Her sitter jeg, lenge siden sist...tenker at jeg burde blogga. Så da gjør jeg det...Vi får se hvordan det går da, for egentlig har jeg så lite jeg føler for å dele..
En liten update på uka som har gått:
Tirsdag kveld var jeg på trening. Onsdag morgen var jeg på trening.
Onsdag og torsdag ble egentlig i overkant hektiske dager, med en velfortjent kinotur med kjære oppi det hele. :)
De gikk litt sånn:
Onsdag: Stå opp - kjøre til Fevåg med lille - kjøre til Rissa på trening (Pilates/Yoga..DEILIG) - kjøre til Fevåg for å hente lille (Ja, hva gjør man ikke for å få trent litt) - kjøre hjem - kjøre inn til Trondheim til svigermor - kino med kjære - hjem igjen til svigermor - raserianfall med lille midt på natta (hjemme hos svigermor så klart, som ikke tåler å høre lille gråte...endte med ett par frustrasjonsvondestakkarbabyenminværelittstreng-tårer fra meg og..)
Torsdag: Ny runde med våken snuppe kl 0500 morningen etter (hun skreik ikke da, og sovna igjen, HELDIGVIS) - stå opp - kjøre hjem til fosen - levere lille i bhg - Håvar ringer å må ha vinterdekk til arbeidsbilen - jeg kjører på nytt inn til Trondheim med dekk - hjem igjen - rask dusj - hentekaffe i bhg - Håvar ringer å sier han ikke blir med ferja hjem, den var nemlig full - jeg får panikk - må ta med lille på jobb kl 17 - pappan henter lille på jobben kl 17.30 - jobber til kl 22.
Kan si det sånn at jeg var litt sliten da hodet traff puta på torsdag kveld!
Lille lå over hos mormor og morfar fra fredag til lørdag, siden jeg skulle på mammatreff, og papsen måtte jobbe seeeeeint. Vi presterte å sove til 12 på lørdag! Før vi henta lille fikk vi i hus 2 paller med ved, så nå skulle vi berge oss igjennom en isende kald vinter! :)
I går kveld greide jeg å ødelegge både pizzasnurrer og kjeks, den første fordi vi ikke hadde bakepapir, og jeg fikk en fiks ide om at matpapir gjorde samma nytte....IKKE prøv det!! Den andre fordi jeg fikk en fiks ide om at det var bedre å bruke flytende søtning i kjeksa enn vanlig strø, (Sparer på karbene) som selvfølgelig gjorde hele rør meget tynnflytende...fant ut at jeg bare skulle helle den i ei langpanne, steike det å se hva som skjedde...denne gangen prøvde jeg alu.folie som stekeunderlag....eh...det var ikke særlig bedre enn matpapir... Greit...alle disse "papirene" man alltid har i skapet, de trengs vel alle sammen til HELT forskjellige ting! Anyways....røra ble stekt, og ble til en slags kjempetørr, veldig flat, mandelbunn, som smaka...ikkeno...hvordan går det an egentlig? Røra smaka jo faktsik kjempegodt! Såeh..."kjekskaka" gikk i søpla, men pizzarullene fikk vi, etter mye om og men, rulla sammen på ett vis, etter å ha skrapa bunnen av matpapiret...noe hullete og og larvete, men KJEMPEGODE!! Neste gang, når jeg skal bruke BAKEpapir, så blir de knall! Utseendemessig også! :)
Dagen i dag har gått med til husarbeid, for det meste. Godt å få unna alt av klesvask, og å få rydda litt hist og pist. Har i tillegg fått rydda i kleskommoden min, og nå begynner det å bli skralt i den...Har en STOOR stappfull svartsekk med klær jeg har krympa ut av! JIPPII! :) Frelsesarmeen værsego! Jeg skal ikke ha de mer, iallfall! :)
Oh, by the way! Jeg har hatt min første utskjeielse!! På mammtreff fredag kveld! Jeg bestemte meg tidlig på dagen at jeg skulle spise av pizzaen som vi visste vi skulle få servert, og smake på evt. dessert. Snacks hadde jeg med meg selv, av lavkarbosort, så klart. :) Jeg spiste kylling før jeg dro, så jeg ikke skulle være veldig sulten da vi skulle spise, så det ble med ett stykke pizza med salat til. Til dessert hadde vertinnen fiksa Sjokoladefondant, som er noe av det aller beste jeg vet, og jadda, jeg spiste hele den. Og der stoppa det. :) Jeg ble ikke uvell i magen , annet enn litt luftig kansje, men GUD så svimmel jeg ble. Jeg følte meg helt seriøst brisen, mer som etter noen glass vin! Det gikk over litt etter hvert, men da jeg skulle legge meg, så var det som om jeg skulle ha lagt meg i stigende rus...det gikk rundt og rundt i hodet mitt.. Kjemperart!
Jeg var selvfølgelig ikke i ketose den kvelden, og etter det har jeg faktisk glemt å sjekke, men jeg spiser helt vanlig ketosemat nå, så den er vel i såfall ikke langt unna. :) Skal prøve å huske og sjekke i kveld.
Så litt Saraprat! :) Hun lærer stadig nye lyder og ord. I dag lærte hun "Æsj", men det syntes ikke pappan jeg trengte å lære henne, selv om vi lo fælt av henne da hun holdt på, så det kutter vi ut. Vi begynner også å få dreisen på sovinga igjen.. Hun har den siste uka, eller kanskje de siste to ukene, våkna mange ganger i løpet av kvelden, og hun har vært vanskelig å roe ned...hun har også våkna omtrent hver kveld i 12-01 tia på natta, selvfølgelig i den tida vi akkurat har sovna, som regel, og da har det vært som om hele hennes værden har rast sammen. Når hun har vært syk har hun blitt litt dulla med, og det husker hun forferdelig godt, så vi måtte til slutt bare sette ned foten å si at nokk er nokk. Det ble et par tøffe kvelder der lille skreik MYE, og vi bytta på å gå inn og ut av rommet, gi henne smokk, kos og legge henne ned, og vi prøvde også å sitte inne på rommet hos henne men uten å ta henne opp, for å se om det roet henne fortere. Det som viste seg å være mest effetivt var å la hene gråte, eh, vræle litt, gå inn, så ut, åsså ny runde...Etter tre kvelder våkna hun fortsatt, men nå var det bare å sette i smokk å legge henne til, så var hun borte igjen med en gang...HERLIG! :) Dette hadde vi akkuraaat oppnådd da vi kom på av vi skulle på kino, og farmoren skulle passe lille. Da hun våkna den kvelden tok farmoren henne opp, og lot henne se drømmehagen. Jeg skjønner henne godt. Det er så lenge mellom de treffes, og de koser seg så fælt sammen, så hvert øyeblikk nytes av dem begge, i tillegg synes jo farmoren at det er så fælt når Sara skriker, og jeg hadde sagt at hun bare måtte ta henne opp...Den fikk jeg i trynet på onsdagsnatta...som tidligere nevnt, ett raserianfall av dimensjoner, baby som hadde alle slags mulige planer om å opp Opp OPP!!!! Vi måtte bare være knallharde, og her var det Håvar som måtte bestemme, for jeg greide det IKKE! Mareritt at lille skriker så farmor våkner og må opp å gå, og så mamman må gråte, og pappan må be mamman skjærpe seg når jeg for 10. gang sier at NÅ går jeg å tar henne opp assa!! Takker Håvar for det nå da...hun roa seg, jeg la henne til med smokk og kos, hun sovna og var like lykkelig da hun våkna igjen på morningen. :) Kvelden etter våkna hun faktisk ikke i løpet av natta! :) Etter den runden har hun ikke hatt noen raseriutbrudd etter leggetid, faktisk! :)
Jeg er ALLTID splittet når Sara driver på sånn. På den ene siden vet jeg hva som må til for å få slutt på det, og for å få roligere netter både for henne og for oss, med bedre og mer sammenhengende søvn, nos som vil si at det er til det beste for både oss og henne...det kan jo ikke være godt for den lille jenta å være så sinna heller..men...MEN...når det står på, så er det som om mammahjertet sprenges! Det gjør så vondt at hun skriker sånn, og det virker så hjerteløst å bare la henne gråte, inne på rommet, i mørket, alene...jeg får nesten vondt i meg bare av å skrive om det...Hun spiller på noen strenger i meg som bare hun kan...hva om det faktisk er noe denne gangen da? Har hun hatt mareritt? Har hun vondt? Er hun blitt syk?...veldig greit å ha Håvar der da, som ikke har akkurat de strengene...tror de er forbeholdt en mamma... Han greier å holde hodet kaldt, og roer meg alltid.
Ellers...vet ikke om jeg har skrevet det her, men rett etter bursdagen sin fant hun ut hvordan hun skal sette seg ned igjen overalt hvor hun reiser seg. Det var litt godt. Hun går ikke enda...hun må holde i en hånd, og hun bruker den mye som støtte enda. Jeg tipper hun rekker på bli ca 14 mnd før hun går selv.
Og jammen ble det ikke ett rimelig langt og passelig innholdsrikt innlegg likevel.
Vekta står bom fast, så regner med veiedagen i morgen blir kjedlig, men cm skal dere få da! :)
Natta!
