Gråt...

Jeg mener jeg skrev ett innlegg her i går, men det er blitt borte..? Helt borte...
Hm...
Det har vært noe galt med blogger.com i dag og da, så kan være det..

Iallfall, jeg har vært hjemme fra jobb i to dager nå. Hjertebanken er tilbake, og jeg er fortvilet...Jeg er VELDIG sliten, tåler fryktlig lite og gråter en del... Jeg greier nesten ikke å prate om dette uten å ta til tårene... Jeg er så fortvilet over at det kom tilbake dette svangerskapet også, at jeg kan ikke få sagt det. Hva nå da? Jeg greier jo ikke å være på jobb når det står på som værst, det kommer og går plutselig, og slår meg helt ut....Det kan vare 5 minutter, eller som denne gangen to døgn så langt... Er det mulig... Det har kommet og gått i disse to døgnene også da...det var værre i går, midt på dagen i dag var det så godt som helt borte, men nå har det kommet sigende igjen...

Jordmor sa jeg måtte ringe legen, og det har jeg noget motvillig gjort. Jeg bestilte time til fastlegen min, og selv om jeg må vente til 27. juni, så venter jeg heller til han er ledig, enn å måtte gå til en ny turnuslege nå, som helt sikkert ikke tror annet enn at jeg er lat, og bare vil ha fri, og som tror at jeg tror at graviditet er en sykdom... jeg ser overhodet ingen råd for for å gå igjennom den prosessen der en gang til...man føler seg så liten og maktesløs når man føler at man ikke blir hørt og trodd...jeg kjenner håpløsheten kommer sigende bare ved tanken...Det er nok her alle tårene kommer inn...oppgitthet og håpløshet!

Saken er jo at de ikke kan hjelpe meg uansett, så om jeg venter litt så spiller ikke det noen rolle...jeg kommer ikke til å ha hjertebank når jeg er på legekontoret likevel, det vil ikke være noen vits i å ta noen EKG, det kan jeg lover både dere og dem, og det er det som er så sinnsykt fortærende... På ett vis så kan jeg jo forstå at de ikke tror meg og, for de har jo ikke en eneste gang kunnet påvise at det finnes noen som helst uregelmessighet i mitt blodtrykk eller puls...Likevel er det iallfall EN lege som tror meg, og som tar meg på alvor, så da venter jeg på han! Han vet om det fra forrige gang, så jeg slipper å prøve å overbevise om at dette er utrolig slitsomt og faktisk ganske lammende!

Sånn bortsett fra det har jeg ikke så mye å si akkurat i dag...jeg skal prøve meg på jobb i morgen, går det bra så blir det kanskje ett litt mer lysbetont blogginnlegg i morgen kveld! :p

God kveld!