Mammahjertet..

I dag er mammahjertet litt tungt...
Lille er ikke i form..hun er sliten og jeg er sliten.
Det endte med at jeg måtte felle noen frustrert og sliten-tårer i armene til min kjære nå i kveld..det gjorde godt.
Sara har vært i dårlig form i over en uke nå...starta med feber i forrige uke, og kraftig forkjølelse...det jeg trodde var reaksjon på vaksinen kan ha vært nettopp det, men i tillegg til at hun faktisk ble ordentlig syk.

I tillegg til å være syk og sliten liten bebis, så har hun begynt med raseri-anfall. Da snakker vi "hele-min-verden-raser-sammen-anfall"...Disse starta da jeg var hjemme med henne på torsdag.. Hele helga har vi hatt regelmessige "anfall" av sinne, jevnt fordelt utover dagene...og nettene. Hun har ALDRI vært sånn før, så til å begynne med ble jeg faktisk litt bekymra. Mammahjertet har det ikke godt når lille hylskriker tre kvarter i strekk, når man prøver ALT og ingenting hjelper. Vil ikke holdes, vil ikke bysses, vil ikke synges for, vil ikke trøstes, vil ikke ligge alene på gulvet å rase, vil ikke se tv, vil ikke høre musikk, vil ikke spise, vil ikke drikke, vil ikke sove, vil ikke være våken, vil ikke ligge i vogna, vil ikke ligge i senga, vil ikke, vil ikke, vil ikke!! Oppgittheten kommer sivende da altså... Disse raseri-anfallene trigges av små ting som å miste noe hun holder i gulvet...f.eks. smokken sin..thats it.

Der har dere grunnen til at jeg brått slutta å blogge igjen...overskudd, hva er det? Jeg kjenner nesten klumpen i halsen bare av å tenke på alt dette...det er så vondt å høre på henne skrike som hun gjør, det er nesten som å miste pusten, og med så mye vondt som jeg da får gjennom en lang dag og kveld, blir jeg helt kake.. Frustrasjonen er en annen ting som tar på...HVA skal jeg gjøre? Hvorfor er det INGENTING som hjelper?? Hva er det som skjer? Skal det bli sånn? Er det sånn hun har blitt, eller er det bare fordi hun er syk? Har hun egentlig vondt? Det er den vondeste tanken som ALLTID lurer seg med...hva om hun faktisk ha vondt da?

Nå i kveld la hun seg til vanlig tid, halv sju. Hun starta med en gang å protestere...vi var inne mange ganger, prøvde å la henne rase, prøvde å trøste...ingenting hjalp...til slutt ble hun vel bare sliten, så hun sovna likevel...så lenge det vara. Har hatt tre eller fire runder med det der nå i kveld. Tror klokka var rundt halv ti da det ble stille sist, og siden har hun sovet.

I morgen skal vi være hjemme igjen. Dagen i barnehagen i dag hadde vært slitsom for lille...hun er veldig tander og tåler ikke at noen av de andre ongene nærmer seg, og det er litt vanskelig å unngå med 12 unger løpende rundt...hun har det nokk best hjemme når hun har det sånn. Får bare håpe at en dag til hjemme hjelper litt på formen og humøret...men jeg må si jeg er spent. Skal finne senga nå, så får jeg bare krysse fingrene for at lille sover godt i natt, så vi har litt overskudd til å møte morgendagens utfordringer...

Hjertesukk fra sliten mamma.
God natt!