27 uker på vei.

I dag er jeg 27 uker på vei. Har nettopp sittet å lest i tidligere blogginnlegg fra rundt uke 27 da jeg gikk med Sara, for å sammenligne litt. Hvordan er formen denne gang i forhold til den gangen osv... Den gangen hadde jeg nettopp vært ett par runder på sykehuset og blitt sykemeldt. Utrolige smerter i siden både natt og dag som jeg ikke fikk noe ordentlig svar på hva var, mye synsing og kanskje ditt og kanskje datt...uansett var det ikke farlig og det var ikke noe å gjøre med det...null nattesøvn over lenger tid, kunne bare ta paracet som i perioder hjalp dårlig, i tillegg hadde jeg MYE hjertebank, var hoven som en vannballong og svettet HELE tiden. Jeg husker det så godt, og nettopp disse plagene har vært en av grunnene til at jeg har grudd litt for dette svangerskapet. Spesielt i starten var jeg mye trist, redd og umotivert..hvordan ville det bli denne gangen? Helt sikkert PYTON! Selv om jeg prøvde å glatte over både for alle andre og meg selv, og selv om, HELDIGVIS, gleden over å vente lille Sara overskygga plagene en del der og da, så er det brent i meg i ettertid. Det var tungt, slitsomt og vondt... Jeg vet at mange har det mye verre enn jeg hadde det, og at mange sikkert tenker at jeg burde bare vært takknemlig for at jeg i det hele tatt kan bli gravid, og jeg tenker det selv noen ganger også, men det var sånn jeg opplevde det...Det frista ikke til gjentagelse.

MEN, her sitter jeg nok en gang, smelt på tjukka! ;) Hvordan er formen denne gangen? Definitivt bedre enn forrige gang. Ja, jeg er hoven i kroppen, mer på varme dager, jeg har tidvis mye halsbrann, jeg har hetetokter innimellom, men i mindre grad enn sist, foreløbig iallfall. :) Hjertebanken er tilstede men også i MYE mindre grad enn sist, takk og lov. Jeg fikk det seinere, og har hatt ett par-tre kraftige "anfall" og ellers kjent mye på at det bare ligger og slumrer, men det kan ikke sammenlignes. Vondtet i sia som jeg ble innlagt for forrige gang har jeg ikke hatt denne gangen, heldigvis. :)
Grunnen til at jeg bare måtte sjekke hvordan det stod til på denne tiden forrige gang var at jeg flere morninger på rad nå har våkna opp med ihjel-ligget hofter, skuldre, og rygg. Jeg er helt marroder når jeg står opp, og det tar gjerne ett par timer før det slipper. Slitsomt. Det er blitt mye kropp å snu på om natta, så det er mer som ett kuvelt hver gang jeg skal snu meg rundt, og jeg kan ikke komme på at det føltes sånn så tidlig forrige gang....jeg mener, 13 uker til med kuvelt hver natt, og ødelagt rygg hver morgen, og økende mangel på søvn, som jeg allerede kjenner på enkelte netter fordi alt er ubekvemt...phu!

Nå har jeg slurva med maten lenge, nesten hele ferien min, og derfor er jeg nok mye tyngre i kroppen og har samla mye mer vann enn nødvendig, i tillegg til at jeg nok en gang har lagt på meg MANGE unødvendige kilo på ufattelig kort tid... De kiloene kan jeg ikke gjøre så mye med akkurat nå. Jeg ser jeg nærmer meg samme form som forrige graviditet faretruende fort, akkurat det jeg ikke ville, men igjen, jeg får ta det igjen etterpå. Jeg kan ikke gjøre noe med de feilene jeg allerede har gjort, og jeg gidder ikke å bli deprimert over det nå. Jeg VET hvordan jeg skal få de av igjen, så jeg får bare se framover og prøve å begrense skadene litt de sistu ukene...
Håvar har slurva med maten sammen med meg han også, skjønner det blir fryktelig vanskelig for han å holde seg når jeg går rundt han og spiser alt det han ikke kan. Men nå, etter vi kom hjem fra lynferien på mandag, så bestemte vi oss for å ta i ett tak sammen, motivere hverandre og prøve igjen. Vi starta i går, og så langt går det fint. :) Hadde ille hodepine i går da, men det var ikke annet å vente etter å ha skjeia så til de grader ut de siste dagene. Sukkerdetox sux!

Jeg vet jo av erfaring nå at til og med i graviditeten så kan energien boble over, kroppen føles fjærlett, halsbrannen bli nesten borte og magen blir roligere..altså fordøylesen retter seg, osv. på lavkarbomat, så hvorfor jeg stadig faller tilbake til sjokoladegomlende tendenser når jeg VET følgene , det kan jeg ikke svare for...Viljestyrke er noe dritt, og som gravid har jeg om mulig enda mindre av det.

At lillegutt også trives på lavkarbo-mat er jeg ikke i tvil om, for han er om mulig enda mer aktiv enn om jeg dytter hue fult av sjokkis, og han vokser i følge jordmorens mål helt perfekt. <3

Jeg greide nesten fire fantastiske uker med lavkarbo forrige runde, før helgasnoprunde og feriesnoptendenser den siste helga tok knekken på viljestyrken den gangen. Jeg går på igjen, med friskt mot, søtsug og lite energi, og håper at om noen dager er to av de tre fikset! ;) Jeg må bare innse at jeg ikke kan blande inn helgegodt i dette, det gjorde jeg nemlig forrige gang, og at om jeg skal klare det, så må jeg være streng med meg selv. Jeg VIL fungere på best mulig måte resten av svangerskapet, og jeg vet hvordan, jeg må bare "do the work" som de sier. Lykke til til meg! :D

(La meg bare legge til her at jeg som tidligere nevnt HAR prøvd å telle kalorier i stedet...det holdt jeg ut i ca to dager..jeg spinket og sparte på kaloriene så jeg kunne spise mest mulig sjokolade til kvelds...skjønner? Det går ikke.)

Ellers så var vi i Namsskogan familiepark på  mandag. Sara lærte navn på mange nye dyr, og syntes det hele var veldig spennende. :) Det hele starta med en utrolig fasinasjon av musene de har i bur der inne hvor vi betalte for billettene. Hehe. Glad i dyr den jenta vår. <3 Etter å ha protestert over å måtte forlate først musene, og så hønene, og så grisene, så forstod hun at det var nye dyr i vente hvis vi forsatte, så da gikk det fint. :) Vi fikk sett både ilder, elg, bjørn,og ikke minst geitene på Barnas Seter som vi fikk både mate og kose med, og MANGE andre dyr selvfølgelig. :) Vi filmet for det meste, men det ble noen få bilder også, så når jeg får dem over på pc'n kan du være sikker på at de dukker opp her. :)

Nå flyr Håvar rundt meg som en virvelvind og rydder, siden jeg innstendig ba om litt hjelp fordi vi får besøk i kveld, så jeg får vel hjelpe til litt så ikke den dårlig samvittigheten tar knekken på meg. Hehe. :p

Ha en fin dag!