Herlig baby og smerter!

Emil Andreas er en herlig gutt. Han sover, spiser og bæsjer. 

Han har et par våkenperioder i løpet av dagen, men da også er han bare blid og fornøyd. Merker nå da, at det omsider er blitt lengre mellom bæsjebleiene. Litt godt, spesielt på natta. 

Amminga går veldig fint og har gjort det hele veien. Jeg har ikke glemt gamle kunster, og gutten lærte fort. Vi ammer mye. Tar som regel en time minst før han blir ordentlig førnøyd og kan sove godt igjen. Det er medberegnet de der småduppene ved puppen og de minuttene han ligger i vogga si før han våkner igjen og innser at han sovne litt for tidlig. 

De fire siste kveldene har vi sett at han slokner i 22-tiden og går inn i en lengre søvnperiode, så i går ble han stelt mellom kl 20-21, så satt vi og koste oss med "kveldsmaten" fram til rundt 21.30, og kl 22 la jeg han i senga si på rommet. Der sov han som en stein til kl var 01 i natt. :) Da var det jeg som vekte han litt, fordi jeg la meg så seint, så jeg tenkte vi kunne puppe litt før jeg sovnet så jeg slapp å være så innmari trøtt..

Puppinga inkl bleieskift tok en times tid som det gjerne gjør, og så sov han til 05.

Liker denne utviklingen, og håper det fortsetter slik.

Vi har gjentatt rutinen i dag også, og han var i seng kl 22. Nå, en halvtime senere sover han fortsatt, så jeg føler at det er håp om at han i en alder av hele 11 dager har fått seg en leggetid. :) Jeg var veldig forberedt på urolige kvelder og baby som var våken til godt over midnatt i flere måneder framover, for sånn var det med Sara, men når han på egen hånd "legger seg selv" i denne tida, så er det bare å henge på! :)

Sara er kjempeflink storesøster med masse godhet og omsorg for lillebroren sin. Hun liker å se på han, stryke på han, trøste han når han (en sjelden gang) gråter, og hun deler gjerne ut både kyss og klem. Først skal hun kose, så må mamma kose, så må pappa kose. Lillebror skal få masse kos! Likevel sliter hun nok litt med omstillingen. Hun reagerer spesielt ovenfor meg. Hun kan bryte fullstendig sammen og begynne å krangle over den minste lille ting, og da går det for det meste i at det er noe hun vil ha, når hun får det vil hun IKKE ha det, når jeg da tar det bort vil hun ha det likevel, når hun får det tilbake vi hun IKKE ha det, og sånn fortsetter vi... Hun er nok både forvirret og frustrert, og når det står på så river og sliter den dårlige samvittigheten i meg. Det er MIN feil at hun har det sånn, det er min feil at hun sliter litt nå, og at hun har følelser i seg som er vanskelig for henne å kjenne på. Da hender det seg at jeg også gråter litt for jenta mi. Den skjønne nydelige snille jenta mi! <3

MEN!

Likevel så må jeg si at mesteparten av tiden går alt heelt fint altså! :) Sara koser seg i barnehagen og det er nok godt for henne å få være der, og når vi er hjemme bruker jeg så mye tid på henne som jeg kan. Lillebror sover jo mye, så med mindre vi ammer så er jeg stort sett der for henne, og pappaen er jo også tilgjengelig at all times, så som regel er hun en lykkelig liten frøken som er seg selv lik. Masse humør, humor, vilje, testing og rampestreker! Akkurat som vi kjenner henne. Sara og jeg har også tatt oss et par turer på butikken bare vi to. Det er nok fint for henne å få meg helt på tomannshånd en gang i blant også. Nå skal det sies at første butikkturen vår endte noget katastrofalt med raserianfall gjennom halve butikken og til lenge etter vi kom hjem, men den andre turen vår gikk helt smertefritt. :)

Og apropos smerter...ah!! Jeg har siden den dagen vi kom hjem fra sykehuset gått å kjent på smerter jeg antok var fødselsrelatert. Merkelig plassert, men fortsatt der nede..ikke i sårene men på den ene siden...vond å stå, gå og sitte. Vondt når jeg ligger også, men noe bedre da... Bankende, stikkende og ilende og konstan! Økende og innimellom nesten uutholdelig! Jeg har tenkt at jeg bare må bite tennene sammen, for det MÅ jo bli bedre...Det går jo over! 

På lørdagskvelden toppa det seg. Etter å ha skifta bleie på Emil Andreas, noe som tok meg ca to minutter, så knakk jeg sammen på sofaen etterpå og hulket. Det gjorde så vondt, og det føltes så håpløst! Skulle det ALDRI gi seg? Eller i det minste vise noe tegn til å avta?? 

Håvar mente at nå var edt på tide å ringe jordmor, og etter en prat med henne ringte jeg legevakta, som kunne ta mot meg med det samme. 

Der fikk jeg en rask sjekk for å se at ingenting var betent, og det så bra ut, men på urinprøven var det mye utslag, så jeg har nok en infeksjon. Urinveisinfeksjon muligens... helt uforståelig at det er det, for det har jeg hatt før, og vondtet har jo satt seg på et helt merkelig sted, men det er visst mulig! Jeg dro iallfall derfra med antibiotika og voltaren. Smertestillende hjalp ikke en pøkk, men jeg kjente allerede bare over natta at antibiotikaen hadde hatt effekt. Bedre i dag også, men langt i fra helt bra... Det er en stor lettelse at det er begynt å bli bedre, for det var utrooolig slitsomt og hemmenede i hverdagen å gå å ha så vondt. Får bare håpe at antibiotikaen jeg har fått tar helt knekken på det.

Emil Andreas og jeg har hentet Sara i barnehagen to ettermiddager nå, og det har gått veldig bra. I morgen er det på tide å prøve seg på å stå opp med to barn, sjonglere morgenstell, frokost, amming, påkledning og levering i barnehagen. Det blir spennende. Greit å ha prøvd det noen morgener mens Håvar fortsatt er hjemme også, sånn at om det skulle gå helt galt, så er han der og kan hjelpe til. Da får vi bare prøve på igjen neste morgen med friskt mot å håpe at vi har lært av våre feil dagen før. :) (Evt JEG har lært av mine feil...) :p

Når jeg tenker meg om er det kanskje på høy tid at jeg finner senga mi da, så jeg kanskje er litt opplagt... Ikke for det, ingen vet hva natten bringer her for tiden...får bare krysse fingrene for gode søvnperioder, null bæsjebleier og at han spiser fort, blir god og mett, og sovner godt igjen etterpå! ;)

God natt! :)

Emil Andreas

Gutten vår har omsider fått ett navn, og det ble Emil Andreas! <3

Er han ikke nydelig?

Jeg svetter litt og er sulten, så det får bli med dette nå.

Kanskje jeg ser råd for å skrive litt mer i morgen. 

God kveld. :)

Lillebror!

ENDELIG!! <3

Den 20. oktober kl 20.47 kom lillebror til verden, 9 dager før termin.

Han var 3830 g og 54 cm lang. 

Vi kom hjem fra sykehuset i dag. Deilig. Lillebror, som foreløbig ikke har fått noe navn, spiser og sover og er ellers stort sett fornøyd nå. Det andre døgnet hadde han mye vondt i magen sin, men det ga seg heldigvis, så nå er vi mer avslappa alle sammen. Har ikke sovet så veldig mye selv enda, for på nettene vil han gjerne puppe mer, og han er ikke så glad i å ligge alene. Samsoving blir enklere nå som vi har kommet oss hjem, så forhåpentligvis får vi noen timer på øyet i natt.

Storesøster Sara besøkte oss på sykehuset da lillebror var 1 dag gammel. Hun syntes han var veldig fin, og var så god med han. Ingen negative reaksjoner i det hele tatt, og det var også helt greit å bli med hjem til farmor igjen uten oss. Hun fikk storesøstergave fra lillebror som ble veldig stas, og mesteparten av besøket brukte hun vel strengt tatt i heisen sammen med pappaen. Heis er kult! ;)

Vi var hjemme rundt kl 13 i dag, og i 16.30 tiden kom Sara hjem. Jeg har grått hver gang jeg har tenkt på Sara i hele dag. Jeg har vært sliten og veldig fokusert på lillebror de første dagene, men i dag kom savnet. Jeg visst vi snart skulle få henne hjem, og det ENORME savnet rev fælt, i tillegg til masse hormoner og en god porsjon dårlig samvittighet for det ene og det andre... Jeg klarte ikke å holde tårene tilbake da hun kom hjem heller selvfølgelig. Det var så herlig å se henne igjen, og å få en stooor god klem fra godjenta. Hun har vært helt propell i hele kveld. Mamma og pappa og to av søstrene mine har vært her på besøk, Sara har fått enda flere pakker og masse oppmerksomhet, og også fått kost litt med lillebror som hun er så fantastisk god med. Hun har delt ut kos og klem, og hun har delt druer, smokken sin og kosebamser med han. <3 Foreløbig går alt kjempe bra! I morgen skal hun i barnehagen igjen. Blir godt for henne med litt hverdag, og det blir godt for oss (iallfall meg) med en rolig dag hjemme. I morgen skal jeg benytte alle lillebrors dupper til å ta igjen litt tapt søvn selv, så formen kanskje stiger litt.

Formen er etter forholdene bra altså, men jeg kjenner at det mangler noen timer på øyet for å si det sånn...

Bilder får komme i morgen. :)

39 uker!

♥ Termin ~ 29. oktober.

♥ På vei ~ 39 uker.

♥ Igjen til termin ~ 10 dager.

♥ Kjønn ~ En lillebror.  <3

♥ Utålmodig ~ Ja! Veldig...

♥ Hodet festet ~ Ja, nå har han festa seg.

♥ Aktivitet i magen ~ Ja, selv om bevegelsene er litt mer glidende og mindre oppsiktsvekkende merkbare, så er det ofte bevegelser å kjenne fra lillebror. En og annen dag tar han helt av og holder hulefest hele dagen fortsatt! <3 

♥ Bestemt navn ~ Nå står det plutselig mellom Jørgen og Emil. Blir det Emil blir det sannsynligvis et mellomnavn også. Jeg har hele tiden likt Emil og ikke helt klart å legge det bort...nå er det med i vurderingen igjen. Gleder meg til han kommer så får vi se hva som passer han. :)

♥ Vektøkning ~  Pass...

♥ Barnerom ~  Det har vi. :)


♥ Utstyr ~ Har alt vi trenger nå.

♥ Mangler av utstyr - ...

♥ Vann i kroppen ~ Ja, nå begynner det å samle seg opp. Jeg kommenterte til Håvar i går at føttene mine har samla så mye vann at tærne min ser valkete ut! :S Jaiks! De kjennes godt nå både i hender og føtter, og fødeansiktet er på plass.. Jeg fikk føde-nese sist, og synes jeg ser skremmende likheter...huff! :(

♥ Melk i brystene ~ Jepp.

♥ Om fødselen ~ Gleder meg fortsatt. Har jo gått i dagevis og trodd at nå er det i gang, nei nå er det i gang, nei NÅ er det i gang!! Tror jeg blir så glad at jeg kommer til å HULKE når det endelig faktisk ER i gang!

♥ Plager ~  Den økende mengden med vann i kroppen begynner faktisk å bli litt plagsom nå ja, halsbrannen er en trofast følgesvenn så klart, bekkenløsningen som varierer fra dag til dag ut i fra hvordan jeg har ligget på natta og hvor mye jeg gjør i løpet av dagen, og hjertebanken. 

Nå kan jeg jo legge til rier, murringer og nedpress her også!

♥ Strekkmerker ~ Ja, har mye fra før, men lurer på om jeg har ca en halv cm helt nytt fra denne graviditeten. Ikke noe å grine over for å si det sånn. :p

♥ Oppegående ~ Ja, men nå kunne jeg tenkt meg å bare bli sengeliggende til han bestemmer seg for å komme ut. Sara holder meg oppegående vet dere. Ingen bønn. ;)

♥ Sulten ~ ja, naturlig nok er jeg det innimellom. Har dager hvor jeg er litt uggen og kvalm nå da, så da er det dårligere stelt..

♥ Høygravid ~ Jepp.

♥ Matkikk ~ Nope. Hadde ekstremt lyst på Litago sjokolademilkshake i forrige uke, så jeg drakk noen, men det er gått over igjen.

♥ Kynnere ~ Ehm...ja. Mener fortsatt det var mer av de forrige svangerskap, men jeg er jo så heldig at jeg har rier innimellom i stedet, så JEII for det!

♥ Tungt ~ Ja!!! 

♥ Mage bilde ~ Vet ikke om jeg orker å gå å ta noen bilder av min råflotte kropp, såeh...næh!

10 dager til termin!

Det nærmer seg veldig lillebrors ankomst nå. Jeg både håper og har litt tro på at han kommer før termin, av forskjellige grunner, så til dere som er tandre og ikke liker å høre om slimpropper og pirking i underlivet osv. Bare la være å lese dette innlegget! ;)

Natt til lørdag i forrige uke sov jeg forferdelig dårlig. Jeg hadde smerter i magen, rundt symfysen og i lysken uansett hvordan jeg lå, og ett enormt nedpress. På lørdag gikk slimproppen. Jeg ble både overrasket og veldig glad og tenkte at hehey, KANSKJE kommer lillebror ganske snart! :) (man kan jo håpe, selv om man hører om de som mister slimproppen både to og tre uker før det kommer noen baby.) Jeg ringte jordmor for å spørre litt om forskjellig, og da foreslo hun at hun kunne komme innom og pirke litt, for å se om det ville trigge kroppen til å sette i gang en fødsel. Herlighet, jeg var så spent, og jeg hadde virkelig trua på at det kunne bli bebis denne helga. Jordmor kom og tok en sjekk. Der var det halvannen cm åpning, og ganske modent, men det var fortsatt litt "kant" som kunne vært mindre og mykere. Hun røsket litt (AU), prata litt og dro. Kvelden seg på med følgende nedpress, murringer og jeg fikk til og med regelmessige rier, men som gav seg...To ganger skjedde dette, og jeg må si jeg var litt skuffet da jeg gikk til sengs den kvelden uten å egentlig kjenne på noen ting plutselig. Den natta sov jeg bedre enn jeg hadde gjort på evigheter! På søndag hadde jeg litt murringer, kynnere og noen smårier på morgenen og formiddagen, men resten av dagen kjente jeg egentlig ikke på noe spesielt. Natt til mandag sov jeg også veldig godt.

Mandag våkna jeg tidlig av Sara. Da vi stod opp så jeg at hun hadde prikker på føttene, og jeg kjente jeg ble litt småpanisk. Vannkoppene florerer i barnehagen. Det ble så jeg ringte helsestasjonen for å høre om en helsesøster der ville ta en titt. Jeg ville være sikker! Heldigvis sa helsesøster at det IKKE var vannkoppene, så Sara fikk dra i barnehagen, og jeg fikk dra hjem for å sove mer. Hele denne mandagen var formen superduper!! Jeg hadde masse energi og humør, og det var utrolig deilig å kjenne på. Lenge siden sist jeg følte meg så opplagt. :) Kanskje var det kroppen som hadde lada godt opp til hva jeg hadde i vente...?

Mandagskvelden kom murringene, nedpresset og de kraftige kynnere tilbake. I tre timer den kvelden herjet det, og jeg hadde også en runde med regelmessige rier. Det ga seg selvfølgelig til jeg la meg igjen, og da jeg sovna var det INGENTING på gang lenger.... SKUFFA! Natt til tirsdag tok det seg derimot opp igjen. I halv fire-tiden måtte jeg bare stå opp og gå litt rundt. Kraftige murringer, regelmessige rier osv. Jeg la meg igjen etter en stund, med det fortsatte i flere timer. Minus de regelmessige riene som ble uregelmessige igjen...Vondt var det uansett. Håvar måtte levere Sara i barnehagen, for jeg ante ikke hvilken vei dette ville ta, selv om jeg antok at det ville gi seg, og det gjorde det naturligvis... Fikk et par timer søvn til før jeg måtte stå opp pga hofter og bekken...er det ikke det ene så er det det andre. :p

I går hadde jeg time hos jordmor igjen, og jeg kjente forventningene kom igjen. Lillebror har det veldig fint i magen, masse liv, fin hjertelyd, blodtrykket mitt er bra osv. Hun tok en ny undersøkelse, 2 cm åpning, fortsatt litt "kant", men den var mye mykere, så hvis fødselen skulle sette i gang så kom nok den til å flate ut på null komma niks. Hun røska igjen, og jeg tenkte at etter reaksjonen jeg fikk sist, og etter den natta jeg nettopp hadde hatt så kom kroppen til å respondere bra på dette... Masse forventninger!! Ingenting skjedde!! På kvelden hadde jeg litt murringer innimellom og en og annen kynner... Da ingenting mer skjedde så ble jeg SKIKKELIG hormonell! Skuffa, lei meg, bare drittlei generelt egentlig. La meg nedpå for å prøve å sove en times tid for å roe hormonene litt, så kanskje humøret ble litt bedre også, men tankene og følelsene løp løpsk, så jeg ble liggende våken i senga i halvannen time å grine og banne i hytt og pine. Ikke en gang SØVN greide jeg å få til!!! Håvar var på trening da jeg prøvde å sove, og fikk ikke med seg det, men jeg lå fortsatt i senga da han kom hjem. Stakkar, han trodde jeg var sur på han for noe. Etter å ha fått trøst i verdens beste armer så stod jeg omsider opp igjen for å se Greys. Kan ikke gå glipp av det, hormonell eller ikke. Håvar fiksa mat til meg, og etterpå litt sjokolade og brus. Det hjalp litt på humøret. <3

Våkna flere ganger i natt, og kjente fortsatt ingenting..ikke før i halv fem-tida! Da våkna jeg med INTENST vondt i rygg og mage. Det var som en kjempkraftig megarie som ikke ville gå over. Her var det bare å karre seg ut av senga og opp å gå for å se om det ville gi seg, eller i det minste gå over til rier i stedet for konstant vondt. Jeg aner fortsatt ikke hva det der var, men det var så jævlig vondt at jeg ble helt sjelven og faktisk litt kvalm! Rier ble det ikke av det, men etter en halvtimes tid med litt fra-og-til-vondt så slapp det endelig helt taket.. Det kom ikke tilbake igjen... Jeg fikk en aha-opplevelse midt oppi dette vondtet da, for dette var sånn vondt jeg hadde under fødselen med Sara. Ikke sånn som disse tulleriene jeg har har hatt. De har vært både vonde og intense de også, men dette var på ett helt annet nivå...

I dag har jeg kjent på lite. Jeg har kynnere og murringer innimellom, men ikke noe som er verken særlig slitsomt eller veldig vondt... Lurer fælt på hvor dette skal ende, og om jeg skal gå sånn i halvannen uke til, eller kanskje han til og med kommer på overtid? Ganske frustrerende å gå å kjenne på så mye innimellom, også plutselig ingenting... Jeg VET jo at han kommer før eller seinere, han har jo ikke noe valg, men med tanke på omstendighetene så hadde det vært fint om han var klar for å komme ut snart nå. <3 Alt dette hjelper fryktelig lite på humøret og overskuddet mitt...

Det som derimot hjalp litt i dag var at Sarasnuppa mi sov helt til halv åtte for første gang på lenge. Det var utrolig deilig! <3 Herlige lille Sara. Hun får meg iallfall til å tenke på annet enn lillebror og fødsel, for hun krever sin plass i dette hjemmet, og det er deilig.

Har så klart sovet en solid dupp i dag også. Hvem vet om man får sove på natta liksom... Nå skal jeg spise litt, så får jeg høre med min kjære om han rekker å hente gullet i barenhagen. :)

Og til alle mine lesere: Kan dere ikke krysse fingrene og sende fødetanker og fødestøv min vei!!!???

Ha en fin onsdag! :)

Vekstmåling!

På onsdag var det planleggingsdag i barnehagen og Sara hadde hjemmedag, og det hadde pappan også. Det var litt kos med litt mini-helg midt i uka. :) Håvar stod opp med snuppa, og jeg fulgte raskt etter pga vond rygg, men jeg rakk en liten dupp før dagens planer, og det trengte jeg... Jeg har jo blitt helt avhengig av den der duppen min på dagtid jeg...Blir helt fullstendig skutt uten.

Jeg var på gravid-svømming, utrolig deilig! (Selv om jeg kjente etterpå at jeg hadde tatt i litt for hardt..) Etterpå dro vi alle tre til jordmora. Det var så rart å se hvordan Sara reagerte da vi var der. Hun starta med å protestere da jeg skulle få målt blodtrykket, og da jeg la meg på benken for å bli målt og for å høre hjertelyd så ble det enda verre. Hun begynte til slutt å gråte, selv om vi hele tiden forsøkte å berolige henne om at jeg hadde det helt fint og at ingenting var farlig. Det var visst en helt rar opplevelse for henne. Helt tydelig at ikkeno' utenom det vanlige bør skje med mamma.

Alt var helt fint med både meg og gutten, men da jordmor målte magen ble vi vel litt overrasket begge to tror jeg. Jeg var jo der fem dager tidligere, og da hadde ikke magen vokst noen ting på halvannen uke, så jeg hadde slått meg til ro med at den største vekstperioden hadde gitt seg, og at det ville flate ut nå...altså ingen ultralyd. Vel...det ble jo ikke riktig sånn...På de fem dagene så hoppet magemålet opp to cm, så det ble så hun ringte inn til St. Olavs og bestilte en ultralyd likevel.

Vi har altså vært på ultralyd i dag. Har vært ganske spent. Det viste seg at lillegutt egentlig ikke er så fryktelig stor. Han ble målt til 9% over gjennomsnittet. Det vil vel si at dersom denne målingen stemmer, og hvis jeg skal gå ut i fra et faktaark jeg fant fra norsk folkehelseinstitutt sist oppdatert i 2009, og at ett gjennomsnittlig norsk barn ligger på 3500 g (vet at gutter ofte er litt større enn jenter, men det er dette som står her...), så vil gutten være ca 3815 gram hvis han kommer rundt termin. Siden gutter ofte er litt større så kommer det vel en liten plugg på rundt 4 kg tipper jeg. :)
Jeg har også mye fostervann. Ikke unormalt mye, men i øvre normalgrense, som jordmora sa, så det spiller også inn på målene. Han er blitt så stor der inne i magen nå, at det var vanskelig å se så mye, men vi fikk bekreftet at det var en gutt da, og det så vi godt selv denne gangen også. :) Hun prøvde å få til ett bilde av ansiktet til lillebror, men han lå og sov med hendene foran ansiktet, så det fikk vi ikke sett. Vi så ett øre bare... Han ville vel spare seg til han kommer ut nå da. :) Snaaart! <3

Siden det ble bytur i dag har ikke jeg fått duppen min, så jeg er jo egentlig helt sengeferdig nå kl halv åtte, men jeg skal holde ut litt til. Morgendagen er full av planer om dekkskifte og besøk til små private butikker her på bygda. Fruene i fjøset og Tuva Tøv. :) Søndag skal vi ut og spise, også får jeg kortspillende venninner på besøk på kvelden når Håvar skal på kamp. Jeg liker å ha planer...jeg må fylle ventetiden med litt gjøremål...rolige sådan, men likevel. :)

Har mye kynnere om dagen, og den siste uka har jeg hatt en del murringer i mage og rygg. merker at jeg har fått mer vann i kroppen også, så kroppen driver å gjør seg klar nå...Jeg er jammen ikke særlig tålmodig av meg, så jeg håper jeg slipper å gå slik i to uker til, det må jeg bare få si. Jeg fikk erfare i dag at det å diskutere med toåringen samtidig som jeg satt krøket i sofaen med murrende og småvonde, harde kynnere, det var LITE givende.

Har jordmortime på tirsdag. Kanskje jeg får sjekka hvordan ting ligger an da..? Greit å vite om ting ser "klart" ut, eller om jeg må belage meg på at dette kan ta tid...

Nå skal jeg finne fram litt brus og se Idol.

God helg!
<3

Lever fortsatt!

Beklager litt bråslapp blogging...plutselig ble jeg bare lei av absolutt alt. Jeg er lei av å være gravid, lei bekken, svetting, konstant halsbrann, vrang kropp, og magen som er i veien uansett hva jeg skal gjøre...Jeg er hormonell og kranglete, jeg synes synd på meg selv og orker ingenting! I tillegg sitter jeg med følelsen av å ikke helt strekke til som verdens beste mamma for den skjønne toåringen vår. Jeg føler meg litt innestengt i min egen kropp, og det er så deprimerende...

Den siste biten, mammabiten, er det som ligger meg tyngst for hjertet... Jeg skulle gjerne ha løpt sammen med henne fram og tilbake på gulvet her fordi det morsomste hun vet i hele verden er når jeg later som jeg skal fange henne, men etter en runde så er jo jeg kaputt. Jeg skulle gjerne ha sittet på gulvet sammen med henne i timesvis og bygget lego og lagt puslespill, men magen er nå i veien, bekkenet stivner og jeg har faktisk problemer med å komme meg opp igjen uten hjelp.. Jeg skulle mer enn gjerne ha vært med henne ut og ned på veien og dyttet henne rundt på den nye sykkelen som hun ikke helt har lært å sykle på enda, men som hun synes er KJEMPEstas å sitte på, men jeg orker ikke, jeg peser jo av å gå opp trappa om dagen.. Jeg får trøste meg med at hun får masse aktivisering i barnehagen, og at det jeg kan bidra med her hjemme nå, som er å lese bøker, synge litt, hjelpe til med bleieskift på alle dukkene, og kosemose i sofaen med Timmy-tid eller Thomastoget på tv, under en dyne eller ett pledd, det er litt gull det også. <3 Det blir mye rolig og kosete kvaitetstid som jeg håper kan være like viktig for henne. Jeg blir helt på gråten når jeg tenker på den store forandringen hun snart skal igjennom, som hun aldri har bedt om... Hele hennes verden blir snudd på hodet, og hun må snart dele på all den oppmerksomheten som hun nyter så godt av. Snuppa mi! Alt som kverner rundt i hodet mitt, alle bekymringene jeg måtte ha rundt lillebror og den nye tilværelsen, dreier seg om henne...
Jeg skal iallfall gjøre det jeg kan for at de siste dagene og ukene som alenebarn skal bli så fine som mulig. Da er det jo fint at den gode pappan kan bidra med de tingene jeg ikke kan. :)

Jeg var en tur hos jordmor på fredag. Jeg hadde behov for å få utløp for alle følelsene og tankene. Etter å ha pratet med henne så føltes alt straks litt lettere heldigvis. Man trenger vel å bli "vekket" litt innimellom, og dradd ut av den der "synd-på-meg-bobla", samtidig som at bare det å få snakka om alt med noen som står litt utenfor alt hjelper. Energien min ble litt bedre, formen har vært litt bedre og humøret har vært bedre. :) I tillegg var det vel litt deilig at Sara ble med farmoren sin hjem på overnatting i helga, så Håvar og jeg fikk litt alenetid. Aner jo ikke når neste gang blir...

I morgen er det planleggingsdag i bhg. Håvar og Sara skal derfor være hjemme sammen med meg. Jeg skal på søvmming og en jordmortime står også på dagsplanen. :)

Det er 18 dager til termin... Mange som sier at jeg ikke kommer til å gå så lenge, og selv om jeg gjerne vil tro det, så er det jo rein gjetting... I dag på butikken var det ei som sa at hun så det på meg at jeg ikke kom til å gå til termin..jeg har vel fått fødeansikt da kanskje?? Jeg hadde visst forandra med siden hun så meg i forrige uke..
Skal jeg tro på alle som "har en følelse" på dette så skal jeg bli mye skuffa framover, men jeg må si at litt artig er det likevel å høre det da.
Jeg har jo en liten følelse selv også, men den deler jeg ikke med dere riktig enda... ;)

Nå er det straks på tide å hente snuppelura i barnehagen.
Vi snakkes snart igjen! :)

2års dag og 37 uker!

Da var 2års-dagen vel overstått. Den vakre datteren min er to år!!! De to årene har virkelig flydd avgårde...jeg forstår ingenting. Det har helt klart vært de to beste årene i mitt liv. Alle følelsene som dukker opp når man blir mamma...de kan ikke beskrives, men det finnes ikke noe bedre. Livet får virkelig en helt ny mening. Skikkelig klisje, jeg vet, men det er så sant..

I morgen er det tid for svømmetrening igjen, og det skal bli deilig. :) Jeg kjente det godt i bekkenet i dagene etter forrige økt. Det gjorde vondt igjen da, så jeg må vel være litt forsiktig. Ikke at jeg overdrev forrige gang heller, overhode ikke, men jeg får ha det i bakhodet tror jeg.

I morgen runder vi også 37 fullgåtte uker..dagene snegler seg avgårde og terminen nærmer seg sakte men sikkert. I kveld måtte jeg ringe mamma for å høre at vi har alt klart til vi må på sykehuset. De skal nemlig ha Sara mens vi er der. Jeg måtte kjenne at vi hadde en plan, og det har vi nå. Skjer det en helg er jo alt greit, men det kan jo like godt skje en mandag. Både mamma og pappa skal på jobb, og jeg ser helst Sara får gå i barnehagen som vanlig. Jordmor mente også at det var viktig med rutinene hennes. Hun må få ha så vanlige dager som mulig oppi alt dette. Det blir en stor omstilling for henne å venne seg til at lillebror alltid skal være her...Huff. Jeg får dårlig samvittighet ovenfor henne noen ganger også...hun har ikke bedt om å bli storesøster...snart får hun oss ikke alene lenger. Det gjør meg litt trist. Samtidig så håper og tror jeg at hun kommer til å takle det hele fint. Jeg kjenner at det er viktig for meg at hun blir inkludert mest mulig. Jeg vil at hun skal føle at det er hennes baby også, det er jo hennes lillebror. Jeg vil hun skal være stolt og ikke sjalu. Jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for at ikke hun skal føle seg tilsidesatt eller mindre viktig...Hun er jo jenta vår!

Og til ALLE våre venner og familie (til de som leser her iallfall), dette er også VELDIG viktig for meg og det kommer nok til å være viktig for Sara også: Når dere kommer på besøk den første tiden så ønsker jeg at Sara er den første dere ser, har dere med gave til prinsen, ta med en liten ting til snuppa også, om det så bare er tegnesaker, en liten bil eller bare hårpynt..bare ta med noe! La Sara få vise fram sin lillebror og gi henne grunn til å være stolt!! Lille prins trenger ikke all verden med oppmerksomhet på lange tider enda, mens Sara vil ha behov for masse framover. Som sagt, VEEEELDIG viktig. (Jada, masekråka hønemor, men det får bare være!) :p

Nå kan jeg si at jeg har alt klart, bortsett fra storesøstergaven til Sara, men jeg vet hva jeg skal kjøpe, så det må bare gjøres. Bagen er pakket, alt Sara vil trenge er pakket, alt annet enn det vi må ta på sparket når vi drar, sånn som toalettsaker, kameraet, mobiler, ladere, helsekort osv, og alt det har jeg skrevet ned på en liste som ligger oppå bagen, så det skal være fort gjort, og så vi ikke glemmer noe. :) Jeg er klar!!

Heldigvis har jeg ett par "events" å se fram mot enda... I helgen skal vi spise afrikansk mat med svigermor. Det blir spennende. :)  Etterpå skal hun ta med seg snuppa på bytur og overnatting så pappan og jeg får litt alenetid. Sart er vi fire, så det skal bli godt. Mandag i neste uke skal jeg treffe mammagjengen, noe som betyr god mat, god dessert og fire skravlesjuke mødre som prater hull i hodene på hverandre fra vi treffes til vi tvinges hjem pga klokken. Onsdag i neste uke er det planleggingsdag i barnehagen. Håvar skal ta seg fri fra jobb den dagen. Da slipper både Sara og jeg å bli sprø, jeg får fortsatt dratt på svømming, og i tillegg kan han (og Sara) bli med meg til jordmora. Han har dessuten jobba så mye i det siste at han hadde snakka om å ta en dag fri snart, så det passa fiiint. :) Etter jordmortimen får vi se da, om det blir bytur og ultralyd på meg etterpå. Lurer på hvor fort jeg evt. kommer inn på ul...de jeg har hørt om fikk komme inn samme dag, men siden jeg skal til jordmor sent på dagen og bor ett stykke unna sykehuset så må jeg nok helt sikker vente.

Nå er klokka blitt alt for mye...
Snakkes! :)

Halvveis til 50!

Da er det 2. oktober og jeg fyller 25 år i dag. 

I morgen fyller Prinsesse Sara Victoria 2 år. 

Jepp, TOOO år! :)

Tenk, for to år siden lå jeg på sykehuset med rier og bare ventet... (ja, og hadde det litt vondt...) 

For en følelse det var å se henne for første gang, og at det er mulig å bli så glad i ett annet menneske. Mammakjærligheten er ubeskrivelg stor, og vokser for hver dag som går.

Det finnes ikke ord som kan beskrive hvordan det føles.

I dag er det 3 uker og 6 dager til termin med lillegutt. Jeg må si jeg VIRKELIG ønsker at han kommer litt før, av mange grunner egentlig. For Sara sin del, fordi jeg synes jeg er en alt for lite tålmodig mamma om dagen, for min egen del, fordi jeg er lei (og pga alle disse plagene), og fordi jeg kjeder meg og HATER å vente. Bl.a! 

Prinsessa vår har iallfall hatt en superduper dag i dag. Vi har feiret med familien i dag, og hun har fått så mye fint! Av meg og pappaen fikk hun sin første sykkel En tohjuls sådan, med støttehjul! Det var veldig stas å stå opp og finne den i stua, og det var bare så vidt hun fikk klemt inn tid til frokost. Selve syklinga har hun ikke fått helt dreisen på enda, men det kommer. :)

Ett par andre ting som falt veldig i smak var dette te-serviset:

 Og ikke minst denne dukkevogna:

Heldige lille prinsessa vår!!

Hun fikk også to puslespill som vi skal se litt nærmere på etter hvert, og litt klær. Bl.a. fikk hun en brun kosedress som var kjempesøt! Passet perfekt siden vi nettopp måtte legge bort en rosa en som hun likte så godt. Skal få bilde av snuppa med den på en dag også. :)

Selv har jo jeg fått meg speilreflekskamera av min kjære, og ellers fått mest penger, som jeg ønsket meg. :)

Denne helga har vært både utrooolig slitsom og veldig fin. Håvar var på jobb i HELE går, så jeg måtte tilkalle forsterkninger for å få stell på huset til feiringen i dag og for å få hjelp til å se etter snuppa litt. Mine kjære søstre Jannike og Lone fortjener å bli skrytt opp i skyene for at de alltid stiller opp for meg når jeg spør, så TUSEN TAKK!

I tillegg er jeg veldig sliten i dag også. Selv om Håvar har gjort det meste etter gjestene ankom har jeg styra litt på forhånd, og det tar på med så mye folk på en gang, men jeg har kost meg fælt, så det er verdt det. :) 

Sara slo til og sov til halv ni i dag, så vi stod opp sammen alle tre. Gavedryss, tur ut i fint vær, god frokost, familie, kaker, lykkelig datter og verdens beste samboer. Finnes ikke bedre. :)

Har hatt en fiiinfin bursdag!

For å toppe det hele skal Håvar stå opp med snuppa i morgen OG levere i barnehagen. Jeg kan altså bare ligge og dra meg i senga mi så lenge jeg greier. HURRAA!!!

Nå skal jeg legge meg før gapet går i lås midt i en gjesp...

Natta!

<3