Da dere, har jeg NOKK EN GANG lagt om kostholdet. Jeg har tenkt masse på det, og jeg har prøvd flere ganger siden Januar, men pga stoffskiftet har jeg blitt så innmari dårlig flere ganger når jeg har prøvd lavkarbo. Jeg har vært så utrolig lei meg for det, for det er jo lavkarbo jeg kan, det er det jeg vet jeg klarer og som jeg vet virker, så når ikke kroppen min har hengt med, så har det føltes håpløst.
Jeg var hos min endokrinolog (tror jeg det heter), for et par uker siden og nevnte det med stoffskiftet og kost, og spurte hva han trodde om lavkarbo, og han gav grønt lys, så jeg bestemte meg for å gi det ETT forsøk til nå.
Jeg starta på mandag, dette er altså dag fem, og jeg føler meg så BRA!! Jeg er rett og slett overlykkelig!
Tidligere har jeg følt meg dårligere allerede på dag to. Da snakker vi hjertebank, svetting, trøtthet og dårlig form. Ingen tegn til noe av dette denne gangen, og jeg er så glad for det. :)
Merker jo at jeg i min fjernhet er litt fersk igjen da, og trenger å jobbe litt med tankegangen, for i dag var jeg ute på cafe, og kjøpte meg vårruller og ris, spiste alt med livets lyst, og tenkte ikke TANKEN en gang, før jeg var på tur hjem!!!! At det går an... Men depper ikke av den grunn, må jo bare le litt oppgitt av meg selv. :) Jeg har spist lavkarbo hele resten av dagen, og fortsetter med det i morgen. En dag av gangen. :) Jeg føler meg så mye lettere til sins og mer opplagt allerede. Ja, og det til tross for at jeg er opp før fem hver morgen...akk, disse barna...
I kveld har jeg lest blogginnlegg fra samme tid for to år siden..da hadde jeg gått ned 20 kg på lavkarbo, og jeg blir så utrolig inspirert og motivert av meg selv. Hehe, jeg kan vel si det? Jeg vil dit igjen!! Jeg vil se sånn ut, komme inn i de klærne, føle meg så bra, passe i den kjolen igjen, og jeg skal klare det. :) Gleder meg allerede!!
Jeg skal i bryllup om 6 uker, innen den tid satser jeg på å ha gått ned 5 kg. Jeg satser litt smått nå til å begynne med, for jeg aner ikke hvor lett kroppen vil kvitte seg med kiloene denne gangen, men DET skal jeg klare. Jeg ønsker å føle meg litt bedre i en kjole innen den tid, og jeg ser frem til det også. Det er mitt første delmål. :) Totalt snakker vi vel drøye 35 kg som må bort nå... Men det er langt fram i tid...neste jul kanskje :)
Barna har det bra, de trives i barnehagen begge to, Emil har begynt å gå så smått og klatrer omtrent oppetter veggene nå, for en aktiv liten kar. :) I tillegg har han begynt å prate litt også. Sier Hei, Hadet (og vinker), Natta, Mamma og pappa, og borte, også mjauer han hver gang han ser katta. :) Sara har kommet i "Hvorfor-alderen", og lurer på ALT for tiden. Hun er så søt: "koffer d da mamma? Koffer det? Koffer det?" Det ender jo som regel i at jeg ikke helt vet...da kommer: "Koffer veit itj du d da mamma?" Hehe...det vil jo ingen ende ta. Men det at hun er så nysjerrig er jo baare positivt. :) Håper hun fortsetter med det, da lærer hun jo masse. :)
Nå er det alt for seint, så jeg må legge meg umiddelbart!!
Sees pluteslig. :)
