Da var 2års-dagen vel overstått. Den vakre datteren min er to år!!! De to årene har virkelig flydd avgårde...jeg forstår ingenting. Det har helt klart vært de to beste årene i mitt liv. Alle følelsene som dukker opp når man blir mamma...de kan ikke beskrives, men det finnes ikke noe bedre. Livet får virkelig en helt ny mening. Skikkelig klisje, jeg vet, men det er så sant..
I morgen er det tid for svømmetrening igjen, og det skal bli deilig. :) Jeg kjente det godt i bekkenet i dagene etter forrige økt. Det gjorde vondt igjen da, så jeg må vel være litt forsiktig. Ikke at jeg overdrev forrige gang heller, overhode ikke, men jeg får ha det i bakhodet tror jeg.
I morgen runder vi også 37 fullgåtte uker..dagene snegler seg avgårde og terminen nærmer seg sakte men sikkert. I kveld måtte jeg ringe mamma for å høre at vi har alt klart til vi må på sykehuset. De skal nemlig ha Sara mens vi er der. Jeg måtte kjenne at vi hadde en plan, og det har vi nå. Skjer det en helg er jo alt greit, men det kan jo like godt skje en mandag. Både mamma og pappa skal på jobb, og jeg ser helst Sara får gå i barnehagen som vanlig. Jordmor mente også at det var viktig med rutinene hennes. Hun må få ha så vanlige dager som mulig oppi alt dette. Det blir en stor omstilling for henne å venne seg til at lillebror alltid skal være her...Huff. Jeg får dårlig samvittighet ovenfor henne noen ganger også...hun har ikke bedt om å bli storesøster...snart får hun oss ikke alene lenger. Det gjør meg litt trist. Samtidig så håper og tror jeg at hun kommer til å takle det hele fint. Jeg kjenner at det er viktig for meg at hun blir inkludert mest mulig. Jeg vil at hun skal føle at det er hennes baby også, det er jo hennes lillebror. Jeg vil hun skal være stolt og ikke sjalu. Jeg kommer til å gjøre alt jeg kan for at ikke hun skal føle seg tilsidesatt eller mindre viktig...Hun er jo jenta vår!
Og til ALLE våre venner og familie (til de som leser her iallfall), dette er også VELDIG viktig for meg og det kommer nok til å være viktig for Sara også: Når dere kommer på besøk den første tiden så ønsker jeg at Sara er den første dere ser, har dere med gave til prinsen, ta med en liten ting til snuppa også, om det så bare er tegnesaker, en liten bil eller bare hårpynt..bare ta med noe! La Sara få vise fram sin lillebror og gi henne grunn til å være stolt!! Lille prins trenger ikke all verden med oppmerksomhet på lange tider enda, mens Sara vil ha behov for masse framover. Som sagt, VEEEELDIG viktig. (Jada, masekråka hønemor, men det får bare være!) :p
Nå kan jeg si at jeg har alt klart, bortsett fra storesøstergaven til Sara, men jeg vet hva jeg skal kjøpe, så det må bare gjøres. Bagen er pakket, alt Sara vil trenge er pakket, alt annet enn det vi må ta på sparket når vi drar, sånn som toalettsaker, kameraet, mobiler, ladere, helsekort osv, og alt det har jeg skrevet ned på en liste som ligger oppå bagen, så det skal være fort gjort, og så vi ikke glemmer noe. :) Jeg er klar!!
Heldigvis har jeg ett par "events" å se fram mot enda... I helgen skal vi spise afrikansk mat med svigermor. Det blir spennende. :) Etterpå skal hun ta med seg snuppa på bytur og overnatting så pappan og jeg får litt alenetid. Sart er vi fire, så det skal bli godt. Mandag i neste uke skal jeg treffe mammagjengen, noe som betyr god mat, god dessert og fire skravlesjuke mødre som prater hull i hodene på hverandre fra vi treffes til vi tvinges hjem pga klokken. Onsdag i neste uke er det planleggingsdag i barnehagen. Håvar skal ta seg fri fra jobb den dagen. Da slipper både Sara og jeg å bli sprø, jeg får fortsatt dratt på svømming, og i tillegg kan han (og Sara) bli med meg til jordmora. Han har dessuten jobba så mye i det siste at han hadde snakka om å ta en dag fri snart, så det passa fiiint. :) Etter jordmortimen får vi se da, om det blir bytur og ultralyd på meg etterpå. Lurer på hvor fort jeg evt. kommer inn på ul...de jeg har hørt om fikk komme inn samme dag, men siden jeg skal til jordmor sent på dagen og bor ett stykke unna sykehuset så må jeg nok helt sikker vente.
Nå er klokka blitt alt for mye...
Snakkes! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar