Velkommen til meg!

FROM THE DARK SIDE OF JUNE!
Har sittet en god stund nå ikveld og lest bloggen til Regine, hun som skriver om sin kamp mot blodkreften, med klump i halsen og tårer i øynene. Det er så utrolig urettferdig alt hun har måtte gå igjennom og det setter ting litt i perspektiv kjenner jeg....så lenge det varer...

Tårene og klumpen i halsen har ligger på lur mesteparten av dagen egentlig, og har fått utløp både en og to ganger, og i tillegg nå ikveld når jeg leser om henne. Jeg har vært sliten og matt i kroppen i hele dag, antagelig fordi jeg sov dårlig natta som var, vanskelig og sovne, magen er i veien, uansett hvordan jeg ligger dovner ett eller annet bort og jeg får vondt i ryggen...ja, åsså kommer halsbrannen...trenger jeg nevne nattlige doturer?
Etter ei sånn natt kan jeg ikke si at jeg kjenner at energien bruser i kroppen, og i tillegg så tåler jeg INGENTING før ALT blir galt... Noen morsomheter fra feil hold, som jeg helt sikkert hadde ledd av en annen dag, gjør at jeg kjemper for å holde tårene tilbake....Ikke vil jeg inrømme at det går inn på meg heller, fordi jeg vet i hodet mitt at det er så utrolig TEIT!!!!!! at det gjør det....men hva skal jeg gjøre da? Manglende forståelse gjør det ikke bedre heller, men kan jeg vente at noen skal forstå hva jeg tenker uten å snakke om det? Da er det dumt at jeg ikke synes det er så greit å snakke om ting... mest fordi alle tankene og følelsene mine på slike dager som regel er helt irrasjonelle, og derfor blir vanskelig og forklare og rasjonalisere i en samtale...Bare i hodet mitt er alt jeg tenker, sier og gjør rettferdiggjort! Skal jeg snakke om det har jeg plutselig ingen forklaring overhodet på hvorfor jeg er sint og trist...jeg bare er det! Det kan koke og rase i meg på timesvis, ja en hel dag, og ved konfrontasjon er jeg helt blank... Fryktelig forvirrende og frustrerende!!! Det MÅ da være dette som kalles hormoner...????

Heldigvis kan jeg si at disse dagene ikke kommer så ofte, og selv om jeg tenker at mine "problemer" blir så små i forhold til mange andres, så gjør det desverre ikke følelsene mine mindre virkelige...de er der, og jeg trenger kanskje bare en klem for å gjøre dagen min bedre. Forståelse for at det er hormonene som herjer og at det ikke er "meg"...Jeg har ingen forklaring...


EVERYDAY-JUNE
Anyways...den siste uka har jeg vært hjemme alene stort sett. Håvar har jobba mye overtid og kun vært hjemme for å sove...Taco har vært her på besøk da, og det er jo kos! Gjett om han synes det er spennende med kattungene da! Hihi! De er veldig interessante og litt skumle faktisk.. Taco er ikke verdens tøffeste hund nemlig, det må jeg bare få låv til å si... :p hihi. Skal prøve å få filmet dem en dag å legge ut. :)

I går var jeg til jordmora. Hun forklarte at smertene jeg har kjent på er kynnere, og at det er helt normalt. Jeg må også ta det mer på ro på jobb pga hjertebank, dårlig pust og nummenhet... Dette også helt normalt, men ikke bra når det bli for mye...Jeg har ikke noe lyst til å bli sykmeldt enda, så får prøve å ta litt flere pauser, ikke gå for lenge uten mat på jobb og sånn...
Hørte selvfølgelig på hjertelyden til lillepia mi i går også! :) 140 sterke slag i minuttet. :) Den siste uka fram til i går har hun vært ganske rolig egentli, men i går og i dag har hun virkelig tatt av! I går etter vi hadde lagt oss klarte jeg å kjenne sparkene hennes med handa utapå magen. :) Dt var kult! :D Hun sparka litt på handa til Håvar og, men han kjente det ikke... Blir jo lettere for meg å kjenne som kjenner det innvendig også, hvor og når hun sparker... Det blir vel etter hvert, hun skal jo vokse mye enda...hun skal fremdeles bli godt over dobbelt så stor som hun er nå! :p Jeg kommer til å bli en hval!! :O Håper det blir en kald sommer :p hehe.. Ikke egentlig da, elsker sol og sommer, men jeg frykter at det kan bli ulidelig varmt de neste månedene hvis finværet slår til...

Nå er jeg så sulten at jeg er svimmel og kvalm, så da får jeg prøve å få Håvar til å lage den pizzaen jeg handla inn til litt tidligere her...

Blogges!