Nytt liv!

Velkommen!

Det har skjedd så mye siden sist jeg skrev, at jeg føler nesten for å presentere meg på nytt.

Mitt navn er June. Jeg er ei jente på straks 26 år. Jeg er singel mamma til to skjønne barn, Sara Victoria som blir 3 år den 3. oktober, og Emil Andreas som blir 1 år den 20. oktober.

Vi har bodd for oss selv i ny leilighet i snart en mnd, og vi trives godt her. . :)
Barna er hos pappaen sin annenhver helg og en dag i uka, og ellers så er han på besøk her nesten hver dag frem til de har lagt seg, og jeg er der når barna er hos han. Vi er gode venner, det meste går knirkefritt, og vi merker jo at barna setter stor pris på at vi er tilstede begge to når vi kan, så dette fungerer fint for oss. :)

Permisjonstiden min går mot slutten nå. Neste uke starter vi med tilvenning i barnehagen for Emil, og uka etter er det tilbake i jobb igjen for fullt. Jeg gleder meg. Selv om jeg har kost meg mye med å gå hjemme, så er ikke jeg noen hjemmeværende-husmor-type, så å komme tilbake i jobb, og få en mer rutinert hverdag, det skal bli DEILIG! :)

De få frikveldene jeg har bruker jeg stort sett sammen med gode venner. Venner som har betydd utrolig mye for meg den siste tiden. De skulle bare visst!

Ting føles litt bedre nå enn de har gjort en stund. Jeg har i lenger perioder vært mer som et følelsesmessig vrak...samlivsbrudd er vanskelig og tungt, ikke minst når det er to små som blir så veldig berørt av det hele. De to som betyr aller mest for meg i hele verden! Det gjør utrolig vondt.. Likevel føler jeg at vi har taklet ting på en bra måte, og vi har skjermet barna så godt som det har latt seg gjøre i en slik situasjon.

Merker ingenting på Emil, hvis vi ser bort fra at han ikke var vant til å sove noe annet sted enn hjemme hos pappan før jeg flytta, og da han skulle begynne å sove her, så var ikke han så interessert i det.. Jeg har sittet utallig mange timer inne på rommet sammen med han, både kvelder og netter, og holdt i den bittelille gutteneven for at han skal føle seg trygg, ikke føle at alt er fremmed og skremmende.. Nå går ting veldig mye bedre. Han sovner selv, som regel med storesøster Sara i senga ved siden av. :) Nettene er et annet kapittel, men nå har han nettopp fått sin første tann, og jeg tror det er mye av grunnen til at vi har strevd en del med nattesøvnen. Det har tæret bra på stakkars meg, som har gått rundt som en zombie de siste ukene, men bare en eller to netter med litt mer sammenhengende søvn gjør at jeg er back in buisness, så det går på et vis likevel. :)

Sara merkes det litt bedre på. Hun er litt mer sårbar og nærtagende, spesielt hvis jeg irettesetter henne...eller egentlig uansett hvem som gjør det. Hun takler det generelt dårlig for tiden, og hun er blitt veeeldig mammajente. Hun har derimot sovet godt fra første dag. Disse episodene hvor hun våkner på kveldene og nettene og bare hyler og skriker har roet seg betraktelig, det gjordet det før vi flyttet altså, men det har heldigvis fortsatt i riktig retning. :) Nå er det som regel Emil hun våkner av. Ulempen med å ha de på samme rom, men her finnes ingen andre alternativer med mindre en av dem flytter inn til meg, og det er ikke aktuelt. Sara sover inne hos meg noen kvelder eller deler av noen netter hvis Emil er veldig urolig, men det vil vel gå seg til etter hvert. Vi ser også at hun trives her, så det er ikke det som er problemet. De to små løper rundt her og finner på fantestreker dagen lang, og de har begynt å leke så godt sammen at det er en fryyd. :) De tuller og ler masse. :) Hun kjenner nok litt på disse forandringene, og forstår vel ikke alt helt. Vanskelig for henne å sette ord på alt... Vi er veldig nøye på å forklare henne ting da, sånn som f.eks. de dagene vi har bytte, da snakker vi om det på forhånd, og det er det siste vi prater om før hun legger seg dagen før. Vi går gjennom hvem som bringer i bhg, hvem som henter, om mams eller paps kommer på besøk etter jobb og hvor hun skal sove. Jeg spør ofte om hun vil at vi skal ta det en gang til også, og da gjør vi som regel det. Virker som det trygger henne veldig, og ting blir jo mer forutsigbart. :) Hun kommer nok fint ut av dette den lille jenta mi, trenger nok bare litt tid.

Så her har dere det. Min nye hverdag.