Dette innlegget skrev jeg egentlig tidlig i formiddag, men ettersom nettet plutslig forsvant så får jeg poste det nå, etter jobb. :)
ADVARSEL: Dette blir et klissete innlegg...morskjærlighet og stolthet sier jeg bare! ;)
Ny uke da, dere...
Veiedag i dag. Stoppa på -16 kg, så jeg har gått opp ett halvt kg siden sist...Sånn ca?
Trente to dager i forrige uke og var på FYLLA på lørdag! Hadde forventa det, ja.
Neste uke tar jeg med cm også. Ha snikmålt litt i helga, og det har blitt en cm her og en cm der. :)
I dag var planen å prøve å begynne med bare en dupp til Sara. Hun er blitt vanskeligere å legge til dupp, og hun sover bare en halvtime-times tid... Verdt å prøve det tenker jeg...vi får se.
Det tok jo litt tid før vi fikk inn den der to-dupps-rutinen også. Vi får ta det litt gradvis.
I dag våkna vi i halv åtte tida, og hun la seg til dupp ca kvart over 11...fikk altså drøya våkentiden med tre kvarter, men da gikk det ikke lenger, for hun var skikkelig trøtt og grinete... Hun sov i litt over en time bare også, så jammen om jeg vet...tror det blir en liten dupp til i ettermiddag og jeg...blir tøft å skulle være våken helt til halv sju nå ja, tror jeg...
Kanskje jeg skulle prøvd dupp i senga igjen, på mørkt kaldt rom?
Erfaringer rundt temaet mottas med takk! :)
Nå som Sara nærmer seg ett år, så går tankene ofte tilbake til denne tida i fjor... Jeg var høygravid og klar som ett EGG for at lillemor skulle komme.
På denne dagen i fjor skrev jeg dette inlegget:
Den siste tiden husker jeg var tung...jeg var tung, alt var tungt. Jeg hadde høyt blodtrykk, noe som ikke gikk helt overens med det at jeg hadde maur i rompa. Måtte ha en plan hver dag for å få dagene til å gå. Jeg hadde ingen planer om å sitte hjemme alene og gjøre ingenting, og bare vente på at fødselen skulle sette i gang.
Sitte stille dag ut og dag inn med føttene høyt liksom...? Hoho!
(Pluteslig satt jeg jo der da, med huset fullt av folk, på bursdagen min, og spiste suksessterte, med rier...Ingen skal si at jeg satt hjemme og bare venta iallfall...hihi.)
Jeg hadde også enorme føtter som var fulle av vann, vann og enda mer vann..så ille at det var vondt å stå på de innimellom...hjertebanken som hadde vært borte en stund gjorde seg gjeldende igjen, og jeg hadde kynnere hele tiden, og lille var utrolig aktiv, selv om det var trangt i magen. Ømme ribbein hele tiden. :p
OG, for ikke å snakke om den vonde utolmodigheten! :p
Alt dette gjorde så klart at aktivitetsnivået mitt begrensa seg noe..det var liksom det der husarbeidet jeg ikke helt greide å legge fra meg..
Samtidig var det helt fantastisk. :)
Forventingene, spenningen, gleden over å kjenne den lille i magen hver dag, og tenke at snart var hun her.
Jeg blir helt varm inni hele meg når jeg tenker tilbake...Bare ei lita uke etter det der innlegget, kom hun jo. Lørdagsbarn, dagen etter mamman sin bursdag. :)
3. oktober:
Her er hun bare 20 minutter gammel.
Den største dagen i våre liv.
Hva ante vel vi om hvilke gleder en sånn liten skapning kan føre med seg, hvilken kjærlighet man kan føle for sitt eget barn...Den er virkelig betingelsesløs..
Det er en kjærlighet man ikke vet hva er før man får barn.
En sånn kjærlighet som gjør at man blir på gråten av stolthet og ømhet, hver kveld, når man er inne for å bre over skatten før man legger seg. Får lyst til å bare ta henne opp og holde henne for alltid! <3
Her er hun nesten 5 mnd.
På søndag fyller hun år..har det virkelig gått ett år? Hvor ble tiden av?
Det er nesten litt uforståelig...
Vi har vært igjennom så mange milepæler allerede...
Første smil, første latter, første ord, rulle rundt, dra seg fram, krype, sitte, reise seg opp og stå...
Hun går ikke enda, med det blir ikke lenge til. :)
Hun elsker å bade, og blir alltid full av kjeft når vi må avslutte. Hun er veldig glad i mat. Hun elsker Ro, ro til fiskeskjær. Hun synes det er fantastisk morsomt å få henge opp ned. Hun er glad i bøker. Hun kan klappeklappe søte. Hun elsker å være ute, uansett vær og vind, hun EEEELSKER kattemor og vil alltid kose masse med henne, og kattongene er ikke så værst de heller. Hun synes det er morsomt å brøle om kapp med støvsugern, og hun begynner å bli dreven på å klatre trapp. Apropos klatre...KLATREklatreKLATRE!!! :D
Hun sier nå ord som:
Heihei, jajaja (og nikker intenst), neineinei (og rister på hodet), mamma, babba, iiihihi (til hesten), øøøøø (til kua)..
Ikke alltid de kommer når de skal disse ordene, men hun eeer så flink! <3
Blir helt rørt av å sitte her og se tilbake på filmer og bilder av det siste året. :) Man glemmer så mye...øyeblikk som var så fantastiske der og da.. Heldigvis har jeg filma myyyye! :)
Nå må jeg gå..
Ha en fin dag! :)
