Hospitalstory!

I dag har vi torsdag, og i motsetning til de fleste gangene jeg skriver så har det faktisk skjedd litt siden sist. På mandag ble jeg lagt inn på sykehuset, så nå skal jeg fortele litt om det... Dette blir en laaang avhandling!! Godt å få skrevet ned, så får du lese om du gidder :) Mange inntrykk, mye vondt og utallige undersøkelser ble det, og dette var jo den første gangen jeg har vær innlagt på sykehus..

*****************************
Natt til mandag våkna jeg med vondt i ene sida, noe som IKKE ville gi seg. Etter en time med vriing og vending og å prøve å gå det av meg, (jeg trodde jo først at det var ryggen som var vrang) ringte jeg jordmora, for dette ble ikke noe bedre. Jeg måtte være sikker på at det ikke var noe galt med jenta vår. Jordmor kom kjørende med en gang. Hun klemte og kjente på magen, og vi fikk høre hjertelyden, og kom frem til at dette sansynligvis ikke hadde noe som helst med graviditeten og babyen å gjøre, heldigvis. Ikke for det, lillegull hadde allerede da våkna hun, og sparka ganske bra fra seg, så det at hun var der inne, levde og var frisk nokk til å turnere som hun gjort beroliget meg ganske mye, men det var godt å høre det fra jordmor uansett. I det sekundet jordmor dro herfra begynte jeg og kaste opp på grunn av de sterke smertene. Det ble bare værre og værre, og rundt kvart på fem hadde jeg spydd enda en gang og Håvar ble nødt til å ringe legevakta. Jeg hadde så vondt at jeg klarte ikke å snakke med dem.

Vi dro til rissa, og etter å ha klemt litt på magen og i siden der jeg hadde vondt, tatt noen prøver av urin og og stukket fingeren min to ganger så kom legen fram til at jeg måtte på sykehuset og ringte etter ambulanse. Han var nesten sikker på at det var nyrestein. Før jeg dro fra legekontoret prøvde ambulansefolka å sette inn "venflon"(..skrives det sånn??) i handa mi, men sidenen jeg har lite synlige årer som i tillegg ruller unna, så gikk det dårlig. Etter å ha rotet litt inni handa ga de det opp, heldigvis, for det der gjorde jo vondt, og jeg fikk to sprøyter i stedet. Ei for smertene...i rumpa... og ei for kvalmen i låret...

Kjente virkningen av sprøytene da vi kom på ferja, og Håvar kom på. Han hadde kjørt til ferja selv. Litt greit å ha bilen stående der, men ville ha han med meg i ambulansen resten av turen. Da vi kjørte av ferja så var kvalmen borte og smertene hadde lettet såppass at jeg klarte å sovne, det var utrolig godt. Håvar duppa av litt han og. Vi hadde begge vært oppe siden 3 på natta og var rimelig trøtte og slitne.

Rundt halv åtte var vi vel inne på mottaktet på akutten på sykehuset, og hadde fått et rom og en seng hvor vi skulle være et par timer mens det ble tatt en del prøver og stilt masse spørsmål. Her ble det tatt enda en urinprøve, det ble satt inn "venflon", det ble tappet blod, da de endelig fant noen årer å tappe fra, jeg fikk en finger i rompa, magen ble klemt på av sikkert tre-fire forsjellige sykepleiere og leger, de klemte på vodte mitt og, som nå var ganske overkommelig i forhold til det var på natta... I tillegg spurte de mye, lyttet på lunger og hjertet, banket litt på ryggen og magen, og fant ut at jeg har en bi lyd på hjertet. Det var en sånn bi lyd som var helt harmløs mente de, som kommer av graviditeten og det at jeg har en del ekstra blod i kroppen nå. Ikke noe farlig for hverken meg eller baby. :) Jeg spurte om dette kunne være grunnen til at jeg hadde hatt hjertebank og alt det der, og det kunne det være...etter å ha snakka litt om det måtte de lytte enda mer, og ta en ny ekg.. fikk dem til å ta nye stoffskifteprøver og, for det skulle jeg jo egentlig innom rissa å gjøre på mandag... Da de hørte at jeg har høyt stoffskifte ble det undersøkelser av hals og nakke...det er visst ganske vanlig å ha forstørret skjoldbruskkjertel når man har det...hun sa ingenting om at hun kjente noe til det, så satser på at det kjentes bra ut...Dette får jeg uansett vite mer om til legen i morgen, forhåpentligvis.

Hvor var vi nå...Jo.. Etter de var ferdige der på mottaket så ble jeg sendt på en ultralyd for å undersøke nyrer og urinveiene. Dette var ikke den beste måten å undersøke meg på, siden det kunne være vanskelig å se noe, men siden jeg er gravid ville de ikke sende meg på røntgen, så da ble det sånn... Jeg fikk ligge i senga og ble kjørt rundt fra den ene avdelinga til den andre... Føltes litt dramatisk å ligge der, men jaja...det var jo ikke akkurat sånn at jeg var i form til å løpe rundt der selv heller..
På ultralyden fant de ikke mye...det eneste de fant var ei nyre som er litt forstørret, noe som jeg forsto var ganske vanlig under svangerskap, men som egentlig ikke skulle ha utløst så sterke smerter. Det kunne iallefall ikke se noen nyrestein...
Derifra ble jeg kjørt...i sengen...av en portier...opp til observasjonsposten. Her ble det fort litt roligere og det ble litt venting.

Det kom inn en lege og informerte litt om hva de hadde funnet i blodprøver og på ultralyden. Jeg hadde en liiten infeksjon i kroppen, så de skulle ta nye blodprøver (GRØSS) om et par timer for å se om verdiene var på vei ned. Det var også her jeg fikk beskjed om at den ene nyra mi er litt forstørra. De mente det at om de ikke fant noe annet, så ville de nokk konkludere med at dette var grunnen til smertene mine. Her fikk jeg to paracet og. Det var det eneste jeg fikk av smertestillende siden jeg er gravid, og det glasset med vann jeg fikk til var det eneste jeg fikk drikke og spise på hele dagen. Jeg måtte faste...
Etter dette klarte både jeg, og Håvar som kom krypende opp i senga mi, å sovne en halvtimes tid. Nå hadde vi vært på sykehuset i nesten fire timer, og jeg var rimelig sliten av alle undersøkelsene, og av vondtet, og av å gå på do til stadighet...noe var jo galt m urinsystemet eller nyrene eller whatever, og selv om det ikke var vondt å tisse så var det veldig ubehagelig der ellers. Og flinke Håvar min som bare satt der og var der hele tiden og holdt meg i handa hvis jeg trenge det, uten å mukke, enda hvor trøtt og sliten han også var. Han hadde jo kommet hjem fra Selbu på søndagen og var da rimelig redusert fra før, åsså fikk han ikke sov mer enn et par timer før jeg fikk vondt å vekte han..

Klokka tolv hadde vi våknet igjen og visste at det kom noen for å ta nye blodprøver av meg. Det kom først en å begynte å lete etter en åre å tappe fra, men han ga opp og hente ei dame om visstnokk var mer rutinert. Etter litt om og men fikk de den jævla nåla inn i ei åre på håndflata, og de fikk omsider fylt opp to glass... Ikke bare har jeg vanskelige årer, men når de først treffer ei så er det bare så vidt det pipler ut og ned i glasset....
Nå var jeg utrolig trøtt og sliten, hadde trengt maange timer til med søvn, i tillegg begynte det å gjøre ganske vondt igjen, og med den stikkinga i handa, den ubehagelige "venflon" i den andre handa og det at jeg ikke visste noen ting annet enn at det ventet enda timer med venting og undersøkelser og enda mer venting, gjorde at tårene kom... Kall meg gjerne pysete, men da var jeg lei, og jeg ville hjem.

Halv ett hadde vi time på svangerskapspoliklinikken, fordi jeg skulle på en gynekologisk undersøkelse, så vi ble guidet dit, og satte oss da for å vente der. Og der satt vi...i nesten halvannen time før noen ropte oss opp... da kom vi inn til ei jordmor som ikke visste noe om min situasjon, eller hvorfor jeg var der, og som trodde jeg hadde time der den dagen til vanlig svangerskapskontroll... Jeg var sliten og møkk lei av å vente å ble nå ganske fortvilet egentlig over at hun ikke hadde peiling på hvorfor jeg var der..så da var det bare å begynne å forklare igjen. Ny urinprøve her så klart, og så fikk jeg en vanlig svangerskapskontroll med på kjøpet da... Vi hørte på hjertelyden til jenta vår og da kom jo selvfølgelig smilet fram et øyeblikk. Det gjorde utrolig godt kjente jeg. Hun var veldig aktiv under undersøkelsen der også, som hun hadde vært hele dagen. Etter undersøkelsen her ble vi vist til en nytt venterom for å vente på en lege. På venterommet ble vi sittende ganske lenge mens folk kom og gikk... Da vi omsider kom inn til lege viste det seg at også denne legen hadde null peiling på hva jeg gjorde der. Informasjonen hun hadde fått var at jeg hadde time der den dagen, og hva hun trodde jeg skulle til henne, det aner jeg ikke. Det ble ikke noen g.u. iallfall, men hun kjente litt på magen og der jeg hadde vondt, og sa at det kan ha vært en liten nyrestein som allerede var kommet ut før de startet undersøkelsene, og at det nå var sårt og ømt i nyra og i urinveiene.. Hun sendte oss også på ultralyd bare for å se med egne øyne at pia vår hadde det bra. Der kom vi inn nesten med en gang, og det var kjempefint å se henne igjen. De tok vekstmålinger av henne og alt var normalt. Hun er frisk og fin. <3

Etter ultralyden ble vi sendt opp til observasjon igjen. her måtte jeg ta urinprøve nr 5 for dagen. Og jeg fikk endelig begynne å drikke igjen. Fikk beskjed om at en lege ville komme om ikke så lenge for å snakke med meg, for å se hvordan smertene var, og for å få høre om det ar mer de ville gjøre annet enn å vente å se. Håvar og jeg sovnet, og sov nokk i halvannen time ca. Da va det enda ikke kommet noen lege. Jeg gikk ut for å høre om det kom noen snart, jeg ville hjem, og det så snart som mulig.. Rommet jeg lå på var ikke særlig trivelig, og toalettet jeg måtte bruke var fryktlig heslig! :(:( De sa han skulle komme innom når han var ferdig med runden sin. Jeg fikk mer paracet, og siden smertene var blitt verre igjen mens jeg sov så sa de at jeg sansynligvis måtte bli der over natta....det var kanskje det værste de kunne ha sagt til meg akkurat da, så jeg begynte å grine..igjen... Etter å ha venta ei stund, å når klokka var rund halv sju kanskje, så kom det en lege... Nå klarer jeg faktisk overhode ikke å huske hva det var han sa, men samtalen endte i at han mente at jeg nokk kunne få dra hjem, og jeg fikk ENDELIIIIIIIIG!!!!!!!!! spise!!! :D Jeg fikk en kalkunpanett og noen poteter som var igjen etter middagen. Det var utrolig godt å kunne spise igjen. Mens jeg spiste kom legen inn igjen sammen med en annen lege som forklarte ganske kort og greit at de hadde kommet fram til at babyen som vokste og pressa på organene mine, og bl.a den forstørra nyra var grunnen til smertene. de kunne sette inn no greier som lettet på trykket på nyra, men det mente han kom til å gi meg mer problmer enn det jeg hadde nå, så det anbefalte han ikke. Infeksjonen i kroppen hadde gått ned og var så liten at det sansynligvis ikke hadde mye med dette å gjøre.. Jeg måtte ta en siste urinprøve som de av en eller anen grunn skulle dyrke?? heh.... så kunne jeg få dra hjem. :D:D:D Jeg var så utrolig glad da!!! I det han skulle til å gå så spurte jeg om han ikke hadde tenkt å sykmelde meg...jeg mener at det kanskje var ganske naturlig i og med at jeg fortsatt hadde smerter, og var rimelig sliten i kroppen etter den runden på sykehuset hele dagen... "tja...trenger du det da?" var svaret jeg fikk.....????? WHAT?? tenkte jeg... Jeg fikk masa til meg sykemelding fram til imorgen, siden jeg skal til fastlegen min da, så får vi se hva han sier... Jeg fikk etter en halvtimes tid sykemeldinga mi, og tatt ut "venflon"... *herlig*! Så dro vi hjem! :)
**************************************

Idag har faktisk hittill vært den værste dagen etter at jeg kom hjem fra sykehuset, og jeg har ingen planer om å gå på jobb igjen før dette er heelt borte!! Jeg er så redd for at det skal bli værre igjen og jeg må inn enda en runde på sykehuset...

De siste dagene har gått greit...jeg har hatt vondt innimellom, og kroppen kjennes mørbanka ut. Hjertebanken jeg hadde fra før har ikke blitt noe bedre for å si det mildt, og bare det å stå rett opp og ned kan tidvis få svetten til å renne... Kjente i går kveld etter at gjestene dro at det nokk var litt vell ambisiøst å gjennomføre det partyet som var planlagt for en uke siden, selv om jeg mener jeg tok det med ro. Fikk hjelp av Håvar og alt var gjort veldig lettvint, men etter alle hadde dratt kjente jeg at smertene kom tilbake igjen, og selv om jeg tok paracet ble det ikke helt borte. Våkna igjen flere ganger inatt med vondt, lå våken ganske mye, men jeg ville ikke ta mer paracet, for jeg ville ikke overskride den anbefalte døgndosen..jeg var ganske redd og..som jeg skrev tidligere så vil jeg IKKE tilbake på sykehuset igjen, så jeg bare håper på at det ikke blir værre nå, så får jeg høre med legen imorgen hva han mener jeg bør gjøre med det. Fikk etter hvert sove igjen.. Da jeg våkna i halv ti tida kunne jeg endelig ta mer paracet, men jeg kjenner fremdeles på det...

Jeg tror jeg må sette meg ned og skrive en list for å ha med til legen, for å huske alt jeg vil ta opp med han...

Bortsett fra dette så er det hærlig med SOOOOOL :D Selv om det er litt for varmt til meg egentlig...
De fire små er blitt utrolig tøffe i tryne, og selv om det er utrolig morsom å se på dem, så kjenner jeg at det går an å bli sliten av den konstante romsteringa over alt, hele tiden :p

Litt lystigere blogging neste gang kanskje? :)