Sjølskryt!! ;)

Responsen på mitt nye og bedre liv har ikke uteblitt! :)

Jeg fikk en melding på facebook fra mitt kjære søskenbarn Siv Kristin for et par uker siden, som jeg satte veldig pris på, og som jeg har fått låv til å dele med dere! :)
På kav inntrøndersk her da:

"Æ e mæktig imponert over dæ ass :D Kjempespennende å fæli me dæ, og engasjementet rundt maten. Æ må bære sei at æ har alljer i verden klart å vør så streng me mæ sjøl, fortsætt sånn!!!! Samtidig som det gjør godt for dæ sjøl så e du ikke minst en STOR inspirasjon te annja fælk som og fæli me kess det går! Æ e sekker på at du e me å hellj motivasjon te fleir opp :) Ikke gi opp på tunge daga, heller ta det som en utfordring, og belønn dæ sjøl me mestringsfølelse :D (Det e en my likar belønning, og du får my meir ut av det innj av sjokolade og potetgull!!) Kanj trøst dæ me at suget etter godis og sålles gir sæ ganske fort :D GO FOR IT!!! ♥ ♥ "

Det er klart jeg setter pris på sånn respons! :) Legger også ut svaret mitt her, så klart da på kav trøndersk:

"TAKKTAKKTAKK! :)
E superstolt av mæ sjøl, å m dæm her resultaten så e d ikke vanskelig å fortsett. Det utrulige e at på vanskelige daga, så e itj d et alternativ i haue mett å spis nå som helst ainna enn lavkarbo. :) Omstillinga syns æ sett i heile kroppen allerede, å det e godt gjort! :) Hadd aldri trudd at det skull gå så fort. :)

Kjæmpearti at du syns d e arti å læs d æ skriv, å æ har allerede fått tilbakemelding om at d æ skriv e t jølp for andre, å d jær mæ så gla! :)
D tøffaste m hele bloggen e å faktisk publiser dt...æ vurdert d læng om æ skull opprætt blogg eller ikke, fordi, som du kanskje kainn ferstå, så ha d ailler vårre lett å snakka om herre...Det vanskeligste va tanken på at folk æ kjenne kom t å læs det...veit itj koffer, men d e leksom så vældi privat...dæffer e æ så gla for at d e t jølp, når æ endelig torsa å jær det. :)

Vil bare slæng m her at godterisuget e LOOOONG GONE! ;) Va bortevækk ætter et par daga det, da værste karboavrusninga va færdig! ;)"

Samtalen fortsatte, men det var dette jeg ville dele med dere! :)
Først og fremst fordi jeg liker å skryte av meg selv, og aller mest når andre gjør det!! Hehe, neida! :P joda...jaja! :p Iallfall, svaret mitt ble plutselig viktig for meg å dele også, fordi det sier litt om at dette faktisk ikke er så lett som det kan virke som...det å dele en så personlig bit av livet mitt med...alle egentlig...

Jeg har også fått kommentarer fra kolleger og kunder! :) Spesielt en kollega er flink til å kommentere! Han har ved et par anledninger ledd litt sånn oppgitt, går det an liksom? "Du krymper jo for hvert minutt som går", og "Du har nesten blitt litt sånn...ugjenkjennelig? Nei..ikke det kanskje, men...janei du har iallfall forandra deg mye ja!"

Kunder har sagt:
"Ja...kjenner jeg deg da? Neeei..." så forklarer jeg hve jeg er, "Ja, nå ser jeg hvem du er...men du var så ulik deg...jeg tror du må ha....eh...slanka dag litt??"
En annen kunde:
"Hvor har det blitt av deg da??" Hæ?? sier jeg og forstår ingenting, jeg står jo her liksom...!! "ja, du har forandra deg sånn...liksom" ;) Han sa ikke noe, men viste med hendene hva han mente...at jeg hadde krympa. :)
Også en tredje kunde og treningskompis jeg så bare to uker tidligere: "Jøss...nå har du krympa ja gitt!!" :)

Reaksjonene lar som dere ser ikke vente på seg. Det går fort i svingene, og det blir faktisk lagt merke til, selv om jeg ikke ser det så godt selv enda! :) (Annet enn at jeg kjenner det på klærne da.)

Alle jeg prater med om dette synes det virker så fryktelig vanskelig, og at jeg er så fryktlig streng med meg selv....jeg blir faktisk litt sånn...tja...oppgitt kanskje?? Når folk sier sånnt... Dette er kanskje det beste som har hendt meg, og jeg er ikke streng med meg selv i det hele tatt...jeg savner ikke potet...jeg savner ikke ris eller pasta...ja, faktisk, jeg som var pastadronninga!! Jeg kunne LEVD på pasta!! HELT seriøst, og jeg forstår alle som sier til meg "jeg kunne ALDRI greid det", men det er faktisk ikke et problem...jeg har ikke tenkt på ris og pasta siden jeg starta...det er nokk et resultat av at jeg ikke har søtsug og ikke har trang til å småspise hele tiden, som jeg hadde før...har ikke trang til å spise karbo i det hele tatt...det eneste jeg savner er brødskive, ikke fordi jeg har så ille lyst på det, men fordi det er praktisk og lettvint på morran! Og frukt...jeg savner eple da... Fordi det er godt!
SÅ, når jeg ikke tenker på det lenger, da er jeg ikke streng da...og når det gjelder snop...jeg synes med hånda på hjertet at bacongull er like godt som potetgull, inger forsakelse her over hodet...unner meg det med god samvittighet. Jeg er nokk heldig som liker det så godt! :)

Og sjokolade?? Oh yes, det spiser jeg ja! Sjokoladeprinsen min! 4 karbo på hele plata på 50g....INGEN forsakelse her heller...??? WHAT?? Nei..jeg er ikke streng! Her er jeg nokk også ganske heldig, for jeg tåler faktisk å spise den sjokoladen med sukkeralkoholer (søtningsstoff), uten at kroppen er ute av ketosen etterpå, mens andre ikke gjør det...
Greit, det er ikke akkurat 200 g med sjokolade og velte seg i her, men herregud, jeg har ikke lyst på mer etter den plata...helt seriøst! :)

BRUS??? Jeg drikker cola zero jeg! Jeg liker faktisk den colaen mye bedre enn vanlig cola med sukker i, for jeg har drukker sukkerfri brus i så mange år nå.. Kan også drikke pepsi max...sprit zero, og et par andre varianter, men jeg er ganske ensformig når det kommer til brusen... SÅ var det det der med at jeg sa at jeg skulle prøve å trappe ned da.... Jeg greide det ikke sist, og er ikke helt klar for å love det på nytt igjen i dag... :S Jeg vurderte om det kunne være grunnen til stagnasjon av vekta, men er nå overbevist om at det var vinen, så nå tar jeg det ikke så hardt....

Ellers? Jeg kan steke maten min i så mye smør og olje jeg vil, jeg kan drukne den i fløte, spise krem på desserten, spise hva slags kjøtt og fisk som helst, og masse grønnsaker! Det beste er faktisk hvor mye bedre mye av maten smaker når man tar seg tid til å lage maten fra bunnen av! Det er jo triks nr 1 for å unngå mye av karbene..drit i posemat!
Det er så mye god mat hvis man bare gidder å sette seg inn i hva dette faktisk handler om...jeg er ikke lei, ser ikke for meg at jeg kommer til å bli lei snart heller...jeg er hekta på fettrik mat, og har ingen intensjoner om å legge om til høykarbo igjen! Hva som skjer i framtida kan jeg selvfølgelig ikke garantere for, men dette er det jeg føler her og nå! :)
Jeg forsaker ingenting, jeg koser meg med mat hver dag, åh, så mye deilig mat! Dette er ikke tøft, og jeg er ikke ufattelig streng mot meg selv!

4 uker inn i mitt nye liv, og jeg JEG ELSKER DETTE LAVKARBO-LIVET!

En liten apropos her: har sett film i kveld: From Paris with Love! Høres ut som en romantisk komedie, men den er en råtøff actoin!! ANBEFALES!!!! Travolta var driiitrå i denne filmen! Dessuten var han kjekkasen fra Tudors med her, i hovedrollen! Jonathan Ryhs Meyers! Ja, han som er King Henry! :)
Filmen har samme ressigør som "Taken"..sett den? Hvis ikke anbefales den også, STERKT! ;)

Jeg har etterhvert fått mer sansen for Action..før var det bare komedier, romantiske sådan...nå er de for forutsigbare, og det blir litt kjedelig...