Og hvordan gikk det..??

Vel..det gikk ikke akkurat kjempebra, for å si det sånn!

Det gikk fint en stund da. Emil Andreas sov da Sara Victoria våknet, så han fikk ligge i senga si mens jeg stod opp med snuppa, stelte henne, slo på barne-tv og pakka henne inn i ett pledd. Morgenkos! :) Jeg lagde frokost til henne som jeg satte fram på kjøkkenet, så gikk jeg for å vekke lillebror. Han var trøtt og var ikke så interessert i å spise med en gang, så Sara Victoria ble med på badet for å ta morgenstellet på han. Hun liker å se på at jeg steller han. :) Alt gikk fint, helt til vi skulle gå fra badet. Jeg aner ikke hva som gikk galt, men det var da verden raste sammen rundt snuppa.

Lillebror begynte å bli sulten og urolig, og Sara Victoria lå på badegulvet og raste. Svett!! Jeg prøvde å prate med snuppa, prøvde å få henne til å høre på meg og finne en løsning. Jeg foreslo frokost, det var uinteressant, det var også barne-tv. Jeg sa at hun godt kunne få ligge på badet om hun ville det, så fikk hun komme på stua og se tv sammen med oss om hun ville, eller spise frokost om hun heller ville det. Nå måtte puppen fram! Under hele ammingen raste snuppa! Hun kom inn på stua etter hvert og la seg til på gulvet her. Lillebror tok seg ufattelig god tid, og jeg prøvde innimellom å roe furien på gulvet. Jeg gav opp til slutt (da må jeg innrømme jeg var både sint og frustrert...ikke en ideell sinnstilstand for å roe ett enda sintere og mer frustrert barn for å si det sånn) og innså at jeg måtte bare amme ferdig mens hun fortsatte å rase. Skulle jeg komme gjennom skallet der så måtte jeg ned på gulvet sammen med henne, og bort fra lillebror.

Da lillebror omsider sa seg ferdig med maten så var det Sara sin tur. Vi pratet litt, Sara gråt litt mer, hun ville og ville ikke og ville og ville ikke...begynner å bli kjent fakte dette nå. Det ble litt barne-tv i armkroken til mammaen, og så frokost. "Uheldigvis" våknet lillebror til mens vi var på kjøkkenet, og han kjente på det at han ikke var mett nok. Jeg forklarte Sara at hun kunne kose seg med maten, så skulle lillebror få litt mat igjen han også. Det var stille lenge på kjøkkenet, og prinsen ble fort forsynt denne gangen heldigvis. Da jeg kom ut på kjøkkenet igjen så ble det igjen bare tull! Da ville hun ha mat, og ville ikke ha mat...samme med melka. Jeg forstår at hun er frustrert og forvirret, og at det må føles sårt for henne å måtte dele meg, så derfor prøver jeg i det lengste å finne en løsning uten at jeg må være streng, og at det ender i gråt, men etter å ha gnagd om den brødskiva og den melka fram og tilbake utallige ganger, så føler jeg at nok må på en måte være nok også... Hun får beskjed om at nå er det siste sjanse til å faktisk spise opp og drikke, hvis hun da fortsatt nekter, så tar jeg det bort. Da er frokosten ferdig. Denne framgangsmåten har ikke "funka" foreløbig, men hun er iallfall forberedt, selv om hun blir RASENDE når jeg faktisk tar maten bort.

Etter litt mer raseri så fikk jeg pakka sekken til tuppa og kledd på lillebror og satt han i bilstolen. Lillebror på den ene hånden og furien under den andre, og ned i gangen med oss. Da roa hun seg heldigvis. Hun gikk rundt og sa at hun ikke ville i barnehagen, og fortsatte å si det helt til vi faktisk var der. Påkledning og bilturen gikk veldig bra, og da snuppa omsider var inne i barnehagen, og vi hadde fått av yttertøy, så løp hun inn til de andre ongene, og ropte et overlykkelig "HAAAADEEEEE" til meg med et stooort glis rundt munnen. NÅ var alt bra, og jeg kunne puste lettet ut over at om ikke annet så gikk da selve leveringen i barnehagen som en drøm! :)

Jeg får bare håpe at morgendagen går noe lettere... Det kan jo på en måte ikke bli så mye verre enn det vi fikk til i dag...

Lillebror våkna kl 01 og 04 i natt også, som natta før. I kveld derimot har jeg sittet med puppene ute i hele kveld, og legging kl 22 var utelukket, så han var i seng litt over halv tolv. Økekveld...nesten 5 timer i strekk, bare oppholdt av ett bad, en bæsjebleie og en og annen kortkort dupp. Det var en lettelse å kunne legge han ned nå i kveld og endelig kunne bevege meg litt fritt igjen...bli jo liksom litt lenket til sofaen på sånne kvelder. Jeg føler meg litt oppspist og tom nå.. Jeg bare krysser fingrene veldig mye for at det ikke starter på igjen i natt jeg...Jeg trenger søvn. Jeg trengte også litt mammatid etter denne dagen, så den siste timen her har vært deilig, men nå skal jeg finne senga før øynene mine tørker inn.

Snakkes! :)