Her er jeg!

Wow...

Jeg vet ikke en gang hvor jeg skal starte!

Sara er blitt 2,5 år, Emil blir 6 mnd i neste uke, utrolig mye har skjedd!

Noen oppramsing av de siste mnd får dere ikke, men litt status pr i dag må jeg greie å få til. :)

I dag våknet Sara kvart over fem! KVART OVER FEM!! Det måtte jo bare bli slik at jeg som er verdens B'este menneske skulle få A-barn! Inntil nå nylig har vi kunne lurt henne til å legge seg og sove igjen, nå er det ikke snakk om. Fikk drøya tiden litt da, så vi stod ikke opp før halv sju, men den tiden brukte jeg ikke på å hvile for å si det sånn. Emil våknet å ville ha mat. (Ja, han våkner som regel en gang pr natt/tidlig morgen og vil ha mat fortsatt). Han var riiimelig våken da, jammen ikke ofte han sover helt til kvart over fem før han våkner og skal ha nattmaten, så han følte seg sikkert uthvilt. Etter ca tre kvarter sov han igjen og sov til sju. Sju er helt greit. Jeg liker sju! 

Siden prinsessa driver og våkner senest halv seks for tiden har jeg litt halvdesperat nå bestilt denne:

http://www.lilleprinsen.no/product/576439/BabyZoo_Apekatten-MOMO-sovntrener.html

Jeg bestilte den i dag, og den kan virkelig ikke komme i hus fort nok. Setter nå all min lit til at denne apa skal redde morgensøvnen min! 

Emil-baby ligger i skrivende stund og råler på gulvet. Han ruller. Rundt og rundt. utom teppet og bortover gulvet. Han er blitt så flink. Så gøy å se hvor forskjellige ongene utvikler seg. Sara lærte aldri den rullinga. Hun lå i ro på magen veldig lenge før hun lærte å snurre rundt seg selv, og på den måten kom hun seg framover på sitt vis. Noe treigere enn det lillebror gjør nå, men hu fikk tak i det hun ville på den måten. 

Emil har til nå trivdes utrolig godt med bare å ligge der på ryggen han.. Han rulla rundt fra rygg til mage for første gang da han var 3,5 mnd, og har siden den gang gjort det sånn innimellom, men har som jeg sa trivdes best på ryggen elle liggende på sida. Fra ca 5 mnd lærte han å rulle fra magen til ryggen, og da han 5,5 mnd gammel fant ut at det kanskje ikke var så verst å ligge på litt magen likevel, så tok det virkelig av. Siden nå i helga så har han virkelig fått dreisen på den der rundt og rundt rullinga.

Her er røverne mine! :)

Er de ikke fine? ;)

Ellers kan jeg vel fortelle at du har funnet ut hva som feiler meg, ENDELIIIG! Etter tre år med plager som har kommet og gått, så har de funnet noe.

Jeg har for høyt stoffskifte. Har jo vært inne på dette før, men nå etter enda flere runder hos fastlegen min, (han har, bare for å ha sagt det, ant dette hele veien og prøvd å få meg inn på sykehuset flere ganger for utredning, men jeg har fått avslag fordi blodprøvene mine, ifølge de på St.Olavs, var for "normale"(?)) 

Denne gangen, etter enda flere blodprøver som viste det samme som de har gjort hele veien , etter å ha krangla med dem på telefonen, så endte det rett og slett med at han bare sendt meg inn på "akutt-tur" til sykehuset, så hadde de på St.Olavs ikke hadde annet valg enn å legge meg inn å sjekke det ut. Jeg lå der natta over og det ble tatt flere prøver. 

Jeg ble da sendt hjem med et skriv fra en overbærende, nyutdannet lege, hvor det stod at dette var forbigående og svangerskapsrelatert og alt det der...hørt det før!!! Prøvesvarene ville jeg ikke få før etter en uke, men han var heeelt sikker på at de svarene kom til å vise akkurat det han hadde konkludert med, men da ville de iallfall være helt sikre! Beskjed om å ta nye blodprøver ca en gang i mnd framover for å sjekke at alt ble som det skulle. Kjente at jeg var i tvil, men tenkte at nå hadde de da iallfall sjekka, nå kan jeg vel ikke gjøre mer.

Etter en uke ringte de fra legekontoret, måtte komme inn dagen etter. Overlegen på Endokrinologi-avdelinga hadde ringt og beklaget seg VELDIG!!! Fastlegen min har hatt rett hele veien, og jeg har ganske sikkert Graves Sykdom! Takk for det!

Dette er en autoimmun sykdom. Det vil si at mitt eget immunforsvar har skylden i dette, og det har fått skjoldbruskkjertelen min til å overprodusere fritt tyroksin. Skjoldkjertelen min er (eller har vært) moderat forstørret, fordi den vokser når den går i overproduskjonsmodus. Det er ingenting jeg kunne ha gjort for å forhindre eller forebygge dette..det bare skjer.

Jeg har nå gått på medisiner for å senke den overproduksjonen i en mnd i dag, og allerede etter en uke kjente jeg store forandringer.

Jeg hadde en god del symptomer som var VELDIG plagsomme, og ikke minst helt forferdelig slitsomme med to små. Flere ganger satt jeg i bilen nærmest på gråten etter å ha levert Sara i barnehagen, fordi jeg allerede da var så utrolig sliten av dagen.. Fra begynnelsen av Januar og til midten av Februar var nok de verste 6 ukene i mitt liv. Da prøvde jeg lavkarbo igjen for å få opp humør og energi, jeg var jo helt helt tom, og selvfølgelig for å gå ned i vekt, men kjørte meg selv helt ned i grøfta! Det funka jo så fantastisk bra for meg sist jeg prøvde, så jeg gikk på med godt mot denne gangen også, men sykdommen hadde nok kommet en del lenger denne gangen en sist, så det ble for stor påkjenning for kroppen. Det ble tyngre å gå opp trappa her hjemme nå med 10 kg mindre på kroppen enn da jeg gikk høygravid med Emil...Jeg var matt, svett, kraftløs, sliten og trøtt, irritabel, gråt mye, og på det verste hadde jeg en del skjelvinger også. Følte meg innimellom nesten deprimert, jeg fungerte jo knapt, og her satt jeg meg to barn som trengte en velfungerende mamma.

Nå som jeg er i mye bedre form, får medisiner og stoffskiftet nærmer seg normalen kommer jeg til å prøve lavkarbo igjen. Går nok mye bedre denne gangen, og jeg gleder meg. :)

Nå skal jeg skifte bæsjebleie og stelle i stand litt frukt og drikke som vi kan ha med oss ut på en liten tur. Ska straks hente Sara i bhg, så da må vi finne på noe nå i ettermiddag så hun ikke slokner på sofaen. Prøve å kutte ut duppen nå for å se om hun legger seg lettere på kveldene, og om hun sover lengre på morningene er jo det ett pluss, men jeg regner ikke egentlig med det.

Ha en fin dag!
<3