Lørdagskvelden er gull!

Sara sover, Håvar er på turne med gutta, og jeg sitter her med lørdagsgodt og slapper av alene. Herlig!

Jeg har vært monstersliten de siste dagene. Så sliten at jeg tidvis har følt at det eneste som har holdt meg oppreist er rein vilje.. Har vært helt tom. Alle muskler har dirret av utmattelse når jeg har lagt meg nedpå. Grått for ingenting, det gjør jeg forresten enda, er ikke helt back in bissniss, men det er bedre. Tror nok det er slitsomt nokk å være hjemme med syk to-åring når man er 30 uker på vei, uten at man skal slite med bekkeløsning og hjertebank i tillegg. Bekkenet blir bare verre for hver dag som går, og bare det å snu seg i senga eller å komme seg opp fra en stol eller en sofa kan være både fryktelig vondt og slitsomt...nevnte jeg at magen er blitt alt for stor og bare er i veien? Jeg synes jeg klemmer den stakkars magen hele tiden. Ikke godt. Jeg føler jeg har mista litt "piffen"...Jeg føler ikke at jeg er meg selv akkurat nå...bare en skygge..en hormonell skygge. Ingen gnist...jeg orker ingenting...Innimellom lurer jeg på hvordan jeg skal komme meg gjennom de siste ti ukene...Det fremstår for meg som en hel evighet akkurat nå... Jeg har konkludert med at kroppen min ikke liker å være gravid. Jeg har nylig uttalt at det kan godt være jeg ønsker meg flere barn om noen år, men det hender ikke at denne kroppen bærer det fram!! Da får vi finne andre måter å få det barnet på. Det finnes mange barn her i Norge som trenger nye hjem, og kanskje vi kan hjelpe ett slikt barn i stedet? Tiden vil vise...

Beklager at jeg sutrer så fælt, men jeg har virkelig ikke hatt det bra den siste uka, og det er litt terapi i å få skrevet ned tanker og følelser og å kunne dele det med dere.

I går måtte Håvar bli hjemme, jeg forlangte å få dra på jobb, bare for å få komme meg ut av huset og se andre mennesker. Det var veldig godt. :) (Bare ikke for bekkenet.) Da jeg kom hjem fra jobb la jeg merke til at Sara var DEKT med røde prikker. Trodde først at det var vannkopper, men siden det ikke har begynt å klø enda, og siden det ikke har blitt til blemmer så har vi konkludert med at det må være 4. barnesykdom. Hun har vært i finfin form i dag, så sykdomsforløpet stemmer jo.. Høy feber i ca tre dager før utslett. Selv om hun virka feberfri på dagtid så var jo feberen nærmere 40 alle tre kveldene.

Formen min ER bedre i dag. Det har hjulpet litt å få sove lenge, og å komme seg ut av huset igjen i dag, og ikke minst så hjelper det ca 1000 at Saralille er i bedre form. Når hun er seg selv så er ingenting bedre. Jeg blir så påvirket av Sara sitt humør. Hvis hun er sutrete, slapp og gråter mye, ja, da er jeg akkurat lik. Jeg driver å sutrer fordi hun alltid er så mye mer selvstendig og i godt humør når hun er alene med pappan sin, men jeg kan jo egentlig forstå hvorfor. :p Hvis vi blir like mye påvirket av hverandre så kan det fort bli en ond sirkel der ser jeg....

Siden formen til Sara var så fin i dag så tok vi henne med oss på Martna i Rissa, til tross for regnvær og røde prikker, og frisk luft gjorde godt. Sara trives jo uansett hva vi gjør utendørs, så hun var bare lykkelig. :) <3
Selv om jeg hadde ett totalt sammenbrudd og tutgrein over gudene vet hva, rett før vi dro (og Håvar var overbevist om at det var best at jeg ble hjemme...han mente det godt da, han kunne ta med seg Sara så jeg fikk hvile), og selv om den lille turen i den 500 m lange gata i Rissa ble for mye for bekkenet mitt, så var nok den turen ute blant folk og frisk luft en vidunderkur likevel. Har vært mer opplagt i kveld enn på lenge.

Nå får vi bare håpe at prikkene til Sara forsvinner fort så hun kan tilbake i barnehagen allerede på mandag eller tirsdag, så jeg kan dra på jobb som vanlig, og ellers bruke fridagene mine til det de var ment for, nemlig å slappe av!!!

I forhold til jobben så fikk jeg det som jeg ønsket. Jeg har to faste dager i uka hvor jeg jobber fire timer, tre dager fri, i tillegg slipper jeg nå å jobbe flere lørdager og søndager. Jeg har ikke egentlig fått testet ordentlig hvordan dette føles på kroppen da, siden Sara ble syk, så vi får se. Satser på å holde ut noen uker fram til neste legetime i midten av september om ikke annet. :)

Nå er det blitt seint, jeg er hoven i hender og føtter, bekkenet har fullstendig stivnet så da jeg gikk på do i sted trengte jeg nesten stokk, jeg svetter selvfølgelig og jeg har spist alt for mye sjokolade, så det er på tide å finne senga. Det er jo min tur til å stå opp med lille i morgen også...enda en grunn. :)

Til dere som orker å lese innlegg opp og innlegg ned om hvor fælt jeg har hatt det i det siste, og fortsatt ikke er lei: I love you! Det blir nok bedre dager å blogge om når som helst nå! ;)

Har tatt noen magebilder igjen i dag, så dere skal få se når jeg får lagt de over på pc'en. Låner mammas speilrefleks vet dere. :) Det er forresten ganske crazy hvordan "fotografen" dukker opp i en når man har en sånn en i hendene...30 bilder av at Sara sitter på gulvet i den nye parkdressen sin? Lett!! Artig! ;)

God natt!