Nå sitter jeg her...pakker innpå med godsaker. Åh, det er så godt!! Innimellom er det sååå deiling å ta helt fri fra tanker om strengt kosthold og hva jeg burdeburde...
Dagen i dag har vært litt tung helt fra starten av uten at jeg helt kan sette fingeren på hvorfor. Jeg fikk jo sove lenge i dag, men på ett eller annet vis så sitter jeg alltid igjen med en følelse av at de dagene jeg for en gangs skyld kan sove utpå føles mye tyngre enn alle andre. Jeg er mye trøttere gjennom hele dagen (helt utrolig at det er mulig), får hodepine, kroppen føles doven og humøret er deretter. :S Jeg synes det er helt fantastisk deilig å høre lille våkne, for så å tenke at i dag er det Håvar sin tur, og kjenne at jeg bare kan soooovne igjen...men det virker som at det stopper å være godt der...sjønner det overhode IKKE! Og liker det lite.
I dag kom det to menn hit med en lastebil da vi nettopp hadde lagt Sara ute for en dupp, og de begynte å demontere stillaset som har stått rundt huset vårt den sist uka mens det ble lagt tak her. Jeg kjente først at jeg ble drit sur og forbanna. Hva i helvetet kom de her på en lørdag å gjorde sånne ting for? Nå var det INGEN her i går, taket var ferdig da, de kunne da for faen ha tatt det ned da? Mens vi var på jobb osv.. For det andre så passa jo tidspunktet ENDA dårligere pga duppen til lillemor, og det bråket da de holdt på gjorde at jeg kvapp til flere ganger, og jeg kjente sinnet bygget seg opp dess mer de bråkte. Det endte opp med at jeg sto på badet og bannet for meg selv mens tårene trillet. Cruella Hormonella har virkelig vært på plass i dag. Jeg gikk ut en tur for å sjekke om lille i det hele tatt hadde vunnet og sovne før bråket starta, og litt for å demonstrere, men hun sov godt, heldigvis. Jeg sendte dem noen stygge blikk på vei inn...stakkar. Følte seg sikkert veldig velkomne, og de som sikkert bare gjorde som de hadde fått beskjed om. :(
Da jeg stod på badet for å ordne meg til jobb litt etterpå, fortsatt ganske forbanna og sutrete, så spurte jeg Håvar om jeg kunne ta bilen til jobb, men han ville gjerne ha den i dag, han tenkte at de kanskje skule kjøre seg en tur bort etter duppen osv. Den andre bilen vår driver å lader ut seg selv og må stå med strøm på batteriet konstant hvis vi vil at den skal starte når vi finner det for godt at den skal brukes. Den hadde ikke stått med strøm nå, så det betydde at jeg ikke kom til å få start på den nå, og om vi lurte det til med startkabler kom jeg ikke til å få start når jeg skulle hjem fra jobb igjen.. Jeg kjente det begynte å koke igjen... "Kan du ikke sykle da?" spurte Håvar forsiktig. Hehe. Åh, jeg ble så sur!! Jeg tenkte litt på det og endte opp med å strigrine igjen av sinne... Huff! For det første begynte det å bli veldig knapt med tid da, hvis jeg skulle SYKLE, for det andre var det gooovarmt ute, og jeg kom til å forgå av varme på tur til jobb i steiksola, for det tredje er sykelsetet JÆVLIG, for det fjerde hadde jeg overhode ikke LYST til å sykle! Kondisen sucks, jeg hadde en enkstra dårlig dag allerede, dette gjorde det MYE værre. Men greit, jeg skulle faen meg sykle jeg! Jeg måtte skifte igjen for å ikke svette ut arbeidsklærne, pakke vesketingene mine i en sekk, fikse litt vann, lete over alt etter lommebok og mobil som vanlig, og tiden gikk litt vel fort. Jeg innså at jeg kom til å komme hesblesende, svett og oppkavet på jobb akkurat litt for seint... Jeg skjønte jo at det var hormoner i full sving her, så jeg sa minst mulig til Håvar mens dette stod på for å spare oss begge. Unødvendig å krangle over noe som jeg visste bare var teit! Vel, Håvar skjønte uansett hva som stod på og bad meg bare ta bilen. Jeg prøvde jo å nekte ett par ganger for å være egen så klart, men det endte med at jeg kjørte til jobb. Jeg var selvfølgelig ikke ferdig med å grine enda da, så jeg grein hele veien til jobb, fikk tatt meg sammen da jeg kom frem, sminka meg på nytt, og så var jeg ferdig med grininga for i dag.
TAKK for at jeg fikk kjøre bilen til jobb idag kjære, og unnskyld for at jeg tidvis er SVÆRT overfølsom, hormonell, ustabil og krevende. Elsker deg!!
Dagen på jobb gikk forholdsvis greit. Humøret kom seg betraktelig, men det kom snikende en hodepine som jeg måtte ta knekken på her hjemme i kveldinga med litt paracet. Værste jeg har kjent på lenge. :(
Sara og jeg spiste pizza til middags/kvelds. Nammis! :) Håvar er ute på turne med gutta, så vi måtte kose oss litt ekstra vi også. :) Og siden jeg har gått og syntes synd på meg selv mesteparten av dagen så følte jeg for å trøstespise meg ut av det.
Hurra for sjokolade!!!
Nå skal jeg ut å male siste strøk på senga til Sara. Mangler bare ett strøk på halve senga nå, så er den ferdig! I morgen vil den muligens bli tatt i bruk.
Spennende! :)
Vi snakkes!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar