Jeg er altså gravid!

Det var en mørk mandag kveld i februar. 

Jeg var 4 dager over tida, og Håvar hadde kjøpt med en test på vei hjem fra jobb. 

Jeg skulle på jobb, men Håvar mente jeg måtte ta testen før jeg dro... 

Positiv!

 Oi! 

Jeg begynte å le...mest pga sjokket tror jeg... 

Vi skal ha enda et barn! 

Vi hadde jo begynt å prate om det...å få en til...vi skulle bare vente litt til. 

Vi var begge enige i at vi ikke ville vente for lenge, men også skjønt enige om at vi ikke var heeelt klare enda. Sara skulle få bli litt eldre, vi skulle få med oss sommer'n, og så kunne vi kanskje begynne å se på saken, til høsten. 

Det var en fin plan. :)

Hva skal man si...skal jeg være helt ærlig så har det vært mye blandede følelser rundt dette, men mest i forbindelse med jobbsituasjonen min, og tankene rundt ett nytt svangerskap, etter det fantastiske svangerskapet jeg hadde forrige gang... Dette er jo også en forholdsvis STOR nyhet å skulle ta innover seg sånn plutselig helt uplanlagt..

Er veldig spent på hvordan tilværelsen som tobarnsmamma vil bli. Den lille engelen vi allerede har er jo av den heller bestemte typen, som dere kanskje har skjønt, så utfordringene vil nok sikkert stå i kø. Samtidig så VET jeg jo at Sara er verdens største koseonge, og at hun har ett stort hjerte! Hun er så utrolig glad i alle rundt seg, både mennesker og dyr, og hun kommer til å bli verdens beste storesøster! 

Hun kommer til å være fullstendig forelsket i en liten søster eller bror. <3

Det jeg var engstelig for med tanke på jobb viste seg å være bortkasta bekymring, heldigvis. Jeg får fortsette å jobbe som jeg gjør nå, med litt modifikasjoner da bekkenet mitt ikke har det helt bra om dagen, så lenge jeg greier, så får jeg trappe ned litt underveis når det blir behov. :)

Når det kommer til et nytt svangerskap så er jeg både positiv og negativ. Nå sliter jeg som sagt allerede med bekkenet, og har gjort det siden uke 4, så er veldig spent på hvordan dette vil utarte seg, men jeg håper jeg får stabilisert det og forebygget litt med svømming og fysio. 

Forrige gang ble jeg sykemeldt i uke 20 og kom ikke tilbake i jobb mer. Sterke smerter i den ene sida (som de ikke fant en ordentlig forklaring på) som resulterte i ambulanse-tur til sykehuset gjorde utslaget, og hjertebank med påfølgende plager gjorde at jeg ikke så rå for å gå tilbake på jobb, da jeg ble nummen i ansiktet, fikk skikkelige hetetokter, og ble svimmel om jeg anstrengte meg da det stod på.. SKIKKELIG ekkelt!!!! :( 

Det er dette jeg gruer for denne gangen også... 

MEN! jeg jo gått ned 20 kg, og jeg har trent litt, så kroppen er lettere, sprekere og sterkere nå enn forrige gang, i tillegg prøver jeg å tenke litt over hva jeg spiser. (Kosthold skal få ett eget innlegg etter hvert. Dette er heller ikke bare enkelt nemlig!) Forhåpentligvis gjør disse store forandringene i livsstilen min så jeg ikke havner i samme situasjon som sist. Jeg har tro på at dette vil gjøre stort utslag i den generelle formen under svangerskapet denne gangen. Likevel kjenner jeg at jeg er litt bekymret.. Dette kan jo også være hormonelt, og dermed HELT utenfor min kontroll..

Uansett bekymringer, spenning, bekkenplager og evt. hjertebank, så kan jeg ikke si annet enn at jeg GLEDER MEG til å bli mamma igjen!! 

<3

Jeg gleder meg til å kjenne spark innenfra, jeg gleder med til å få stor babymage, jeg gleder meg faktisk til fødselen, og kanskje aller mest til øyeblikkene rett etterpå. Jeg gleder meg til dagene på barselhotellet, og til dagene etter vi har kommet hjem. Gleder meg til å vise Sara hennes nye søsken, og til å snakke MYE med henne om alt som har skjedd og hva som skal skje. Er sikker på hun vil ha masse tanker rundt dette. :) 

Jeg gleder meg til alt etter dette også, men jeg stpper her for denne gang... ;)

Jeg føler meg veldig heldig!

Nå skal jeg se siste halvdel av farmen!

God mandag! :)