Akk, disse periodene..

Ja, nå har vi en sånn periode igjen med snuppa, men ikke en trassig eller trasig en, vi har en fantastisk en! 

Det er i disse periodene alt glemmes, er det ikke..?

Hele påska har lille vært en engel!! 

Hun har sovet lenge, stelling har gått HELT smertefritt og uten noen form for protester..for første gang på helt sikkert åtte måneder, minst!!

 Er det noen der ute som forstår hvor deilig det faktisk er?? 

Etter å ha slitt så lenge!! 

Jeg kunne grått!! 

Haha! 

Hun har vært tålmodig og lekt mye for seg selv når vi har vært inne, men vi har også tulla mye sammen. Hun er så lur nå. Vi har et helt annet samspill med henne enn for bare noen uker siden, føler jeg. Hun er plutselig blitt så mye større. Hun har så mye humor..kommer med rampefjeset sitt og tuller så mye. Lager grimaser helt uoppfordra, som for å more oss. 

En klassiker er også uskyldigfjeset da! Jeg greier neste aldri å la være å le når hun kommer med det.. Det kommer alltid opp når hun gjør ting hun vet hun ikke har lov til. Da ser hun lur og søt ut på samme tid, og så sier hun "Heeeiii"? Med ett litt spørrende tonefall, mer som for å sjekke forholdene, og for å glatte over litt. Hihi! :)

Nå har det vært myyyye fint vær denne påska da, så vi har vært mye ute også, og da har det kun vært trillende latter og lange engasjerte fortellinger på russisk, innimellom trampolinehopping, som forresten var en STOR(!!!) hit, steinplukking og turgåing, både på egenhånd og i bæremeis. Herlig! :)

På kveldene er hun naturlig nok ganske sliten og trøtt, så hun har sovnet rimelig fort hver kveld, og har sovet som en stein hele natta. Har ikke vært inn for å sette i smokk en gang..

Denne morningen var som hvilken som helst påskemorgen. Jeg stod opp en halvtime før lille våkna og fikk ordna meg selv, matpakker og pakka sekk og veske. Så da var det bare å stelle lille, kle på og sette oss i bilen, og igjen gikk det smertefritt! :) Hun protesterte knapt da jeg satt henne i bilen!! 

Ære være disse periodene! 

Ellers må jeg vel få si at bekkenet ikke var særlig fornøyd med å begynne på jobb igjen. Skal til lege i morgen, så satser da på henvisning til fysioterapaut, og litt hjelp der.

Nå ikveld har jeg plutselig fått hjertebank igjen også. Æsj! :( 

Hva kommer det av nå da? I dag har jeg telt kalorier igjen, og ja, jeg har spist bittelitt sjokolade, som jeg har regna med, men nå har jeg jo spist sjokolade i hele påska, og uten å telle for å si det sånn, uten å reagere!! Jeg var så sikker på at det hadde mye med kostholdet mitt å gjøre dette! HVA har jeg gjort feil i dag i så fall... Hm!

Satser på at det er borte igjen i morra, og at det er LEEENGE til jeg får det igjen!

Ble ett par påskekilo også ja dere. DobbelÆSJ! :p

Vel, det er vel kun min egen feil!

*Telletelle nå*

Frustrerte fruer står for tur nå, så jeg må brått avbryte her!

Vi snakkes. :)

Påskeaften!

Da sitter jeg her, mett på mat, sjokolade og brus, er gravid og fornøyd! ;) 

Fikk meg omsider påskeegg av min kjære, (etter litt hinting) med MAAASSE sjokolade og litt annet snop i! Hoho! 

Håvar er ute på fest. Jeg er litt smått asosial om dagen som jeg har det best hjemme.. Kjenner det igjen fra forrige graviditet. Hadde perioder da også, hvor jeg helst så jeg slapp å prate med folk som ikke jeg prata til først...

Trivelige meg!

Jeg er uansett så sinnsykt kveldstrøtt om dagen, og ikke kan jeg drikke meg i form heller, så det hadde nok fort blitt slitsomt å skulle være sammen med masse sprudlende og fulle folk! :p

Det ble så vi gikk oss en tur ned til sjøen med lille i bæremeis i dag, som planlagt. Vi satt der nede ved ett naust som venner av familien til Håvar har. De var der også så klart, og serverte kaffe, kaker, og sjokolade. ;) Blir litt mye godsaker på "ho mor" om dagen..enda godt hverdagen setter inn snart!

Det har seg også sånn at husfruen som serverte kake er min jordmor, så rett før vi skulle hjem stakk vi inn en tur for å se om vi kunne høre hjertet til lille i magen. Hun har jo alt sånt utstyr hjemme vet dere. Vi prøvde da jeg var hos henne på førstegangskontroll for halvannen uke siden, men da lå livmora så langt ned, og lille sitt hjerte var enda så lite, så vi hørte ikke noe. I dag hadde bebis og livmor vokst mye, bare på litt over en uke, og ligger mye høyere enn sist, så i dag fikk vi høre hjertet banke. :) 

Jordmor sa at jeg kom nok til å få stor mage veldig mye fortere denne gangen enn sist. Jeg synes jeg kjenner litt på det ja..har allerede måttet legge bort en del bukser, og har gått til innkjøp av gravidbukser som er godt invidde allerede! ;)

Kostholdet har jeg rota bort nå i påska merker jeg. Helt kort kan jeg si at jeg akkurat for tiden har gått litt bort fra lavkarbo. Jeg måtte kutte ut ketolyse da det blir for lite karbo til meg og og lille i magen, og når ikke jeg har noe helt strikt og konkret å holde meg til ble det litt vanskelig kjente jeg. Fant ikke noe godt svar på nettet om hvor mye karbo jeg bør ligge på om dagen..eller jeg fant flere svar...det liker jeg ikke! Samtidig har jeg i perioder hatt litt avsmak for fett. Fløte, rømme og egg har ikke frista, overhode! Blomkål klarer jeg fremdeles ikke å tenke på å spise en gang... I tillegg sliter søtsuget VELDIG i meg når jeg må spise mer karbo, og gjør det hele litt mer uholdbart...Jeg blir en skikkelig vinglepetter og føler at jeg bare roter, også greier jeg ikke å være sterk HVER dag, og da føler jeg at alt går til skogen. ÆSJ! 

En ting er klinkende klart for meg iallfall! Når mini er født og kropp og sjel er klar for det, så er det rett tilbake til den gode gamle "strenge" lavkarboen!

Ære være, jeg gleder meg!

Det er enkelt!

<3

Såh, et par dager før påske her har jeg prøvd litt mer i grete roede retning! Type gravid så klart. Jeg vil veldig gjerne gå opp minst mulig unødvendig denne gangen, men er ikke fanatisk heller.. Jeg har prøvd å ligge på rundt 2500 kcal pr dag, og greier det helt greit. 

Kjenner at kroppen ikke er vant til all denne karboen, til og med etter flere uker med "tilvenning"...er konstant oppblåst, noen ganger så ille at det gjør vondt, jeg er sulten HELE tiden! 

Går å venter og teller minutter til neste måltid, og det er både uvant og plagsomt! 

Jeg vil ikke ha det sånn at jeg føler jeg kunne hatt matpause hver halvtime jeg er på jobb. Jeg må noen dager pine meg gjennom dagen og ta ekstrapauser, for å ikke bli så sulten at jeg kaster opp! :( 

Jeg HÅPER at med litt veiledning (som jeg får på torsdag i neste uke) og litt mer tid til å venne kroppen på dette kostholdet, at det skal bli enklere. Er foreløbig veldig i tvil om jeg kommer til å greie å gjennomføre dette. Mange sier at det er så utrolig mye mat man kan spise når man skal spise 2500 kcal, og det kan jeg forstå, men de forsvinner fort når man eter som en hest, fordi man er sulten HELE forbanna tiden. And don't get me started på søtsuget igjen her...! 

Grunnen til at jeg foreløbig velger å fortsette å prøve dette er nettopp det at jeg skal på veiledning! Jeg trenger virkelig det nå! Nå må noen fortelle meg hva jeg skal gjøre!

Forhåpentligvis får jeg hjelp til å ta litt mer gjennomtenkte valg i forhold til hva jeg skal spise...Er mange år siden jeg gikk kurs, så jeg husker jo ingenting.... 

Ja...det ble ikke så helt kort likevel det her...hoho!

Da jeg var ca 3 uker på vei, og HELT uvitende om den lille i magen så klart(!!), så var jeg på fest.. Den natta greide jeg på mirakuløst vis å legge på meg tre (TRE!!!) kilo! Jeg drakk rødvin og lavkarbo drinker, spiste kun noen få peanøtter som snacks, og jeg forsto IKKE hvordan i HEL.... det kunne være mulig! Jeg synes fortsatt at det er litt fantastisk, men det skjedde altså...Lørdagsmorgen veide jeg 86 kg...søndagmorgen 89. De kg har sittet som lim siden. Det er nesten så jeg bare driter i å sette startvekt på 86 kg..

"Takk for det!"

Etter dette, etter uke 3, så har jeg gått opp 2-3 kg på 10 uker. 

(Ja, det kommer an på hva jeg har spist dagen før, og om jeg har samla ekstraordinært mye væske i kroppen over natta, eller ikke...helt sant!)

Det er jo først nå den største vokseperioden starter, men siden kroppen min samler væske som en HELT, jeg mener det, melder meg på NM i væskesamling ANYTIME, og siden kroppen øker blodvolumet en del også, så er det vel ikke så aller verst da...

I tillegg til at det helt sikkert ligger noen gram ekstra rundt magen og rumpa da...sånn er'e bare!

MEN, jeg kan vel ikke fortsette å innta sjokolade og godsaker som jeg har gjort de siste dagene her så veldig lenge, hvis jeg ikke vil at vektøkningen skal skyte i været. :p

(Må bare tømme påskeegget først... Hihi!)

I morgen venter nok en herlig dag ute i sola for vår del. Så utroolig herlig med godvær nå når vi har ferie, kan ikke få sagt det nok! Sara STORTRIVES om dagen, og da storkoser jeg meg å. Hun er skikkelig trøtt og god til kvelds, sover godt om natta og i dag våkna hun halv åtte, noe som er perfekt. Håper på en gjentagelse av det i morgen. :)

Vi drar til Fevåg i morgen. Mitt søskenbarn og Saras Gudmor er der nå. Det er også hennes kjære og deres nydelige datter Martine, som nå er 8 mnd. Gleder oss masse til å treffe de igjen. Ser de alt for sjelden, men sånn er det når man er en "working mom". Dagene flyr, og man har kun tid til det aller nødvendigste, føler jeg...Anyways, det blir også middag hjemme hos "sjølingan". Oksesteik på menyen tror jeg. Det gledes! ;)

Nå må jeg finne senga..det kan godt være lille sover til halv åtte, men plutselig vil hun opp halv seks også..man vet aldri, best å være nogenlunde uthvilt!

God natt! :)

Herlige påske!!

Formen er blitt litt bedre, er ikke så trøtt hele tiden, og trangen til å sitte på do hele dagen forsvant for ett par dager siden, så nå kjenner jeg at jeg har bedre tider i vente. :)

Har litt halsbrann, men det får jeg dempet litt med Link, og bekkenet tåler ikke at jeg tar en skikkelig svingom med støvsugeren over hele huset i ett rasende tempo..Jeg stivna fullstendig og det ble vanskelig å bøye seg helt ned til salongbordet for å ta av etter pizzabesøk på torsdag...så jeg får bare planlegge bedre og ta bare litt og litt neste gang, eller få Håvar til å gjøre det! ;) Ellers har jeg slappa av mye så langt i påska, så jeg kjenner så godt som ingenting nå! :)

I går koste vi oss skikkelig ute i sola. Var ute med Sara omtrent hele dagen, og med unntak av at hun falt og slo hull i leppa si i går, så koste hun seg gløgg ihjel! :)
I dag er været like herlig, og papsen og Sara har vært ute en tur tidligere i dag, mens jeg sov og lata meg til langt på dag. Nå sover både hun og papsen dupp, mens jeg blogger og spiser! :p Når begge har våknet skal vi ut i sola alle sammen. Vi satser på en tur ved sjøen i dag. Vi går ned dit med lille i bæremeis. Blir finfint! ;)

Der våkna gullet!
Vi snakkes! :)

Jeg er altså gravid!

Det var en mørk mandag kveld i februar. 

Jeg var 4 dager over tida, og Håvar hadde kjøpt med en test på vei hjem fra jobb. 

Jeg skulle på jobb, men Håvar mente jeg måtte ta testen før jeg dro... 

Positiv!

 Oi! 

Jeg begynte å le...mest pga sjokket tror jeg... 

Vi skal ha enda et barn! 

Vi hadde jo begynt å prate om det...å få en til...vi skulle bare vente litt til. 

Vi var begge enige i at vi ikke ville vente for lenge, men også skjønt enige om at vi ikke var heeelt klare enda. Sara skulle få bli litt eldre, vi skulle få med oss sommer'n, og så kunne vi kanskje begynne å se på saken, til høsten. 

Det var en fin plan. :)

Hva skal man si...skal jeg være helt ærlig så har det vært mye blandede følelser rundt dette, men mest i forbindelse med jobbsituasjonen min, og tankene rundt ett nytt svangerskap, etter det fantastiske svangerskapet jeg hadde forrige gang... Dette er jo også en forholdsvis STOR nyhet å skulle ta innover seg sånn plutselig helt uplanlagt..

Er veldig spent på hvordan tilværelsen som tobarnsmamma vil bli. Den lille engelen vi allerede har er jo av den heller bestemte typen, som dere kanskje har skjønt, så utfordringene vil nok sikkert stå i kø. Samtidig så VET jeg jo at Sara er verdens største koseonge, og at hun har ett stort hjerte! Hun er så utrolig glad i alle rundt seg, både mennesker og dyr, og hun kommer til å bli verdens beste storesøster! 

Hun kommer til å være fullstendig forelsket i en liten søster eller bror. <3

Det jeg var engstelig for med tanke på jobb viste seg å være bortkasta bekymring, heldigvis. Jeg får fortsette å jobbe som jeg gjør nå, med litt modifikasjoner da bekkenet mitt ikke har det helt bra om dagen, så lenge jeg greier, så får jeg trappe ned litt underveis når det blir behov. :)

Når det kommer til et nytt svangerskap så er jeg både positiv og negativ. Nå sliter jeg som sagt allerede med bekkenet, og har gjort det siden uke 4, så er veldig spent på hvordan dette vil utarte seg, men jeg håper jeg får stabilisert det og forebygget litt med svømming og fysio. 

Forrige gang ble jeg sykemeldt i uke 20 og kom ikke tilbake i jobb mer. Sterke smerter i den ene sida (som de ikke fant en ordentlig forklaring på) som resulterte i ambulanse-tur til sykehuset gjorde utslaget, og hjertebank med påfølgende plager gjorde at jeg ikke så rå for å gå tilbake på jobb, da jeg ble nummen i ansiktet, fikk skikkelige hetetokter, og ble svimmel om jeg anstrengte meg da det stod på.. SKIKKELIG ekkelt!!!! :( 

Det er dette jeg gruer for denne gangen også... 

MEN! jeg jo gått ned 20 kg, og jeg har trent litt, så kroppen er lettere, sprekere og sterkere nå enn forrige gang, i tillegg prøver jeg å tenke litt over hva jeg spiser. (Kosthold skal få ett eget innlegg etter hvert. Dette er heller ikke bare enkelt nemlig!) Forhåpentligvis gjør disse store forandringene i livsstilen min så jeg ikke havner i samme situasjon som sist. Jeg har tro på at dette vil gjøre stort utslag i den generelle formen under svangerskapet denne gangen. Likevel kjenner jeg at jeg er litt bekymret.. Dette kan jo også være hormonelt, og dermed HELT utenfor min kontroll..

Uansett bekymringer, spenning, bekkenplager og evt. hjertebank, så kan jeg ikke si annet enn at jeg GLEDER MEG til å bli mamma igjen!! 

<3

Jeg gleder meg til å kjenne spark innenfra, jeg gleder med til å få stor babymage, jeg gleder meg faktisk til fødselen, og kanskje aller mest til øyeblikkene rett etterpå. Jeg gleder meg til dagene på barselhotellet, og til dagene etter vi har kommet hjem. Gleder meg til å vise Sara hennes nye søsken, og til å snakke MYE med henne om alt som har skjedd og hva som skal skje. Er sikker på hun vil ha masse tanker rundt dette. :) 

Jeg gleder meg til alt etter dette også, men jeg stpper her for denne gang... ;)

Jeg føler meg veldig heldig!

Nå skal jeg se siste halvdel av farmen!

God mandag! :)

BOMBEN!!!!

Ja, da er bomben sluppet, så da kan jeg dele en stor nyhet med dere! En nyhet som den siste tiden har gjort meg overmannet av tretthet, tidvis kvalm, uutholdelig sliten, utålmodig, hormonell og ikke minst, lykkelig, spent og glad! En nyhet som har gjort det vanskelig for meg å dele tanker å følelser rundt ting her inne, siden denne nyheten stort sett er det jeg tenker og føler ting rundt om dagen! :)

Vi venter barn nr 2!!

Sara Victoria skal bli storesøster. Jeg var 12 uker på vei på torsdag denne uka. :)

Jeg skal komme med et litt lenge innlegg seinere, når det ikke er lørdagskveld, og farmen er på tv'n! ;)

Spennende!! :D

Enda bedre! :)

Sara sov til kvart på sju i dag. Utrolig deilig! I tillegg var hun smørblid da vi stod opp, og helt til jeg leverte i bhg. <3 Da vi kom hjem ble vi bare ute til papsen kom hjem i femtida. Er ikke så kjempemye å finne på ute hos oss enda...har planer om både huske og sandkasse ganske snart her, men først må vi få tid...nå er det jo påske straks da..kanskje det blir da? :) Iallfall..Sara fikk en bøtte og en spade og var fornøyd med det. :) Her graves det i det som graves kan, og i dette tilfellet, i grusen. ;)

Vi fant også noe spennende på plena. Mamman grøssa litt i skjul..ikke så glad i disse skapningene, men Sara var kjempetøff! :D

Hun plukket den opp og holdt den flere ganger... Uheldigvis beit den Sara til slutt..hvis de kan bite? Iallfall fikk hun fryktelig vond i fingeren sin den ene gangen hun tok den opp...*grøss*

Stas å få bruke solbrillene til mamma for tiden! ;)

Sara avsluttet dagen med ett langt bad, kveldsmat og litt frukt som vi delte foran drømmehagen. :)
Nei, hun må nok bare fortsette å sove til iallfall halv sju, ser jeg. Hele dagen blir mye bedre da. :)

Planen nå er taco og Norske Talenter. Planen resten av helga er tur til Rissa i morgen, og så skal jeg være med Håvar og Sara til frisøren, før jeg skal på jobb kl tre. (MEN, ikke minst skal jeg sove lenge FØRST! ;) Søndag skal vi til Fevåg. Må feire verdens beste pappa som blir 47 år i dag! :) GRATULERER PAPPA!!! <3

Litt bedre..

Etter å ha fått ut litt frustrasjon her på bloggen for et par dager siden, så har Sara og jeg hatt litt bedre morninger.

I går våkna hun ,til mammans skrekk, halv seks! Jeg gikk inn og sa at det fortsatt var natt, og at hun måtte sove litt til. Utrolig nok la hun seg ned med kosen sin og sa "Nattaa", og stille ble det...helt til seks...Jeg gjorde akkurat det samme en gang til, og det gjorde hun og, men halv sju, da var det på tide å stå opp. :) Jeg prøvde en ny vri i går da, ikkeno stellebord, vi tok alt rett opp og ned, og vasken tok vi på fanget...det hjalp ikke veldig, sånn egentlig, men det begrensa mulighetene til å vri seg unna en del, så selv om rampen var en furie en liten stund der, så var det hele over mye fortere, heldigvis.

Denne morningen var det helt stille til klokka mi ringte halv sju, og hun pludra for seg selv til kvart på...helt til jeg innså at om vi skulle rekke alt til jeg skulle på jobb kl 08 så var det på tide å få rævva i gir. Å få sove helt til halv sju, og å få ligge å late meg i enda ett kvarter med fornøyd bebis på andre sida av veggen var veldig deilig. Etter å ha måttet stå opp rundt 06 i lenger tid, så kjenner jeg at det er utrolig hvor stor forskjell den halvtimen mellom seks og halv sju utgjør. :) Merker det også VELDIG godt på lille ramp at hun har såå mye bedre av å sove den halvtimen.. Hun var en helt annen onge denne morningen. Vi tulla og lo, lekte og kosa oss, og stellet gikk omtrent smertefritt, gitt. Litt protester ble det et øyeblikk der, men hun var i utgangspunktet i godt humør, så det var ikke vanskelig å overtale henne til å bare være blid. :) Fantastisk altså!! Vi hadde nok veldig behov for en slik mornings både hun og jeg nå. <3

Håvar er fortsatt på andre sida av fjorden, på vei hjem veldig snart forhåpentligvis..Han har vært på jobb i kveld. Jeg koser meg med tv, god mat, kattepusene, og litt pepsi max på box! :)

God kveld! :)

Stanger hodet i veggen!

Inspirert av med-mamma-blogger Marlen, bedre kjent som Lykkemamma, så tenkte jeg at jeg også skulle dele ett glimt av det virkelige livet som mamma...et glimt som ikke er rosenrødt og som en dans på roser... Jeg elsker å være mamman til Sara. Hun er verdens beste unge, og jeg elsker henne over alt på jord. Likevel er det ikke bare enkelt å være mamma....

Her har du ærlighet på et fat!

Sara og jeg stanger hoder HVER DAG for tiden. Hun har blitt hele 1og 1/2 halv år nå, og har mer vilje og egenhet i sin lille kropp enn jeg sikkert har hatt til sammen hele livet!! Jeg føler det er som å snakke til en vegg, likevel så VET jeg at hun forstår mye av det jeg sier, hun har bare bestemt seg for å overse meg og alt jeg sier når det ikke faller i smak. Hun får advarsler, med følger, jeg prøver å være konsekvent på akkurat dette. OG hun FORVENTER også å få en advarsel, og deretter en følge.. Hun gjør ting hun VET hun ikke får lov til, MENS hun ser på meg med det mest rampete blikket du kan forestille deg, og bare venter i spenning på reaksjonen min! Hun tester grenser så til de grader, og hun går ALDRI lei! La meg si det sånn...50% av oss er LEI!

Denne grensetestinga kommer sikkert aldri til å gå helt over, men jeg håper da for GUDS skyld at det roer seg LITT etter hvert? At noe går inn! Konsekvensene hennes er jo ikke så alt for alvorlige enda, men hun er så liten og... Jeg tar henne bort fra det hun ikke får lov til, og prøver å finne på noe annet. Avledning med andre ord. Det er dramatisk nok for lille i noen sammenhenger...hele hennes verden raser sammen! Raseriutbrudd man ikke trodde var mulig med en så lite kropp. Hun kan bli så sinna at hele hun RISTER!! 5 min senere kan hun gjøre AKKURAT det samme, med akkurat det samme rampeblikket. Andre ganger kunne hun ikke brydd seg minder..mer som at "det var ikke så gøy uansett, jeg gjorde det bare for å irritere deg!"

Når begynner man med litt mer "alvorlige" konsekvenser, og hva kan disse konsekvensene være?

En annen fantastisk ting er "mammalyden", som Håvar kaller den... Ta denne morningen som ett flott eksempel på hvordan man IKKE ønsker å starte dagen, men som vi desverre gjør litt for ofte..
Lille våkna ti på seks. Alt for tidlig for hennes B-mamma, men okei! Heldigvis lå hun tålmodig å prata med seg selv i nesten en halv time, så jeg fikk late meg litt mens jeg prøvde å våkne... vel, her stoppa også tålmodigheten, mine venner!! Sara var glad for å se meg i ca to sekunder før alt gikk galt. Hun ville ned på badegulvet, men da jeg satte henne ned og gikk på do ville hun opp, da jeg tok henne opp på fanget var det allerede for seint...hun fortsatte å gråte og hyle i protest. Jeg prøvde å avlede henne med ting og tang, men neh...Etter mye om og men, klovneri og avledningsmanøvere, så var det en LYPSYL som fikk henne til å roe seg en stakket stund...Hun elsker lypsyler, UTEN topp vel og merke, lypsyl med topp = raserianfall! Problemet er bare at hun rett og slett spiser de opp...vel, denne morningen var jeg villig til å ikke la DET være den viktige kampen...hun blir ikke syk av litt lypsyl. Lykken varte helt til jeg la henne på stellebordet...denne gangen hjalp ikke en gang lypsylen..har vel nevnt det flere ganger her inne, og stellebordet er fortsatt pyton.. Hun vil ikke ligge i ro når jeg kler av, tar av bleie, vasker eller tar på bleie igjen...ikke under NOEN omstendigheter, jeg har prøvd det meste. For ikke å snakke om å KLE PÅ! Så... Etter en 20 min kamp for å få en noget gretten unge til å være litt blidere,(forgjeves), så vi kunne komme oss igjennom morgenstellet, så hadde jeg på mirakuløst vis greid å få på henne både bleie og klær...hvordan? Ja, jeg måtte rett og slett blåholde. Jeg liker det ikke, det finnes HELT sikkert mange andre alternativer, men da jeg for 100'de morgen på rad måtte takle stellebordskrekken, så er var ikke forhandleren i meg sterk og tålmodig nok, dessverre...
Jeg er LEI av å måtte kjempe, LEI av å snakke til veggen, LEI av å prøve å avlede og av å være klovn, LEI av å innimellom nesten være på gråten fordi jeg ikke ser noen ende på dette...

Jeg skal på jobb, og jeg skal være borte fra datteren min i over 8 timer, for så å hente henne igjen, og tilbringe to timer med henne før hun skal legge seg..så er det en ny dag...det er helt forferdelig å måtte levere henne i barnehagen med dårlig samvittighet fordi jeg denne morgenen ikke hadde nok overskudd til å være enda litt mer tålmodig, til å prøve litt lenger å få på bleie og klær på annen måte enn å tvinge de på, prøve å ha en litt annen innstilling, prøve noe nytt og spennende... Altså..jeg har prøvd alternativer til stellebordet, men det er fortsatt pyton å stelle seg, uansett hvilke sprell JEG finner på, og denne krevende "mamma-skjønner-ingenting" gråten, den er jo der fordi jeg ikke forstår.. Alt jeg gjør blir liksom feil...

Det hører med i historien at hun er en helt annen unge til pappan sin. De ler og jubler på stellebordet, hun har ingen "pappalyd", og hun tester ikke hans grenser på samme måte som mine... det gjør det hele litt mer sårt...innimellom veldig sårt også..hva gjør han som ikke jeg får til? Er han flinkere enn meg? Er han "more fun"? Mer bestemt? What?
Nå skal det vel også sies at de står opp sammen en dag i uka. Pappan er alltid på jobb når vi står opp, så det er jeg som får hverdagen...Det er også som regel jeg som henter i barnehagen..kveldsmat og kveldsstell deler vi på. Det er kanskje mer spesielt å få tid sammen med pappan? Det kan jeg jo forstå..

Jeg vet jeg ikke er alene om å føle det slik, vi er mange mammaer som sliter med akkurat dette, og selv om jeg får det til å høres ut som ett mareritt å være mor, så er det utrolig hvor mye som er glemt når den lille skatten ikke kommer opp i armene fort nok når jeg henter i barnehagen, gjensynsgleden både hos henne og meg kan ikke beskrives..alt hun prøver å fortelle, på russisk, alt hun skal vise meg..hun smiler, babler og peker. Herlig! <3 Og for ikke å snakke om lykkerusen en mamma kan føle når lille kommer i mot deg med åpne armer, gnur snørrnesen sin mot din, gir deg verdens største smellkyss, helt uoppfordret, slenger armene rundt deg og gir deg en knuseklem som bare hun kan, mens hun hyler "Aaaaaaaaaaaaaaawh"!!!!!!!!! *sukk* Tenk at så lite skal til for å viske ut alt vi sliter med om dagen. Kjærlighet! <3 Det skal også sies at denne type spontan kjærlighet er det som regel jeg som får...