O' Hellige Kveld!

Da var hverdagen her igjen, en uke med jobb, barnehage og hjemmeværende mamma-dager er allerede over.

Som planlagt starta vi på lavkarbo igjen på mandag. Jeg har sirlig veid og notert og regnet ut karboinnhold hele uka. Jeg har som må å ligge på mellom 15-20 g pr dag, og greier det fint. :) Motivasjonen er på topp og det går forholdsvis grei med matlagingen..må bare komme litt inn i det med tanke på mengde osv, men det har kommet seg denne uka. I tillegg tar jo disse måltidene litt tid, og med en liten Emil som gjerne tar all min tid så kan det være det som er mest utfordrende med dette, å få tid til å lage et måltid, men som sagt, så har det gått veldig greit likevel. Emil har blitt så mye mer våken nå og synes det er festlig å ligge under babygymmen, så det blir i slike stunder jeg får spist. :)

Da jeg veide meg i morres så viste vekta 1,8 kg mindre enn da jeg starta på mandag, så dette ble da en riktig så god start. :) Måler cm også, men der få jeg oppdatere etter å ha sjekka på mandag. Har så vidt sjekka rundt magen og ser at det har forsvunnet noen cm, så det blir spennende å se. :)

Formen har vært litt så som så denne uka da. Karbo-detox er ikke bare bare. Hodepine, ullete i hodet, sløv og slapp, konstant sulten og "sugen" på noe, både søtt og salt og annen mat.. Det har gradvis avtatt utover uka da, så i dag har formen vært rimelig grei, bortsett fra at jeg fortsatt har litt underskudd når det kommer til overskudd... (haha) Men der kan jeg vil ikke skylde alt på det nye kostholdet. Det er nok en medvirkende faktor at ongene våkner i hytt og pine noen netter, jeg er ikke sååå flink til å ta igjen tapt søvn..og Emil gjør det forresten ikke særlig enkelt heller. Jeg har aldri funger særlig i det hele tatt uten nok søvn, og slik er det fortsatt, så jeg kan godt innrømme at jeg noen morgener rett og slett må ta meg litt sammen...jeg er morgengretten... I tillegg kjenner jeg litt på at det alltid er det ene eller det andre. Det gjør vel alle mødre i perioder, og kanskje spesielt nå i starten hvor vi ikke har NOEN SOM HELST rutiner inne med lillegutt (selv om vi prøver altså, men du vet, han er så liten enda..), og vi må ta alt som det kommer til en hver tid.. Skal ikke den ene ongen ha mat så skal den andre ha det, da er det bare å krysse fingrene for at den som ikke spiser er glad og fornøyd så lenge det varer...og at den som spiser er fornøyd også så klart..det er heller ingen selvfølge for noen av dem..Også er det bæsjebleier her og bæsjebleier der, og gjerne begge to samtidig etter vi har kledd på oss og er klar til å dra i barnehagen. Det er stas. Hiv med ett trassanfall, litt mageknipe, og en pappa som jobber overtid, og kjenn litt på det! Ble du litt svett?? Jeg ble svett bare av å skrive dette... Men herregud for en gave det er å få barn! <3
Hehe, ja jeg skjønner jo at det ikke virker sånn, men jeg mener selvfølgelig det. Jeg hadde ikke ville vært bæsjebleier og trassanfall foruten for noe annet i verden. ;)

Ellers så går amminga fortsatt greit og Emil vil fortsatt ha masse mat. Jeg har ikke nok mat til han på kveldene, så da får han erstatning. det varierer litt om det blir en eller to flasker. Kommer vel an på dagsformen og om han sover mye på ettermiddagen og kvelden eller ikke. Han sover som regel mellom 4-5 timer i strekk nå når han tar kveld, men fortsatt er det en liten utfordring å få han til å sovne for natta. Han blir så lett overtrøtt, og da er det liksom gjort. Når han ikke er overtrøtt så er han derimot verdens godeste og blideste gutt. Han smiler og pludrer og sjarmerer. <3 Så nydelig en liten gutt. :)

I kveld er første kvelden hvor jeg prøver å gjøre leggingen litt annerledes enn hva vi har gjort til nå. I utgangspunktet har jeg tenkt at jeg ikke gidder å bruke timer inne på soverommet hver kveld på en gutt som ikke vil sovne før rundt midnatt uansett, men i kveld bestemte jeg meg for å prøve likevel. Han sovna på meg etter amming og har egentlig sovet ganske mye i kveld. I halv ti tiden våknet han til, så da gav jeg han erstatning med en gang, og gikk rett og la han. Tanken er at jeg må legge han før han blir trøtt, for da blir han grinete, og da finner han ikke roen. Jeg la han ned i senga si og satte på den nye appen på mobilen min som har forskjellige lyder som skal virke søvndyssende. Bl.a. lyden av en støvsuger, hårføner, bølgeskvulp og regn. I dag ble det lyden av bølger. Han lå og sprellet en liten stund og var bare blid og fornøyd, men etter 15 min ca så ble han litt ensom og trist, så jeg tok han opp og satte meg i senga med han og bysset litt mens vi hørte på bølgesuset. Etter ti min så sov han så godt at jeg kunne legge han fra meg igjen i senga, og siden har han sovet. :)

Jeg tenker at det at han sovner i hendene mine, det får jeg ta fatt i en annen gang. I kveld har jeg fått han i seng så "tidlig" jeg har fått litt tid for meg selv, og i tillegg fikk jeg han til å sovne godt for kvelden uten å måtte amme eller flaske han i søvn, og uten at han vår overtrøtt og lei seg. Det er to (eller tre) viktige ting i min bok. Kan ikke ta alt på en gang! ;)

Huff, lille Emil har jo fått atopisk eksem, og i perioder hvor vi smører med kortison, og en liten stund etterpå så blir og er han helt fin så lenge vi fortsetter å smøre med fet fuktighetskrem hver dag. Nå har det imidlertid blomstret opp igjen i hodebunnen og øverst i pannen. I natt har han klødd så ille at han hadde flere småsår i panna og hodebunnen, og til og med blødd litt. Bare en bitteliten dråpe altså, men sånt tåler ikke mammahjertet i det hele tatt!! I dag har han badet i olje, har smurt hodebunnen i babyolje, smurt med kortison jevnt i dag (tre ganger som anbefalt) og i tillegg fet krem innimellom. Håper virkelig den kløen går over fort. Stakkar lille babyen min!! Han gråt så sårt tidligere i dag, og selv om han ikke styrer hendene sine helt enda, så var det mer som reflekser som styrte hendene opp til der det klødde og han klødde litt klossete, men infernalsk og desperat. Da trillet det en tåre. Prøvde å klø litt for han da, uten å bruke neglene, så han ikke kløna seg opp, men det så ikke ut til at det hjalp særlig... :( Skulle så innmari ønske at jeg kunne få den kløen i stedet for han... <3

Nå er jammen meg klokka blitt godt over midnatt, så nå skal jeg finne senga. Jeg tipper at Emil våkner i tretiden og vil ha mat igjen. :)
Jeg skal skrive litt mer om den skjønne toåringen min neste gang. <3 hun er så kul!! Smart også. :)

Nattaa! :)

Bilder av ungene sånn avslutningsvis dette året!

De neste fire bildene er tatt i dag. Storesøster synes det er så kos å ligge sammen med lillebror når han ligger på gulvet. :)

Her er årets julekortfotografering! :) Kjempefornøyd med bildene. Jeg har så fine onger! ;)

Dagene er fortsatt hektiske. Jeg skjønner ikke hvordan folk med TRE barn får dagene til å gå rundt jeg...jeg føler at jeg kaver og svetter meg igjennom dagene stort sett hver dag, fortsatt. En ting som har gjort dagene litt lettere nå er at ammingen endelig har blitt bra. Jeg har hatt vondt under amming siden Emil ble født og fram til for en 4-5 dager siden. Starten er jo vond for alle, men det gikk liksom aldri over. Litt pga at vi amma så innmari ofte tror jeg, lufttørka ikke ofte nok heller, jeg var sår og øm lenge, og til slutt fikk både jeg og gutten sopp. Rett og slett et smertehelvette under ammingene, tårene spratt og jeg gråt mye og ofte. Fikk vondt i magen hver gang han skulle ha mat fordi jeg grudde meg, og ikke minst så var det så innmari vondt i langlang tid etter vi var ferdig med ammingene også. Han fikk flaske innimellom da det stod på som verst for å avlaste meg selv litt, og jeg var veldig nær å gi opp hele amminga. Var hos lege som gav meg penicillin..det kan jo gjøre sopp værre, så aplaus til han for det. Etter å ha ringt igjen, to dager på rad og ikke fikk komme inn hos lege dro jeg på apoteket og kjøpte corsodyl. Et tips jeg fikk av av andre mødre som har hatt det samme. Etter å ha vaska brystvorter å munnen til Emil med det før og etter amming i to-tre dager så var jeg bra! ENDELIIIIG! <3

Emil Andreas er fortsatt VELDIG glad i mat og spiser ofte, sover ikke så lange dupper med mindre han får sove PÅ MEG, han er fortsatt vanskelig å få til å sove på kveldene, så vi sitter gjerne oppe seint. Forskjellen nå er at han sover på nettene. DEILIG! han sover som regel 4-6 timer i strekk nå, får litt mat, så nye 2-5 timer...varierer veldig den der andreøkta. Kommer vel an på hvor mye mat han får i seg før han sovner igjen. Han begynte å sove over da han runda 8 uker. Lik søstra si som gjorde det samme fra rundt 7 uker. :)

Sara Victoria er ei tullejente som finner på nye sprell hele tida. :) Hun elsker lillebror og koser masse med han, men skjønner ikke at han ikke tåler så mye, så jeg kan aldri slippe dem av synet. Samtidig så kan hun være innmari trassig, særlig til meg, så klart. :p Hun er så gøyal, prater som en foss og dikter sanger dagen lang, og samtidig så driver hun meg til vanvidd innimellom. <3 Hun har hatt en lang periode nå hvor hu har vært vanskelig å legge, men nå ser det ut som at det holder på å gå over. Samtidig så sover hun plutselig bedre på kveldene og nettene, og våkner som regel etter kl 07 nå. halv ni i dag faktisk, men det er leenge siden sist det.

Selv om jeg kaver og svetter meg gjennom dagene så er tilværelsen som tobarnsmamma helt fantastisk. Øyeblikk som når Sara kommer løpende mot meg, slår armene rundt meg og gir meg en klem så hard som bare hun kan, og som når Emil ser på meg og lyser opp i verdens største og nydligste smil, og ikke minst øyeblikk hvor storesøster og lillebror koser og smiler til hverandre, det får hjertet mitt til å nesten eksplodere av mammastolthet og lykke! Haha, bare tanken på det gjør at jeg må svelge en ekstra gang her nå! :p

Jeg vet ikke helt når jeg skal klare å få til noe regelmessig blogging igjen..vi får se litt hvordan hverdagen UTEN juleforberedelser og farting hver dag blir. Gleder meg til det. :)

Jeg kan jo fortelle dere en ting da.. Den siste mnd har jeg kobla fullstendig ut hva kosthold angår, og det har jeg gjort bevisst. Hadde stort behov for en liten utkobling og nullstilling i forhold til mat etter å ha vært sånn halvveis på og halvveis av lavkarbo i nesten et år. Det har vært VELDIG godt!!
Nå er jeg derimot klar til dyst igjen. På mandag 02. januar så kjører vi i gang. Nå skal jeg være streng med meg selv. Bli kvitt søtsug, få mer energi, begynne å trene litt igjen og forhåpentligvis sakte men sikkert komme meg tilbake til der jeg var før jeg ble gravid. Det er en laang vei å gå, men jeg har det ikke travelt. :) Jeg har satt meg et første delmål: Jeg skal på Metallica-konsert i mai. Da skal jeg ha kvitta meg med 10 kg!! Det skal være grei skuring med ca to kg i mnd fram til mai. Jeg velger å ikke være for ambisiøs her, ikke fordi jeg har planer om å være slarkete, men fordi jeg aner ikke hvor "villig" kroppen blir med på det denne gangen, og jeg ønsker å lykkes med dette første delmålet mitt. :) Jeg GLEDER meg!

Nå må jeg finne senga. Er trøtt, lillbror våkner nok og vil ha litt mat om noen timer, og jeg skal stå opp med begge små i morgen tidlig da H er på fest i kveld. Trenger timene mine. :)

God natt!

Harikketid!

Dagene er hektiske, og det lille av alenetid jeg har benyttes på en varm, etterlengtet dusj, eller langflat på sofan! Eller på husarbeid, som alle sier at jeg må nedprioritere, husk å ta vare på meg selv.. Håvar tar vare på meg! :) Han henter drikke til meg, lager mat til meg, holder rundt og trøster meg, sier fine ting til meg, får meg til å smile og le, og tar vare på barna! Fine kjæresten min. :) Jeg har det veldig bra jeg! <3

Likevel skal jeg ikke gjemme under en stol at denne perioden her, barseleperioden, er ganske så slitsom. Jeg var jo mer forberedt på hva jeg hadde i vente denne gangen, men man slipper ikke unna slitet av den grunn. Det er tøft med en liten baby som bare vil ha pupp, hele tiden..jeg føler meg tidvis helt tom! Tom for melk naturligvis, men også helt tømt for energi. Det er nesten så kroppen dirrer...merkelig følelse. Kan nok også ha noe med mangel på søvn å gjøre... I tillegg har vi toåringen, skjønne Sara! Ah...hun er verdens beste! Hun ELSKER lillebror! Hun vil kose og holde og styrke og trøste, hele tiden! <3 For ei herlig og god jente. Hun sliter likevel litt med å dele oppmerksomheten fortsatt, og det fyller meg med utrolig mye dårlig samvittighet. Og de enorme raserianfallene hun får ovenfor meg når sjalusien setter inn er helt forferdelig å takle riktig når kroppen dirrer fra før.. Sånn er det bare! Man greier det man må, selv om det er slitsomt... Jeg hadde ikke bytta dette for alt annet i verden da. ;) Jeg flommer over av morslykke og kjærlighet for ongene, og Håvar så klart! Hehe..Kliss! ;)

Bloggingen kommer nok ikke til å ta seg opp ordentlig riktig enda med andre ord..dagene er hektiske.

Kan slenge med her da, at lillebror vokser enormt fort! (Kanskje ikke så veldig rart med tanke på hvor mye han spiser.) Han var 1 mnd gammel i går, og vi har allerede begynt å ta i bruk noe klær i str 62! Han har forresten begynt å smile også! :) Herlig prins!!

God mandag! :)

Og hvordan gikk det..??

Vel..det gikk ikke akkurat kjempebra, for å si det sånn!

Det gikk fint en stund da. Emil Andreas sov da Sara Victoria våknet, så han fikk ligge i senga si mens jeg stod opp med snuppa, stelte henne, slo på barne-tv og pakka henne inn i ett pledd. Morgenkos! :) Jeg lagde frokost til henne som jeg satte fram på kjøkkenet, så gikk jeg for å vekke lillebror. Han var trøtt og var ikke så interessert i å spise med en gang, så Sara Victoria ble med på badet for å ta morgenstellet på han. Hun liker å se på at jeg steller han. :) Alt gikk fint, helt til vi skulle gå fra badet. Jeg aner ikke hva som gikk galt, men det var da verden raste sammen rundt snuppa.

Lillebror begynte å bli sulten og urolig, og Sara Victoria lå på badegulvet og raste. Svett!! Jeg prøvde å prate med snuppa, prøvde å få henne til å høre på meg og finne en løsning. Jeg foreslo frokost, det var uinteressant, det var også barne-tv. Jeg sa at hun godt kunne få ligge på badet om hun ville det, så fikk hun komme på stua og se tv sammen med oss om hun ville, eller spise frokost om hun heller ville det. Nå måtte puppen fram! Under hele ammingen raste snuppa! Hun kom inn på stua etter hvert og la seg til på gulvet her. Lillebror tok seg ufattelig god tid, og jeg prøvde innimellom å roe furien på gulvet. Jeg gav opp til slutt (da må jeg innrømme jeg var både sint og frustrert...ikke en ideell sinnstilstand for å roe ett enda sintere og mer frustrert barn for å si det sånn) og innså at jeg måtte bare amme ferdig mens hun fortsatte å rase. Skulle jeg komme gjennom skallet der så måtte jeg ned på gulvet sammen med henne, og bort fra lillebror.

Da lillebror omsider sa seg ferdig med maten så var det Sara sin tur. Vi pratet litt, Sara gråt litt mer, hun ville og ville ikke og ville og ville ikke...begynner å bli kjent fakte dette nå. Det ble litt barne-tv i armkroken til mammaen, og så frokost. "Uheldigvis" våknet lillebror til mens vi var på kjøkkenet, og han kjente på det at han ikke var mett nok. Jeg forklarte Sara at hun kunne kose seg med maten, så skulle lillebror få litt mat igjen han også. Det var stille lenge på kjøkkenet, og prinsen ble fort forsynt denne gangen heldigvis. Da jeg kom ut på kjøkkenet igjen så ble det igjen bare tull! Da ville hun ha mat, og ville ikke ha mat...samme med melka. Jeg forstår at hun er frustrert og forvirret, og at det må føles sårt for henne å måtte dele meg, så derfor prøver jeg i det lengste å finne en løsning uten at jeg må være streng, og at det ender i gråt, men etter å ha gnagd om den brødskiva og den melka fram og tilbake utallige ganger, så føler jeg at nok må på en måte være nok også... Hun får beskjed om at nå er det siste sjanse til å faktisk spise opp og drikke, hvis hun da fortsatt nekter, så tar jeg det bort. Da er frokosten ferdig. Denne framgangsmåten har ikke "funka" foreløbig, men hun er iallfall forberedt, selv om hun blir RASENDE når jeg faktisk tar maten bort.

Etter litt mer raseri så fikk jeg pakka sekken til tuppa og kledd på lillebror og satt han i bilstolen. Lillebror på den ene hånden og furien under den andre, og ned i gangen med oss. Da roa hun seg heldigvis. Hun gikk rundt og sa at hun ikke ville i barnehagen, og fortsatte å si det helt til vi faktisk var der. Påkledning og bilturen gikk veldig bra, og da snuppa omsider var inne i barnehagen, og vi hadde fått av yttertøy, så løp hun inn til de andre ongene, og ropte et overlykkelig "HAAAADEEEEE" til meg med et stooort glis rundt munnen. NÅ var alt bra, og jeg kunne puste lettet ut over at om ikke annet så gikk da selve leveringen i barnehagen som en drøm! :)

Jeg får bare håpe at morgendagen går noe lettere... Det kan jo på en måte ikke bli så mye verre enn det vi fikk til i dag...

Lillebror våkna kl 01 og 04 i natt også, som natta før. I kveld derimot har jeg sittet med puppene ute i hele kveld, og legging kl 22 var utelukket, så han var i seng litt over halv tolv. Økekveld...nesten 5 timer i strekk, bare oppholdt av ett bad, en bæsjebleie og en og annen kortkort dupp. Det var en lettelse å kunne legge han ned nå i kveld og endelig kunne bevege meg litt fritt igjen...bli jo liksom litt lenket til sofaen på sånne kvelder. Jeg føler meg litt oppspist og tom nå.. Jeg bare krysser fingrene veldig mye for at det ikke starter på igjen i natt jeg...Jeg trenger søvn. Jeg trengte også litt mammatid etter denne dagen, så den siste timen her har vært deilig, men nå skal jeg finne senga før øynene mine tørker inn.

Snakkes! :)

Herlig baby og smerter!

Emil Andreas er en herlig gutt. Han sover, spiser og bæsjer. 

Han har et par våkenperioder i løpet av dagen, men da også er han bare blid og fornøyd. Merker nå da, at det omsider er blitt lengre mellom bæsjebleiene. Litt godt, spesielt på natta. 

Amminga går veldig fint og har gjort det hele veien. Jeg har ikke glemt gamle kunster, og gutten lærte fort. Vi ammer mye. Tar som regel en time minst før han blir ordentlig førnøyd og kan sove godt igjen. Det er medberegnet de der småduppene ved puppen og de minuttene han ligger i vogga si før han våkner igjen og innser at han sovne litt for tidlig. 

De fire siste kveldene har vi sett at han slokner i 22-tiden og går inn i en lengre søvnperiode, så i går ble han stelt mellom kl 20-21, så satt vi og koste oss med "kveldsmaten" fram til rundt 21.30, og kl 22 la jeg han i senga si på rommet. Der sov han som en stein til kl var 01 i natt. :) Da var det jeg som vekte han litt, fordi jeg la meg så seint, så jeg tenkte vi kunne puppe litt før jeg sovnet så jeg slapp å være så innmari trøtt..

Puppinga inkl bleieskift tok en times tid som det gjerne gjør, og så sov han til 05.

Liker denne utviklingen, og håper det fortsetter slik.

Vi har gjentatt rutinen i dag også, og han var i seng kl 22. Nå, en halvtime senere sover han fortsatt, så jeg føler at det er håp om at han i en alder av hele 11 dager har fått seg en leggetid. :) Jeg var veldig forberedt på urolige kvelder og baby som var våken til godt over midnatt i flere måneder framover, for sånn var det med Sara, men når han på egen hånd "legger seg selv" i denne tida, så er det bare å henge på! :)

Sara er kjempeflink storesøster med masse godhet og omsorg for lillebroren sin. Hun liker å se på han, stryke på han, trøste han når han (en sjelden gang) gråter, og hun deler gjerne ut både kyss og klem. Først skal hun kose, så må mamma kose, så må pappa kose. Lillebror skal få masse kos! Likevel sliter hun nok litt med omstillingen. Hun reagerer spesielt ovenfor meg. Hun kan bryte fullstendig sammen og begynne å krangle over den minste lille ting, og da går det for det meste i at det er noe hun vil ha, når hun får det vil hun IKKE ha det, når jeg da tar det bort vil hun ha det likevel, når hun får det tilbake vi hun IKKE ha det, og sånn fortsetter vi... Hun er nok både forvirret og frustrert, og når det står på så river og sliter den dårlige samvittigheten i meg. Det er MIN feil at hun har det sånn, det er min feil at hun sliter litt nå, og at hun har følelser i seg som er vanskelig for henne å kjenne på. Da hender det seg at jeg også gråter litt for jenta mi. Den skjønne nydelige snille jenta mi! <3

MEN!

Likevel så må jeg si at mesteparten av tiden går alt heelt fint altså! :) Sara koser seg i barnehagen og det er nok godt for henne å få være der, og når vi er hjemme bruker jeg så mye tid på henne som jeg kan. Lillebror sover jo mye, så med mindre vi ammer så er jeg stort sett der for henne, og pappaen er jo også tilgjengelig at all times, så som regel er hun en lykkelig liten frøken som er seg selv lik. Masse humør, humor, vilje, testing og rampestreker! Akkurat som vi kjenner henne. Sara og jeg har også tatt oss et par turer på butikken bare vi to. Det er nok fint for henne å få meg helt på tomannshånd en gang i blant også. Nå skal det sies at første butikkturen vår endte noget katastrofalt med raserianfall gjennom halve butikken og til lenge etter vi kom hjem, men den andre turen vår gikk helt smertefritt. :)

Og apropos smerter...ah!! Jeg har siden den dagen vi kom hjem fra sykehuset gått å kjent på smerter jeg antok var fødselsrelatert. Merkelig plassert, men fortsatt der nede..ikke i sårene men på den ene siden...vond å stå, gå og sitte. Vondt når jeg ligger også, men noe bedre da... Bankende, stikkende og ilende og konstan! Økende og innimellom nesten uutholdelig! Jeg har tenkt at jeg bare må bite tennene sammen, for det MÅ jo bli bedre...Det går jo over! 

På lørdagskvelden toppa det seg. Etter å ha skifta bleie på Emil Andreas, noe som tok meg ca to minutter, så knakk jeg sammen på sofaen etterpå og hulket. Det gjorde så vondt, og det føltes så håpløst! Skulle det ALDRI gi seg? Eller i det minste vise noe tegn til å avta?? 

Håvar mente at nå var edt på tide å ringe jordmor, og etter en prat med henne ringte jeg legevakta, som kunne ta mot meg med det samme. 

Der fikk jeg en rask sjekk for å se at ingenting var betent, og det så bra ut, men på urinprøven var det mye utslag, så jeg har nok en infeksjon. Urinveisinfeksjon muligens... helt uforståelig at det er det, for det har jeg hatt før, og vondtet har jo satt seg på et helt merkelig sted, men det er visst mulig! Jeg dro iallfall derfra med antibiotika og voltaren. Smertestillende hjalp ikke en pøkk, men jeg kjente allerede bare over natta at antibiotikaen hadde hatt effekt. Bedre i dag også, men langt i fra helt bra... Det er en stor lettelse at det er begynt å bli bedre, for det var utrooolig slitsomt og hemmenede i hverdagen å gå å ha så vondt. Får bare håpe at antibiotikaen jeg har fått tar helt knekken på det.

Emil Andreas og jeg har hentet Sara i barnehagen to ettermiddager nå, og det har gått veldig bra. I morgen er det på tide å prøve seg på å stå opp med to barn, sjonglere morgenstell, frokost, amming, påkledning og levering i barnehagen. Det blir spennende. Greit å ha prøvd det noen morgener mens Håvar fortsatt er hjemme også, sånn at om det skulle gå helt galt, så er han der og kan hjelpe til. Da får vi bare prøve på igjen neste morgen med friskt mot å håpe at vi har lært av våre feil dagen før. :) (Evt JEG har lært av mine feil...) :p

Når jeg tenker meg om er det kanskje på høy tid at jeg finner senga mi da, så jeg kanskje er litt opplagt... Ikke for det, ingen vet hva natten bringer her for tiden...får bare krysse fingrene for gode søvnperioder, null bæsjebleier og at han spiser fort, blir god og mett, og sovner godt igjen etterpå! ;)

God natt! :)

Emil Andreas

Gutten vår har omsider fått ett navn, og det ble Emil Andreas! <3

Er han ikke nydelig?

Jeg svetter litt og er sulten, så det får bli med dette nå.

Kanskje jeg ser råd for å skrive litt mer i morgen. 

God kveld. :)

Lillebror!

ENDELIG!! <3

Den 20. oktober kl 20.47 kom lillebror til verden, 9 dager før termin.

Han var 3830 g og 54 cm lang. 

Vi kom hjem fra sykehuset i dag. Deilig. Lillebror, som foreløbig ikke har fått noe navn, spiser og sover og er ellers stort sett fornøyd nå. Det andre døgnet hadde han mye vondt i magen sin, men det ga seg heldigvis, så nå er vi mer avslappa alle sammen. Har ikke sovet så veldig mye selv enda, for på nettene vil han gjerne puppe mer, og han er ikke så glad i å ligge alene. Samsoving blir enklere nå som vi har kommet oss hjem, så forhåpentligvis får vi noen timer på øyet i natt.

Storesøster Sara besøkte oss på sykehuset da lillebror var 1 dag gammel. Hun syntes han var veldig fin, og var så god med han. Ingen negative reaksjoner i det hele tatt, og det var også helt greit å bli med hjem til farmor igjen uten oss. Hun fikk storesøstergave fra lillebror som ble veldig stas, og mesteparten av besøket brukte hun vel strengt tatt i heisen sammen med pappaen. Heis er kult! ;)

Vi var hjemme rundt kl 13 i dag, og i 16.30 tiden kom Sara hjem. Jeg har grått hver gang jeg har tenkt på Sara i hele dag. Jeg har vært sliten og veldig fokusert på lillebror de første dagene, men i dag kom savnet. Jeg visst vi snart skulle få henne hjem, og det ENORME savnet rev fælt, i tillegg til masse hormoner og en god porsjon dårlig samvittighet for det ene og det andre... Jeg klarte ikke å holde tårene tilbake da hun kom hjem heller selvfølgelig. Det var så herlig å se henne igjen, og å få en stooor god klem fra godjenta. Hun har vært helt propell i hele kveld. Mamma og pappa og to av søstrene mine har vært her på besøk, Sara har fått enda flere pakker og masse oppmerksomhet, og også fått kost litt med lillebror som hun er så fantastisk god med. Hun har delt ut kos og klem, og hun har delt druer, smokken sin og kosebamser med han. <3 Foreløbig går alt kjempe bra! I morgen skal hun i barnehagen igjen. Blir godt for henne med litt hverdag, og det blir godt for oss (iallfall meg) med en rolig dag hjemme. I morgen skal jeg benytte alle lillebrors dupper til å ta igjen litt tapt søvn selv, så formen kanskje stiger litt.

Formen er etter forholdene bra altså, men jeg kjenner at det mangler noen timer på øyet for å si det sånn...

Bilder får komme i morgen. :)