Det er nydelig vær ute! Har vært heldig med været lenge nå, og det ser ut for at det skal fortsette også! :) Sara og jeg har vært ute en tur allerede. Vært nede hos naboene, som har både trampoline, sandkasse og huske. Vi har ikke kommet så langt når det kommer til fasiliteter utendørs enda, så da er det fint med hyggelige naboer. :) Sara ble rasende da vi måtte gå hjem, men det var tid for dupp, og jammen sovna hun fort også. :)
Sara har begynt å våken tidligere igjen..stellebordet er plutselig ikke helt greit lenger heller, selv om det heldigvis ikke er så ille som det var for kort tid siden... Det var godt så lenge det vara da. Heldigvis gjør det ikke så stor forskjell på humøret hennes om dagen. Hun får være ute hele dagene i barnehagen, så hun stråler om kapp med sola om dagen! :)
En liten utfordring som bare blir større og større er jo denne grensetestinga da... hun blir litt sånn "fandenivoldsk" noen ganger... Jeg blir så full av flir noen ganger at jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Den lille RAMPEN!!! Samtidig vil jeg jo gjøre det helt klart at det hun gjør ikke er greit...vanskelig når man kjemper med latteren! Ett eksempel er TV'n! Vi har sagt at det ikke er greit at hun går og tar på den. Den er liksom "off limits" som så mye annet i stua. Alt annet hun ikke får låv til å klå på lar hun stort sett være, men TV'n har 1000 fingermerker på seg.. Når vi sier nei, så ser hun på oss og lager ett sånt rampefjes, rett og slett, rynker nesa og får ett djevelsk blikk, og da kan hun begynne å SLÅ!!! på TV'n! Ett annet eksempel er rett og slett slåing! Her ser jeg for meg at vi har litt jobb gitt! Jeg blir så usikker på hva som er riktig reaksjon her. Skal jeg overse det helt, eller skal jeg klart og tydelig gi uttrykk for at det IKKE er greit å slå!?? Hører så mye forskjellig... Har til nå gitt klar beskjed, men det går jo overhode ikke inn...føler jeg nå iallfall...
Spesielt er det et problem ved matbordet. Hvis ikke hun får viljen sin på ting her, eller om jeg ikke umiddelbart forstår hva hun mener, så kan hun finne på å slå overende glass med vann og melk i, eller hun skufler ned fatet sitt med mat på, i sinne...Hvis hun da ikke blir overrasket selv over hvor vått alt ble, eller over lyden da fatet braka i gulvet, så fortsetter hun med å slå litt rundt seg. Seg selv, bordet, meg eller andre ting rundt seg... Vi er fort ferdig med å spise når hun begynner på det viset, for å si det sånn...men igjen så vet jeg ikke helt hva som er riktig å gjøre her...
Sånn bortsett fra dette så er hun jo en engel da, selvfølgelig! Hun er stort sett glad dagen lang, heldigvis! :)
I dag har jeg en plan om å hente sykkelen min som står hjemme i Fevåg. Den har ikke vært i bruk på sikkert ti år...av meg i iallfall. Den trenger nok en liten finpuss. Av en eller annen grunn ha har jeg en utrolig stor trang til å ut å sykle for tida. Jeg aner IKKE hva det kommer av, for den trangen har ikke jeg hatt på..ja...må vel bli ti år det da! :p Men jeg omfavner følelsen kjenner jeg, og ivrer veldig etter å få den hjem så vi kan få fiksa det som evt mangler. Håvar vet at han får sykkelvogn i bursdagsgave fra svigermor, så det blir jo supert! Får bare håpe lille bølla liker å sitte i den, men det tror jeg skal gå veldig greit! :) Jeg kjenner at jeg lurer på om jeg faktisk skal SYKLE!!! til bhg og jobb! Det tar kanskje 15-20 minutter...kanskje... Jaja. Sykling er visst ok for bekkenet og, har jeg hørt, så da er det da bare supert med denne plutselige trangen til å sykle! ;)
Nå skal jeg spise litt. Dere får ha en fantastisk dag i finværet! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar