
Sånn, da var jeg ferdi, gitt! :)
Blogger sikkert en gang i morra...er visst kommet i siget igjen, så lenge det varer. ;)
Natta, dere! :)
tirsdag 8. februar 2011
Det gikk opp ett lys..
..nå vet jeg hvorfor lille har feber.
Forrige mandag var vi på helsestasjonen. Sara skulle vaksineres. Hun fikk en sprøyte i armen, og ble dødelig fornærmet. Det gikk fort over denne gangen heldigvis. :) Helsesøster sa at hvis hun skulle reagere på denne vaksinen, så kom ikke reaksjonen før rundt en uke senere...så der er grunnen. Hun har en reaksjon på vaksinen..
Nå sover lille søtt i vogna si. Jeg ha støvsugd litt, tent opp i ovnen, vasket litt klær og ryddet...ryddet akkurat det samme rotet jeg rydda i går, men sånn er det vel... En evig runddans det der. :p
Spekulerer på om jeg kommer meg avgårde på trening i dag.. Vet jeg bør, vet jeg gleder meg når jeg først har fått på meg treningstøyet, men her jeg sitter nå har jeg ikke NOE lyst...sånn er det alltid når det har gått for lenge siden forrige trening.
Vet ikke om jeg får mulighet heller da, for jeg må uansett vente til Håvar kommer hjem fra jobb, og han skal jobbe overtid.. men jeg har bestemt meg for at jeg SKAL hvis det er noe å gjøre på når han kommer hjem, OG hvis jeg får med meg noen.. :p
Nå er jeg sulten, så nå bør jeg vel orke å lage meg litt lunsj!
Et par bilder av skatten, først. :)
Begge bildene er tatt i jula. :)
Ha en fin dag. :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)











