Høygravid!

I dag er det 40 dager igjen til termin, så det vil vel si at jeg herved er høygravid? :) Bølla i magen er en kraftkar. Han driver å tar spenntak i den ene siden min, og på butikken i dag gikk jeg nesten ned på kne, det gjorde så vondt!! Han har drevet og sparka fra på samme punkt i to dager nå, så jeg har blåflekk-vondt der!
Sånn bortsett fra når han sparker akkurat der, så er det ellers bare kjempedeilig å tenke på og kjenne på den superaktive gutten i magen. Snaaart er han her. Lykke! <3

Sara og jeg starta dagen i dag med å krangle litt, som vanlig. På morgenene er som regel det dårligste tidspunktet for meg sånn kroppsmessig. Våkner ofte med hodepine og vonde bihuler, vondt bekken fordi jeg ligger meg forderva og er generelt uggen. På kveldene kan jeg derimot boble over av energi. Det kommer seg liksom litt gradvis utover dagen. Problemet vårt for tiden er at Sara ALDRI vil gå på badet for å ta morgenstellet. Jeg har prøvd mye forskjellig, men uansett om vi tar det med en gang, venter litt, spiser først, tuller litt, tar med leker, synger en sang eller hva enn det er, så er det PYTON kjedelig. Jeg prøver fortsatt hver morgen, for det SISTE jeg ønsker er å starte dagen på dette viset, men det hender ikke at vi bare kan gå på badet, stelle, og være ferdig med det, uten kamp. Jeg prøver jo å fortelle henne at vi ALLTID må stelle, morgen og kveld, uansett hva hun sier, og at alt går så mye fortere og enklere om hun bare vil samarbeide, men snuppa som stort sett alltid forstår hva jeg sier forstår IKKE disse ordene! Jeg er så lei av å krangle.

Denne morgenen var intet unntak... På vei med seg ut av rommet i dag hadde hun med gåbilen sin. Jeg prøvde  å si at jeg forstod at hun hadde lyst til å kjøre bil, og at det skulle hun få låv til med eeeeeen gang vi var ferdig med å skifte bleie. Det gikk jo som det måtte gå det... En halvtime med øredøvende hyling så ille at hun brakk seg flere ganger. Huttetu! Det hele endte som det bruker. Jeg prøver å overse å la henne skrike fra seg, det skjer ikke, så jeg prøver å trøste og snakke med henne om det, hjelper aldri det heller... Så jeg skifter på henne mens hun raser og slår og sparker etter meg. Så fort hun er vasket og har fått på ny bleie så går jo alt over og hun slutter å skrike. Enn om hun hadde spart seg utbruddet? Alt er jo over på under 5 minutter. Jeg forstår det bare ikke...

I dag ble Håvar og jeg enig om, for min mentale helses del, at han på ett eller annet vis skal justere en arbeidsdag eller to i uka de siste ukene før lillebror kommer nå, slik at han kan levere snuppa i barnehagen før han drar på jobb, eller kanskje også bare få stelt henne før han evt. drar. Vi skal snakke litt mer om det og hva som passer best og blir mest praktisk. Jeg blir så utrolig sliten av det, og gråter ofte samtidig som Sara sitter og raser, fordi jeg vet ikke min arme råd for å få henne til å stoppe. Det gjør vondt å høre henne skrike sånn og det er utrolig frustrerende. Det er nok enda en av disse berømte periodene, og det kommer sikkert til å gå over, men nå som jeg er så gravid som jeg er med alt som følger med det, så må jeg bare si at jeg ble så glad at jeg GREIN litt av tanken på å få slippe å takle denne perioden bare en og annen morgen... Det skal bli fantastisk deilig! Det verste er jo at jeg omtrent kan banne på at hun ikke kommer til å krangle med pappa'n sin om dette. :p


Derimot så var det bare såå herlig å hente henne i barnehagen i dag. Da jeg kom mot avdelingen hennes åpnet plutselig døra seg og Sara kom stormende ut i boblejakka si, tøfler, og ropte "MAMMAAAAA", og strålte av glede over å se meg! Hun hadde sett meg i vinduet og åpnet døra selg og løpt avgårde. En fantastisk følelese å bli møtt slik! <3
Boblejakken som Sara fikk av mormora og morfaren sin i fjord vinter passer fortsatt til både min og Saras store glede. Nå vet hun jo å sette større pris på fine klær også, og synes hun selv er sååå fin når hun har på seg den jakken, så i barnehagen i dag, før jeg hentet henne, hadde hun bare sittet og holdt i den jakka en god stund, før hun fant ut at hun ville ha den på seg! Jeg kom like etterpå, så det var derfor hun omtrent var ferdig påkledd da hun kom løpende mot meg. :)


Håvar har fortsatt ikke kommet hjem, for han har vært på kamp nå i kveld, så det ble ikke noe å gjøre på å komme hjem etter arbeid. Sara og jeg har bare kost oss i ettermiddag. Ingen krangling i det heletatt. Deilig. :) Vi har vært på butikken, sett litt tv, Sara har lekt litt, jeg har rydda litt, vi har skrudd litt på tripptrapp-stolen fordi Sara har vokst masse og det var på tide å justere platene litt, vi har spist kvelds, stelt, pussa tenner, lest bok og en av oss har sovnet uten en lyd. <3

Jeg hadde egentlig tenkt å vaske litt klær nå i kveld, men her sitter jeg gitt...jeg får opp å røre litt på kroppen og se om det hjelper. :)

Ha en finfin kveld. :)